|
-Vanskelig å endre på forholdene (010300). |
|
|
Hjelp meg å kritisere eller kritiser meg!
Tilbake til hovedsiden
Onsdag 26. mars, krigens 7. dag
260303 VG: ”SAVNET i Irak"
Èn savnet amerikaner får èn side. 300-500 drepte irakere får èn side
Den savnede er en kvinne, og VG trykker et stort bilde av henne, en smilende jente i bare ermer og jeans. Hun er menneskeliggjort, vi kan forstå det meningslause i krigen. På den foregående siden omtales 300 til 500 drepte irakere under tittelen ”Blodig slag i natt”. Av amerikansk-britiske militære kilder får vi får opplyst antall døde, samt beskyldninger om at irakiske soldater bryter Genève-konvensjonen og har verneutstyr som indikerer at de har kjemiske eller biologiske våpen. At amerikansk-britisk innrykning i Irak kanskje i utgangspunktet er i strid med folkeretten, betyr ikke noe lenger. Døde irakere er et tall, døde amerikanere er mennesker med familie og en historie.
I en kort sak ved siden av ”Blodig slag i natt”, beskrives situasjonen for sivilbefolkningen i et krigsherjet land på 177 ord, en fyldig notis.
Hvorfor er det en slik forskjell? Hvorfor får man inntrykk av at amerikanske liv fortjener mer plass enn irakiske? Hvorfor forsøker ikke VG å gjøre sine egne undersøkelser som kan dokumentere situasjonen til sivilbefolkningen, utover å snakke med Jan Egeland i Norge?
VG er, med sin ubalanserte framstilling, med å legitimere krigen som dreper og lemlester uskyldige, og hundrevis av soldater. Er det landets største avis sin rolle?
260303 Dagbladet: ”Kjemper mot vegg av sand”
Unådige Rumsfeld udiskutert
Rumsfeld siteres: ”De er ikke soldater, for de opptrer i sivil. De er terrorister, og bør behandles som terrorister.” Rumsfelds beskrivelse gir inntrykk av at motstanden de møter ikke er som den skal være. Jeg lurer på hva kravene er for å kjempe i krig, enten du er soldat eller sivil med våpen i hånd. Blir du terrorist om du opptrer i sivil eller er kjempende sivilist? De siste dagene har ordet ”geriljasoldat” blitt brukt som om slik krigføring er ulovlig. Er det? Rumsfeld etterlater det inntrykket, som er med på å legitimere både krigen mot Irak og krigen mot terrorisme – og gjøre det til en og samme krig. Verken Dagsavisen eller andre medier jeg har lest har problematisert Rumsfelds påstander.
260303 Dagbladet: ”Saddams menn skyter på sivile” og Irakere skyter sine egne”
Fastslår udokumentert påstand.
Påstanden blir presentert som sannhet i titlene både på forsiden og over to sider inni avisen. Kildene er ”ledende offiserer” og ”general Peter Wall”. I saken står det: ”- Vi kan bekrefte at noe skjer inne i Basra. Vi vet ikke hva som er foranledningen til dette, vi vet ikke hvor omfattende det er, eller hvor stor tilsutning det har…” og ”… vi har ikke nok opplysninger til å være absolutt sikre.” I tillegg står det beskrevet hvordan bombekastere blir brukt mot sivile. Slike påstander, som kan være sanne eller falske, er med på å legitimere en frigjøringskrig, fordi de bekrefter at befolkningen blir undertrykt av myndighetene i landet. PS Forresten, så har vi jo sett eksempler på at amerikansk-britiske styrker skyter sine egne i forvirringen også.
260303 Aftenposten: ”USA slåss ikke for Iraks olje”
Uvesentliggjør vestlige demonstranter og borgere av Midtøsten.
Blikkets retning er viktig. Man kan lete etter kilder som verifiserer en hypotese i en bestemt retning. Eller man kan lete etter kilder som forsøker å gi et totalt og nyansert bilde. Kjell Dragnes kommentar har delvis klart å underbygge tittelens påstand, hypotese. Men finnes det informasjon som kan nyansere hans konklusjon? Muligens. I artikkelen It’s about oil legger Independent-journalist Robert Fisk frem statistikk som indikerer det motsatte av Dragnes. Forskjellene dem i mellom er tidsvinkel. Dragnes ser fra nå og tilbake. Fisk ser fra nå og framover. Dragnes påpeker at Irak som oljenasjon for tiden er uviktig, som produsent av tre prosent av verdens olje. Fisk påpeker at 70 prosent av verdens påviste oljereserver er i Gulfen. Irak skal ha en fjerdedel av den totale oljen som er igjen i verden. Sivilisasjonens vugge kan altså bli sivilisasjonens grav – for Irak kan være det landet der oljereservene varer lengst…
Dessuten er hovedårsaken til Iraks relativt beskjedne tilskudd til CO2-utslippene, sterkt påvirket av de over tolv år gamle FN-sanksjonene. I følge Oil-for-foods hjemmesider, har Iraks produksjon i år, fram til 20. mars, variert fra en halv million fat til tre millioner fat per dag. På en god dag, altså tilsvarende produksjonen før landet invaderte Kuwait. Hvorfor? Fordi teknologien og utstyret er det samme som den gang, Irak har knapt nok kunnet vedlikeholde pumpene sine. Landet henger altså tolv år etter.
Dragnes nevner heller ikke hva en amerikansk-innsatt eller amerikansk-støttet (INC og andre irakiske eksil-organisasjoner har fått økonomisk støtte fra USA under Iraqi liberation freedom act for å jobbe for/forberede maktskifte i Irak. Eksempel på bevilling her) overgangsregjering kan bety for amerikansk oljeindustri. Han stiller ikke spørsmål ved hvilke muligheter en slik kontroll kan få for amerikanske oljeselskaper og annet næringsliv. Hvilken tilknytning har Bush til amerikansk oljenæring?
Dessuten er det et viktig punkt til. Dette er det kommentaren skal forsøke motbevise: ”… det demonstranter i Vesten og den jevne borger i Midtøsten hevder, at det er kontroll over Iraks oljeressurser […] som er målet med krigen.” Dette er altså noe den gemene hop, bermen, påstår. Daniel Yergin, derimot, er kommentarens sannhetsvitne på at ”bermens” standpunkt er feil. Kommentaren bruker halvannet avsnitt på å utdype Yergins ekspertise. På side 142 og 143 i Thore Roksvolds ”Retorikk for journalister”, står det oppramset en rekke argumentasjonsfeil. Argumentasjonsfeilene jeg mener å finne her, er som følger: Ensidig framstilling – tar hensyn til en side av saken. Stilltiende forutsetninger – at ”bermens” argumenter ikke teller. Og det viktigste: Argumentum ad verecundian, ærefrykt som bevisgrunn – vi godtar argumentet fordi vi har tillit til en kilde som er ekspert. Det er som om artikkelen spør: vil dere tro på eksperten her, eller demonstranter og folk i Midtøsten? Men, som det går fram av Fisks artikkel, er også ekspertene uenige.
260303 Aftenposten: ”Rydder Iraks dypvannshavn”
Én kilde - på kildens premisser?
Aftenpostens to journalister i Kuwait deltar får se klareringen av havnen i Umm Qasr. I tillegg til journalistenes observasjoner, har saken en kildehenvisning: Major Ray Tonner. Han forsikrer at havnen klargjøres til å ta imot nødhjelp, og bare det. Hans kolleger gjør havnen trygg. Men brått høres skyting fra landsbyen like ved. Så er artikkelen slutt.
Hva er formålet med ekskursjonen? (I artikkelen blir det påpekt at ekskursjonen skal vise at humanitære hjelpeinnsats blir jobbet med). Hvorfor valgte Aftenposten å trykke å gi artikkelen dominerende plass, med sidenes eneste fotografi, når det er uttalt at det hele er gjort for god PR? Hvor er det blitt av folkene i området? Hvorfor stopper ikke journalisten og snakker med irakerne som blir observert langs veien? Hvorfor blir det ikke stilt spørsmål til skytingen?
Artikkelen gir et positivt bilde på amerikansk-britisk aktivitet i området, som ønsket. Men er den amerikansk-britiske aktiviteten i området positiv? Er det ikke slik at styrkene har drept et ukjent antall (hvor mange?) irakere for å stå der de står, muligens uten støtte i folkeretten? Hvorfor forsøker journalistene tilsynelatende ikke å finne ut hva som skjedde under fremrykningen?
PS: I følge Dagsavisen snakket en journalist fra Reuters med flere innbyggere i Umm Qasr i går. Artikkelen beskriver prekær tørst, og en avkuttet vannledning. Avisen forsøker å få oppklart hva som har skjedd med vannet både der og i Basra. Avisen fyller dermed sin rolle – forsøke å beskytte mennesker det er gjort overgrep mot (V.V. pkt 1.5.) For ordens skyld: vannmangelen blir bekreftet av major John Taylor, som sier ”Saddam slo det av”.
260303 Aftenposten: Kildetilfanget tipper over
Dekning av angripernes krig
Kildeoversikt:
”Elitestyrken skal bombes i senk”: oberstløytnant Terje Torsteinson
”Kraftig Sandstorm sinket invasjonsstyrkene” (Amman): sa Tony Blair, sa USAs forsvarssjef Richard Myers, mener militære analytikere, USA sier, koalisjonsstyrken hevder, en britisk journalist viste, meldte nyhetsbyråene.
”USA forbereder … hellig grunn”: Kari Vogt
”Bagdad holder pusten” (Bagdad): en innbygger, Ali
”Saudi-Arabia … fredsplan”: utenriksminister Saud al-Faisal, Jordans utenriksminister Marwan Muasher, president Husni Mubarak
”Rydder Iraks dypvannshavn”: Major Ray Tonner
”USA-hatet samler irakere” (Amman): Karim H. Azzawi, Ahmed Jabouri, FN, Ali al-Ricabi.
Avissidene som dekker krigen direkte, side to og tre, har to irakiske kilder: ”en innbygger” og ”Ali”, mennesker Åsne Seierstad har møtt. De førstnevnte sakene, som beskriver krigens faktiske og potensielle fremrykning, har en norsk militær (Har noen spurt hvor mange amerikanske eller britiske Nato-kjenninger Terje Torsteinson har i Irak nå?), amerikansk-britiske myndigheter, en journalist og byråer. Kan man få et balansert bilde av krigen med et slikt kildemateriale? Hoveddelen av kildene ønsker trolig å formidle en krig som er nødvendig, pen, pyntelig og kjapp. Spør man dem, er svarene gitt.
Hva er så motvekten? Seierstads spaserturer langs Tigris formidler en del refleksjoner og observasjoner, men de kunne nesten ha kommet før krigens start. (Tre irakere slipper til orde, men de er i Amman, og sier det samme vi har hørt igjen og igjen og igjen). Jeg vil ha beskrivelser, observatørens dokumentasjon av hvordan tilstanden i Irak er bak de linjene CNN og BBC og Fox News og VG og TV2 ikke får tråkke over. En av de aller viktigste rollene for en journalist i krig, er å dokumentere og formidle eventuelle overgrep på sivile, isteden får vi påstandene til angriperne. Hva så med bildene – hva viser de?
Foto inne fra Irak, to på forsiden, ett hver på påfølgende sider:
Hovedbilde på forsiden: seks-åtte amerikanske tanks og velutstyrte amerikanske soldater i sandstorm. Underbilde: irakiske kvinner med rifler og deres barn.
Side to: En amerikansk soldat fremfor flere pansrede kjøretøyer som tørker vekk støvet fra øynene.
Side tre: to velutstyrte britiske soldater klarerer havnen Umm Qasr.
Hvorfor velger Aftenposten bilder av grisebevæpnede amerikansk-britiske soldater som klarer seg bra, mens konstante meldinger på alle nyhetssider på internett og alle tv-kanaler viser harde kamper og bombardement. Hva er konsekvensene av krigen? Ingen bilder gir svaret på det. Kunne bildene vært trykket på US Army sine hjemmesider? Ja.
260303 Utenlandske medier: Barnesoldater i Irak
Barn får organisert opplæring i våpenbruk i USA også
I forbifarten har jeg sett noen korte meldinger på nettet om at Irak kommer til å bruke barnesoldater, fordi de har trent opp barnesoldater. Ingen referanser til tidligere bruk av barnesoldater er gitt. Men USA trener også opp barnesoldater, så det er vel neppe en krigsforbrytelse i seg selv. Sjekk for eksempel hjemmesiden til Zephyrhills Highschool i Georgia. Eller se oversikt her: JROTC Programs JROTC står for Junior Reserve Officer Training Corps. Vi har vel noe som likner i Norge, ungdomsheimevernet. I USA kan du ha slik opplæring i skoletiden. Fra elevene er fjorten år, kan de kle seg opp i uniform og løpe rundt i uniform med rifle i skoletiden. Faget er den viktigste rekrutteringsbasen til det amerikanske forsvaret. Under GW1 i 1991, satt jeg i klasserom 203 på Butler Highschool. Utenfor trente kamokledde ungdommer på framrykningsteknikker. Jeg husker en elev, skolens egen Pep-talker når Butler Tornadoes skulle spille fotballkamp, som reiste seg i en time og ropte ”Nuk’em!” - uten at noen reagerte.
Uansett, oplysninger som de øverst er med på øke verdien av Saddam Husseins merkevare, kalt Saddam™. Det har blitt brukt hundrevis av talerstoler og mikrofonstativer for å gi merket verdi og mening og skremmende konnotasjoner. Nå er verdien blitt så høy, at den legitimerer en krig.
Tirsdag 25. mars, krigens 6. dag
250303 Dagsavisen: Kildebruk i krigens beskrivelse
Kildeoversikt: gjett hvem som snakker!
Her i kronologisk rekkefølge, Dagsavisens oppgitte kilder i artikler som direkte omhandler krigen, i alt seks artikler. Tell irakere!
Tony Blair, Tommy Franks, Tony Blair, ABC News, Tommy Franks, New York Times journalist (ja, det er oppgitt at det er journalisten som er kilden), irakisk fjernsyn, Tommy Franks, CNN, Reuters, NBC, Reuters (Det var hovedartikkelen om krigen). Ari Fleischer ifølge Washington Post, Ikke navngitt kilder i Det hvite hus, Tariq Aziz. (Det var en artikkel om Husseins tale). Britisk militæranalytiker Dan Plesch til BBC, norsk analytiker, oberstløytnant Gjermund Eide, CIA-analytiker Kenneth Pollack ifølge Reuters (Artikkel om geriljakrig). Jerusalem Post, Fox News, amerikanske generalløytnant John Abizad til CNN, kommandørkaptein Nils Helle. (I artikkel om masseødeleggelsesvåpen) Jan Egeland i Norges Røde Kors, britisk forsvarsminister Geoff Hoon, Tommy Franks, amerikanske militære talspersoner og soldater, Petter Eide i Amnesty (om ydmykede krigsfanger). Iraks informasjonsminister Mohammed Saeed al-Sahaf, AFP, al-Jazeera, Kofi Annan, Jan Egeland, Hege Opseth i Kirkens Nødhjelp. Verdens Matvareprogram, al-Jazeera, NRK (om dødstallene som stiger)
Av totalt 35 kildehenvisninger, var tre irakiske, to andre arabiske, seks fra ikke-statlige organisasjoner, tolv fra amerikanske eller britiske myndigheter, 16 andre medieselskaper og to norske militære. Seks av kildehenvisningene var, så vidt jeg forstår, fra egne intervjuer.
Bortsett fra når det gjelder sivilbefolkningen og krigsfangene, er amerikanske-britiske myndigheter, og hovedsakelig amerikanske nyhetsmedier omtrent enerådende. Hvilket bilde av krigen gir dette? Er dette krigens sanne ansikt? Finnes det ikke andre irakiske kilder enn to ministere? Hva med øyevitneskildringene av krigens offer, estimert av avisen til 142 sivile drepte og 800 skadde. Nei da, det er vinklingene til generalene som får plassen. Bortsett fra de to sistnevnte sakene, er stoffet vinklet på amerikansk-britiske påstander om krigen. Som Aftenposten nevner i dagens avis, er det store hull i dekningen. Dekningen i dagens Dagsavisen gir samme inntrykk.
250303 Aftenposten: ”Frykten øker for giftgass i Kuwait by”
Leter bare etter *bekreftelse* på kjemifabrikk
Meldinger om et funn av en fabrikk for produksjon av kjemiske våpen ved Najaf, skaper frykt i Kuwait. Det godt kamuflerte området skal være på 400 mål. Avisen skriver at påstandene ikke blir bekreftet, men at Fox News og Jerusalem post, som forteller historien, har kontakter i det hvite hus. Begge har vel noe av den mest amerikanskvennlige journalistikken som finnes der ute. Artikkelen problematiserer ikke opplysningene. Stemmer de, legitimerer de krigen mot Irak, for da bryter Irak sikkerhetsrådets resolusjon 687. Om kildene er det hvite hus, er slike påstander spesielt viktige å problematisere. Den senere tid har blant annet IAEA sagt til Reuters og New York Times at dokumentene som skulle bevise irakisk uranimport fra Niger var forfalsket. En CIA-rapport som støttet opp under antagelsen om linken mellom al-Quaida og Irak skal også være presset fram. Alle påstander fra amerikansk side som er med å legitimere krigen, eller øke frykten i Iraks naboland, må derfor vurders nøye. Dessuten: at et så stort anlegg ikke skal ha blitt avdekket av våpeninspektører eller satelitter eller overvåkningsfly eller informanter er oppsiktsvekkende.
(PS. Nå i kveld, ett døgn etter at artikkelen gikk i trykken hos Aftenposten, skriver Jerusalem Post at undersøkelser gjort av Site Survey Team 4 så langt ikke hadde funnet kjemiske våpen på stedet.)
250303 Aftenposten: ”Mot geriljakrig i Irak”
Nå først blir krigen blodig og lurerisk
Først, definisjon på geriljakrig, Nynorskordboka frå Samlaget: ”Krigføring frå mindre, irregulære (frigjørings)grupper (med uventa åtak, sabotasje ol). Definisjon Collins Dictionary: uoffisiell hær. [Kjente eksempel: tungtvannsabotasjen og vietnamesisk krigføring då LBJ og Nixon var presidenter.]
Ingressen ender slik: ”… utvikler kampene i det sørlige Irak seg mot en blodig geriljakrig.” Har ikke krigen vært blodig uten geriljakrigføring? Jeg tok et søk i Aftenposten Interaktiv på ”blodig* og Irak”. Faktisk nevnes blodig bare i forbindelse med drepte eller levende amerikanske krigsfanger. Det er tankevekkende at Aftenposten først nå beskriver krigen som blodig – når vi ser de første døde amerikanerne, samt forventer en geriljakrig som blir blodig. Mine øyne forteller meg at krigen må ha vært ekstremt blodig fram til nå – det trengs ikke en irakisk-implementert geriljakrig til det. Mine øyne har sett bilder og lest om konstant bombing og utallige sammenstøt og omfattende framrykning. Mange bilder har vært dandert med irakiske lik. Og fremdels vet ingen hva ”bunker-busterne” har gjort med de som søkte tilflukt under jorden eller hva som har skjedd bak linjene eller rundt Bagdad. At en geriljakrig skal ta krigen fra ublodig til blodig, er derfor direkte feil. Påstanden gir amerikansk-britiske styrker sympati.
Dessuten, ifølge britiske offiserer, betyr geriljakrig lureri: ”…taktikk som går ut på å lure koalisjonens styrker inn i gatekamper…” ”Lure” er en negativ betegnelse som betyr å narre, bedra eller snyte. Underforstått at ”det driver ikke vi med”. Et søk i Aftenpostens arkiv etter ”irak* og lure” viser at ordet bare blir brukt om potensiell irakisk geriljakrigføring. Denne framstillingen kan lett gi leseren inntrykk av at lureri er forbudt, noe som gjør at leseren vil sympatisere med de som blir utsatt for slikt. I følge Genève-konvensjonens Protokolltillegg I av 1977, artikkel 37 punkt 2, er list og knep lovlig i krig:
Ruses of war are not prohibited. Such ruses are acts which are intended to mislead an adversary or to induce him to act recklessly but which infringe no rule of international law applicable in armed conflict and which are not perfidious because they do not invite the confidence of an adversary with respect to protection under that law. The following are examples of such ruses: the use of camouflage, decoys, mock operations and misinformation.
Ved å la være å problematisere britiske offiserers uttalelser eller ordbruk, gir artikkelen grunnlag for sympati med invasjonsstyrkene, selv om verken ”blodig” eller ”lure” i realiteten gir grunnlag for det.
250303 VG: Gratulerer!
Mer variert og balansert – en ny avis! Men…
Noe har skjedd i VGs redaksjon, og det er bra. I dag er det bare småplukk i forhold til tidligere… Men Unnlatelse kan også være en synd. Jeg savner en slik beskrivelse av amerikansk redsel og død som dagens avis har - i en irakisk kontekst. I artikkelen, som også beskriver amerikansk overraskelse over at noen skulle bli drept, blir vi tatt med inn i en sørgestund, en begravelse i ørkenen. Vi skjønner at et virkelig menneske med medsoldater/kolleger, familie og venner har blitt drept. Det skjedde i en kollisjon med et amerikansk kjøretøy. En slik omtanke og respekt for irakiske liv har jeg til gode å se i VG. Kan en slik mangel vise hvilke sympatier journalistene som følger soldatene har? Hva betyr eventuelt det for en balansert og nøytral dekning videre? Jeg spør meg også hvorfor man ikke forfølger enspalteren ved siden av: ”CIA ble ”presset” av Bush”. I følge historien, som er hentet fra New York Times, blir påstander satt fram som kan fjerne en del av Bush’ krigsgrunnlag.
250303 Dagbladet: ”USA inn i ”hengemyra”
Vi er direkte inne fra taktikkskolen:
Dagbladet har fått hjelp fra Forsvarets Stabsskole og Luftkrigsskolen med å vurdere taktikken fremover. Den nær helsides store grafikken som er resultatet av samarbeidet, ligner veldig på noe jeg lærte på sjøforsvarets taktikkskole, og senere utførte om bord på KNM Fregatt som vernepliktig. Det vi ser, er en operasjonsplate, eller hva det nå heter. Du har sikkert sett den på amerikanske filmer fra rom med rødt lys i hangarskip, operasjonsrommet. En plate av pleksiglass som en operasjonsroms-assistent plotter inn egne og fiendens styrker på. Ut fra denne, skisseres mulige angrepsstrategier. Dagbladet presenterer disse strategiene på nær en helside ved siden av. Hvor tett er samarbeidet mellom Dagbladet og forsvaret?
Disse nøkterne (se ”Eufemisme” nedenfor), blodfattige sidene om amerikanske planer, står i grell kontrast til avisens to foregående sider (se enda lenger ned) som forklarer irakernes planer. De er blodige og forbryterske. Det som er enda mer interessant, er at kildene til begge sakene er vestlige militære. Alle kildene er en del av Nato, og har felles øvelser og operasjoner. Hvor uavhengig av sine kolleger i Irak er de norske offiserene? Har de sittet i samme kontrollrom i Bosnia, for eksempel?
Dagbladet skriver: ”Fordelen for amerikanerne er å møte irakerne i åpent terreng, der de kan bruke flystøtte for å utradere sine motstandere.” Utradere betyr: ”utslette, jamne med jorda” ifølge Nynorskorboka frå Samlaget. Dette er ”et formildende uttrykk for noe man ikke vil nevne ved dets rette navn”, en eufemisme (Lars Aarønæs, ”Pressespråket”). Slike omskrivinger av virkeligheten er typisk militær sjargong, som vi har sett tusen ganger til nå før og under krigen. (Jfr.: ta ut, smarte bomber, collateral)
Hvorfor adopterer Dagbladet militær virkelighet, som i tillegg kun er spekulasjoner og kanskje ikke er uavhengig? Hvorfor ikke spekulere på eventuelle brudd på Genève-konvensjonen? Eller enda bedre, forsøke å dokumentere dem? Isteden bruker Dagbladet to sider på amerikansk taktikkskole, to sider på ”Saddams blodbad”, en side ”siste-24-timer-grafikk”, en side om B-52 bombefly, en dobbeltside med ”Dette tjener Norge penger på” (bilde av krigen) og en side på en irakisk familie i Oslo. Halvannen side er om konsekvenser for de sivile, hvorav en sidekjeller beskriver virkelig nød for tre millioner i Basra. Genève-konvensjonen er ikke nevnt. Bare Røde Kors kommenterer – hva med norske politikere, statsminister?
250303 Dagbladet: ”Saddams plan for BLODBAD I BADGAD”
Iraks forsvar kan gi ”blodbad”, aldri amerikansk-britisk angrep.
Tittelen ovenfor er forsideoppslaget. Saken er dekket over halvannen side, og beskriver Iraks påståtte planer om geriljakrig og/eller bykrig. Dagbladet siterer en militær kilde, sitert av New York Times som beskriver bykrig som en kjøttkvern-taktikk (taktikk med en kvern til å male kjøtt med).
Definisjonen av ”blodbad” i ”Nynorskordboka” frå Samlaget er: ”neddreping, myrding av mange på same staden samstundes.” Altså en kriminell handling. Men er planen til presidenten forsvar eller massemord? Skal geriljasoldatene ligge på lur for å neddrepe tilfeldig forbipasserende soldater fra USA og Storbritannia, eller forsøke å forsvare byen?
Ved søk i Dagbladet.no, er dette første gang avisen bruker ordet ”blodbad” om denne krigen (bortsett fra i en artikkel om hva eventuelle etniske konflikter i etterkant kan føre til). Hvorfor er irakisk forsvar blodbad, men ikke amerikansk angrep? Hvor mange bunkere og forlegninger har blitt bombet til nå? Hvor mange irakere er drept? Har amerikansk-britiske styrker mer rett til å drepe enn irakiske?
Det står dessuten at en bykrig i Bagdad er et mareritt for amerikanerne. Hva er et mareritt for irakerne, da? Ved søk etter ”irakiske soldater og mareritt”, har deres situasjon ikke blitt beskrevet med det ordet. Hvem vet hvordan de sover om natten...
Og er ikke ”mareritt” en floskel uten innhold, som blir brukt om alt fra Melodi Grand Prix til fotball og pokémon (foreldrenes mareritt) og knuste kokkedrømmer? (Dagbladet.no har 674 artikler med ordet de siste tre månedene).
Bruken av ladede begrep indikerer at Saddam Hussein er grusom og skal gjøre noe lovløst. Amerikansk bombing blir ikke karakterisert som grusom eller lovløs. Dermed er artikkelen med å legitimere krigen (som vi kanskje husker kanskje ikke er lovlig etter folkeretten).
PS: Teller amerikansk-britiske styrker forresten irakiske militære eller sivile offer? Under GW1 skal general (”Stormin”) Norman Schwarzkopf ha hatt en streng anti-telle politikk.
Mandag 24. mars, krigens 5. dag
240303 VG: ”-Gass-Ali lever”
Forhåndsdømmer Ali Hassan al-Majid.
Beskyldningene om at han beordret et angrep som drepte 5000 kurdere med cyanid-basert gass i Halabja i 1988, har ikke blitt prøvd for retten. Men VG slår fast at han gjorde det. Det er stor usikkerhet knyttet til Halabja: Halabja - A War Crime or an Act of War?
240303 VG: Utmerker seg igjen med amerikansk vinkling
I krigsgrafikken sin, opplyser VG antall døde og sårede – et dusin og 300 - det eneste vi får vite om sivilbefolkningen.
Jo da, VG intervjuer en mann som har snakket med sin mor i Bagdad på telefon. Ellers er det amerikanske offer, amerikansk fremrykning og påstander om fabrikk for kjemiske våpen. Fremrykningen viser døde irakiske soldater, men uskyldig sivilbefolkning og deres lidelser er nesten usynlige. Ok, VG er med soldatene i bakre rekke, og dekker fremrykning - men må avisen derfor ignorere pressens andre oppgave i krig: dokumentere konsekvensen av krigføringen overfor uskyldige?
240303 Manglende vurderinger om oppsporing av eventuelle forbudte våpen.
Skal USA ha enerett på å lete etter forbudte våpen etter krigen?
I blant annet VG, blir det nevnt at USA har eksperter som skal undersøke om Irak har forbudte våpen. Ukrania og Tyskland er nevnt i andre medier. VG kommenterer at det vil bli jakt etter våpnene, men har ingen kilder om, eller undersøkt ulike muligheter. Hva med styrken som var spesialdesignet for jobben, og har trening, UNMOVIC? Trengs det en slik ”uavhengig” kommisjon? Jobbes det internasjonalt med dette? Norske myndigheter?
240303 Aftenposten: Viser få konsekvenser av krigføring
Undersøker i liten grad eventuelle krigsforbrytelser.
Medias rolle i en krig er blant annet å avdekke overtramp mot de svakeste, nemlig sivilbefolkningen. Overtramp i krig defineres av Genève-konvensjonen. Utover Rumsfelds indignasjon over amerikanske krigsfanger på arabisk TV, har dekningen fint lite om eventuelle krigsforbrytelser. Angrep av sivile og sivile installasjoner, for eksempel, er definert av konvensjonen som krigsforbrytelser. Den ramser opp en god sjekkliste for journalister i krig. Hvorfor forsøker ikke Aftenposten å dokumentere slike hendelser, kartlegge skader, telle kropper? Utover forsidens oppslag, og påfølgende sidetopp om mulig humanitær katastrofe i Basra, inneholder avisen artikler om: Irak som viser frem krigsfanger på TV (mulig krigsforbrytelse), Iraks komiske ”propaganda-felttog” (som om USA ikke har et fullt propaganda-felttog med CNN og Fox og VG og TV2 på slep på alle fronter), amerikanerne som ble angrepet av sine egne, Bush’ forventning om at krigsfangene blir behandlet humant, en artikkel om de uttørkede våtmarkene i Sør-Irak, en kommentar om at krig mot Irak er en gammel ide, intervju med en norsk skriftlærd, reportasje fra Texas, en jordansk (!) kommentar om kolonialisme/imperialisme, og en oppsummering av et intervju (fra Der Spiegel) med en nå rømt irakisk general. Til slutt, to større saker om tilbakeslaget for verdensøkonomien. Og altså, den korteste av tre saker på side to, om mulig katastrofe i Basra. Har jeg misforstått medias rolle?
240303 Aftenposten: ”Amerikanske fanger vist frem på TV”
Hva med amerikansk dobbeltmoral?
Rumsfeld blir sitert på at det er i strid med Genève-konvensjonen å sende intervjuer av krigsfanger på TV, altså har Irak, eller er det Al-Jazeera, som har begått krigsforbrytelser. Assosiated Press har spurt talskvinne Nada Doumani i den Internasjonale Røde Kors Komite , ICRC, som gir Rumsfeld støtte. Hun viser til Artikkel 13 om behandlingen av krigsfanger. Der står det: ” Likewise, prisoners of war must at all times be protected, particularly against acts of violence or intimidation and against insults and public curiosity.” Setningens siste to ord ”public curiosity”, er årsaken til forbudet.
Hva med drepte og fangede irakere? I går trykte Aftenposten et bilde av to lemlestede irakiske soldater i skyttergraven. Ved siden av den ene, stakk det opp en stang med hvitt flagg. Ingen forklaring. Ingen kommentar. Og hvor mange hundre bilder av irakere, ydmykende på bakken, med hendene i nakken, eller på ryggen med hendene fremfor ansiktet, har vi sett? Greit, det er en forskjell: jeg har ikke sett intervjuer med irakiske krigsfanger (har du?), men vi har sett dem ydmyket og hengt ut i bare undertøyet. Men forskjellen i dekningen er formidabel. Effekten av bildene på opinionen i USA er viktig, men hvorfor blir Genève-konvensjonen bare slått opp når amerikanske soldater blir ydmyket? Og hva med fangene på Cuba - Guantanamo Bay? Hva med deres rettigheter? Hva med dobbeltmoral i Washington?
PS: Ektheten av irakiske bilder av Saddam Hussein blir alltid vurdert av alle media og CIA. En slik debatt eksisterer ikke når det er bilder av drepte amerikanere. Hvorfor?
243030 Over hele fjøla: Tror fremdeles at bombene er ganske smarte.
Hvor høy Intelligens Quotient (IQ) har en smart bombe?
Definisjonen på ”smart” i Nynorskordboka frå Samlaget, er: ”driven, lur”. Er ikke dette to egenskaper som bare kan opparbeides ved erfaring? Har disse bombene det? Kan de resonnere, ”åh, et vennlig fly, styr unna!” Viser det seg så langt i krigen at de er ”smarte”? Har de tatt IQ-test for å bevise sin forstand, en hittil menneskelig egenskap? Eller tenker de: ”Øyh! En sivilist, det var ikke bra!” Skal noen snart finne opp et nytt navn på disse våpnene, et mer beskrivende navn, som for eksempel ”programmerbare” eller ”datastyrte” eller ”gps-styrte” våpen. Eller hva med ”halshoggermissiler”? Det var jo det de første Tomahawk-missilene skulle gjøre, og de var jo ”smarte” ifølge Pentagon.
240303 Dagsavisen: ”Tre millioner uten vann og elektrisitet”
Kan dette være brudd på Genèvekonvensjonen?
Bortsett fra Donald Rumsfeld, som blir sint og henviser til Genèvekonvensjonen når amerikanske krigsfanger blir fotografert, er den ikke nevnt. Men hva med når krigen går ut over sivile, som tittelen på denne artikkelen indikerer? Det har ikke avisen vurdert. Les for eksempel protokolltillegget til konvensjonen fra 1977. I artikkel 48 står dette:
”In order to ensure respect for and protection of the civilian population and civilian objects, the Parties to the conflict shall at all times distinguish between the civilian population and combatants and between civilian objects and military objectives and accordingly shall direct their operations only against military objectives.”
Dette står spesifisert i artikkel 51 og 52. For eksempel: ” Civilian objects shall not be the object of attack or of reprisals”. Spørsmål: Hva har skjedd? Har elektrisitetsverk og sanitære anlegg blitt truffet av bomber? Er de sivile? Er en eventuell bombing i strid med konvensjonen? Eller kanskje amerikanerne ikke gjorde det med vilje...
Vel, Genève-konvensjonens Protokolltillegg I har også en klausul om å vise ytterst forsiktighet. I artikkel 57 står det:
1. In the conduct of military operations, constant care shall be taken to spare the civilian population, civilians and civilian objects.
2. With respect to attacks, the following precautions shall be taken:
(a) Those who plan or decide upon an attack shall:
(i) Do everything feasible to verify that the objectives to be attacked are neither civilians nor civilian objects and are not subject to special protection but are military objectives within the meaning of paragraph 2 of Article 52 and that it is not prohibited by the provisions of this Protocol to attack them;
(ii) Take all feasible precautions in the choice of means and methods of attack with a view to avoiding, and in any event to minimizing, incidental loss of civilian life, injury to civilians and damage to civilian objects;
(iii) Refrain from deciding to launch any attack which may be expected to cause incidental loss of civilian life, injury to civilians, damage to civilian objects, or a combination thereof, which would be excessive in relation to the concrete and direct military advantage anticipated;
(b) An attack shall be cancelled or suspended if it becomes apparent that the objective is not a military one or is subject to special protection or that the attack may be expected to cause incidental loss of civilian life, injury to civilians, damage to civilian objects, or a combination thereof, which would be excessive in relation to the concrete and direct military advantage anticipated;
(c) Effective advance warning shall be given of attacks which may affect the civilian population, unless circumstances do not permit.
Avisen undersøker ikke om USA og Storbritannia har fulgt krigens folkerett under bombingen av Basra.
240303 Dagbladet: ”Kamp mot flammene”
Repeterer ukritisk gammel, omdiskutert myte om oljebranner.
Ingen kritiske vurderinger til britiske påstander om påsatte branner. Les her at også amerikanske våpen kan antenne oljeledninger, ikke bare irakiske soldater. Men før du leser det, les dette utdraget av Artikkel 55 i protokolltillegget (av 1977) til Genève-konvensjonen:
"1. Care shall be taken in warfare to protect the natural environment against widespread, long-term and severe damage. This protection includes a prohibition of the use of methods or means of warfare which are intended or may be expected to cause such damage to the natural environment and thereby to prejudice the health or survival of the population."
240303 Dagbladet Grafikk: ”Siste 24 timer”
Det er alltid amerikansk/britiske styrker som møter motsand, aldri irakiske styrker som blir angrepet.
Vinklingen på den helsides grafikken er hel amerikansk/britisk. Det er som en kommentar av en norsk langrennsløper i Ol: ”skiløperen møtte hard motstand øverst i bakken, men han holder fremdeles ledelsen.” Heia! Grafikken viser hva som er erobret, ikke hva som er okkupert. Eller territorium som har gått tapt. Det ladede språket tar etter min mening klart side, noe som er problematisk for et nøytralt medium, når krigen i utgangspunktet kan være ulovlig.
Grafikken er utviklet på New York Times-lest. Hvilke kilder har New York Times? Jeg unders, for den ser omtrent ut slik jeg kan forestille meg operasjonskartet i CENTCOM, Doha, Quatar, ser ut. Hva med en grafikk som viser skadde, sårede og materielle ødeleggelser?
Søndag 23. mars, krigens 4. dag
230303 VG: Overveldende dekning av amerikansk fremrykning.
Bagdads fem millioner: en side. Fremrykning: åtte sider.
Fem sider er viet amerikansk vellykket fremrykning, inklusiv hylling på forsiden. Tre sider er mer voldelige, og handler om militær fremgang mot Ansar Al-Islam og mislykket halshugging. En side handler flyktninger i Jordan. To spalter og to bilder på en side handler om sivile ofre i Bagdad. Det er litt spesielt, når Røde Kros i alle fall har bekrefter over hundre skadede. Dessuten er byene, også sivile installasjoner som elektrisitetsverk, ødelagt. Dette blir viet to spalter. Skal vi telle millimeter?
230303 VG: ”Hyllet som helter”
Hvorfor hyller irakerne Saddam Hussein en dag og USA neste uke?
Irakerne har kanskje lært seg å hylle når det gjelder? Klarer VGs jouornalist og fotograf å skille mellom hylling av redsel for livet, og hylling av glede? Når Saddam Hussein samler til feiring av bursdagen sin, for eksempel, blir han hyllet av titusener i Bagdads gater. Da sier vi at de spiller, for å unngå represalier. Kanskje er det sant. Men hva gjør en iraker når en fremrykkende, overlegen hær, som nettopp har drept naboen din, stopper fremfor huset ditt? Viser hun/han fingeren eller jubler? Viser hun/han sin virkelige følelse? VG stiller ikke dette spørsmålet, i alle fall ikke i artikkelen. Dagbladet gjør det nesten i Safwan, og da er svaret: - Vi er redde for [soldatene]. De har skutt på folk her.
230303 Dagsavisen: ”Tel Aviv puster lettet ut”
Formidler kjemi-frykt, som aldri har vært begrunnet.
Israelere har fått streng beskjed om å verne seg mot kjemiske angrep med Scud-raketter. Har Irak brukt kjemiske eller biologiske våpen etter krigen med Iran for 15 år siden (som for øvrig også brukte slike våpen)? Har Irak tidligere brukt kjemiske våpen mot Israel? Kuwait? Eller kan det diskuteres om det å rope ”gass, gass, gass” er omtrent det samme som ”ulv, ulv, ulv” – for slik å skape frykt, og dermed bidra til å legitimere angrepet på Irak? Slike spørsmål tar ikke artikkelen opp.
230303 Dagsavisen og Aftenposten: ”Kampene sprer seg”/”Angrepets dag 3”
Avisenes identiske våpenoversikter viser bare invasjonsstyrkens våpen.
Illustrasjonene i de to avisene er identiske, bortsett fra titlene. De viser et kart med små, oransje soler/eksplosjoner som viser ”alliert bombing”. Svarte og røde soldatfigurer viser allierte styrker og irakiske tropper. Under kartet er raketter, bomber, fly og helikopter som er i bruk, tegnet opp. Høyteknologien og omfanget har blitt rikelig illustrert dagene i forveien. Hva med litt balanse her: hva har irakerne å stille opp med? Deres AK-47 mot amerikanske angrepsrifler. Deres sovjetiske tank med en kilometers rekkevidde, mot USAs fire kilometer. Og så videre. Illustrasjonen gir meg en følelse av romersk sirkus: alle på tribunen vet at løven vinner over det nakne mennesket. Det er i det hele tatt ikke nødvendig å vurdere hans slagkraft, døden er uunngåelig. Tilskuerne i sirkus kom for å bli underholdt, for så gå hjem og spise druer på sofaen. Dessuten er vel menneskene i Iraks sand onde medlemmer av regimet, så hvem bryr seg?
PS Amerikansk fremrykking er overveldende representert, fire mot en side, i forhold til beskrivelser av ødeleggende konsekvenser for uskyldige irakere.
Litt til: Mora til Brian, i "Life of Brian": This is boring, let's go to stoning!
230303 Dagsavisen, Dagbladet, Aftenposten, VG: Unngår å nevne forfølgelsen av Irakere i USA
Omfattende arrestasjoner av Irakere i USA forbigått
I går skrev Denver Post at en fjerdedel av alle Irakere i delstaten Colorado har blitt arrestert etter krigsutbruddet. USA Today skrev om liknende arrestasjoner andre steder i USA. Arrestasjonene minner om tilsvarende internering av japanere under 2. Verdenskrig, og kom dårlig ut i historisk kontekst. Hvorfor skrives det ikke om dette? Er det noen sammenheng mellom dette og arrestasjonen av Mulla Krekar, forresten?
230303 Aftenposten: ”USA innleder jakten på Saddams skjulte ”blodpenger”…”
240 milliarder kroner blodpenger? Jøss, er det rykter, eller?
Det står skrevet: "Ryktene forteller om Saddam Husseins private formue: […] disponerer midler på til sammen 240 milliarder kroner”. Når ble det godtatt å trykke rykter i norsk media? Gjelder andre regler når vi skriver om despoter under angrep? Gjelder Vær Varsom-plakaten litt mindre under krig? Videre: det står ”blodpenger” i tittel og ett sted i artikkelen, men hvorfor 240 milliarder kroner har fått den betegnelsen, forklares ikke. Har Hussein solgt blod? Eller er det overskudd fra oljeproduksjonen? Eller er pengene blodige i direkte eller overført betydning? Disse ryktene har vært sentrale i vestlig Saddam-mytologi, en mytologi som har som formål å legitimere sanksjoner og invasjon. Bare en ting til, et kritisk spørsmål å undersøke: med hvilken rett, lovhjemmel, vi USA ta hånd om Saddam Husseins penger? Er det en kjennelse fra en domstol? Det får vi ikke noe svar på.
230303 Aftenposten ”Saddam Hersker ved å splitte Iraks Stammer”
Hvordan splitte noe som allerede er separat?
Artikkelens tittel indikerer enten at a) et samhold mellom stammene splittes, eller at b) enkeltstammer splittes internt.
Det er ikke dekning for noen av tolkningene i artikkelen fordi: a) Artikkelen beskriver hvordan Hussein kjøper seg støtte fra enkelte stammer, men sier ikke hvordan dette skaper ny splid mellom enkelte stammer, tvert om, den beskriver en splid mellom shia – sunni, som er religiøs. b) Artikkelen har ingen eksempel på at enkeltstammer splittes internt. Artikkelen har dermed gitt Hussein egenskap som stammesplitter, uten å dokumentere hvordan.
Områdets, nå Iraks, lederskap har alltid vert representert gjennom daværende dominerende stammer eller kongs-/kalif-ætter. Slik er også Husseins egen Bejat-klan, tilhørende Albu Nasir stammen, dominerende i dagens lederskap. Alliansebygging mellom stammer, klaner og familier gjennom for eksempel bytting av varer og tjenester og ekteskap, er sentralt og avgjørende i arabiske enevelder. Et stort nettverk av du-passer-på-meg-og-jeg-passer-deg er måten man kommer til makten på og beholder den. (Når man da i tillegg driver et stalinistisk undertrykkingsapparat som i Irak, blir det hele veldig effektivt)
Husseins omtalte splitt og hersk teknikk skulle kanskje derfor vært satt inn i en sammenheng? (”Out of the Ashes – The resurrection of Saddam Hussein”, Andrew and Patric Cockburn).
230303 Flere medier: Bruker begrepene ”allierte styrker” og ”invasjonshær”.
Begge begreper er ladd i hver sin retning, men blir brukt usystematisk og i samme sammenheng.
”Allierte styrker” har en positiv klang for de fleste europeere og amerikanere, fordi vi alltid har vært en del av dem, ”allierte styrker” er oss. Denne gangen er det ikke slik – Norge er ikke en del av alliansen. Begrepet beskriver sammensetningen av styrkene. Invasjonsstyrker, derimot, beskriver hva styrkene gjør. Ordet har en mer negativ klang for nordmenn, fordi mange europeiske land har blitt invadert. Aftenposten bruker for eksempel begge begrep i samme illustrasjon. Hvilket begrep passer best for styrker som invaderer et land muligens uten støtte i folkeretten? Finnes det et mer nøytralt alternativ? Vel, på Fox News blir jo”frigjøringsstyrker” brukt…
230303 Aftenposten: Foto av drepte soldater med hvitt flagg
To drepte irakere, den ene holder en stang med et hvitt flagg. Hvorfor det?
Bildeteksten er: Hvitt flagg. Briter betrakter irakere som ligger døde i skyttergraven. Hvorfor får vi ikke vite hva som har skjedd? Har de forsøkt å overgi seg, men likevel blitt drept? Bildet er ikke forsøkt forklart eller undersøkt.
230303 Aftenposten: ”-Kontroll over oljefelt”
Legger til grunn at irakerne ville begå miljøkriminalitet
Britisk oberst Chris Vernen blir sitert på en viktig påstand som ikke er dokumentert: - Vi har forhindret at irakerne åpner rørledninger og slipper forurensende olje ut i Golfen, og vi har, ikke minst, sikret alle de seks installasjonene som oljefeltene ledes inn i… Les her hvorfor beskyldningen ikke skal stå udiskutert, som i denne artikkelen.
Lørdag 22. mars, krigens 3. dag
220303 Aftenposten: ”USA kan bli møtt av brennende elver”
”Engelsk strategi-ekspert” er god og uproblematisk fisk, men forfalsker historien.
Dr. Christopher Coker fra London School of Economics blir tatt for god fisk. Han hevder at ett av amerikanernes viktigste krigsmål er å hindre Hussein i å slippe løs en økologisk katastrofe, og at antatt gjenværende raketter i Irak kan nå Israel med miltbrannbakterier. Journalist Halvor Tjønn stiller ingen oppfølgingsspørsmål til disse svært omstridte opplysningene, opplysninger som er sentrale i å legitimere krig mot Irak. Hvilke kompetanse eksperten har, får vi heller ikke vite.
Så sier Coker: ”Saken er den at det ikke eksisterer noen nasjon som heter Irak. Det er derfor ingen grunn for den jevne iraker til å forsvare ”sitt” regime. Men det eksisterer en stammelojalitet i Irak.”
Påstanden blir hengende i løse luften, som en sannhet, uten å bli problematisert. Om Irak ikke er en nasjon, betyr det at irakerne ikke kjenner seg som en enhet på grunn av felles historie og kultur og språk. Videre må det bety at menneskene der ikke identifiserer seg som irakere, men heller som medlemmer av en stamme, og derfor ikke har noen interesse av å forsvare landet de bor i.
Et oppfølgingsspørsmål må da være: ”Hva så med Iraks nasjonsbygging – har den ikke virket?” Et nøkternt svar kunne da bli som følger: ”Landets 150 definerbare stammer står sterkt. Men stammene er knyttet inn i et nettverk med nasjonen Irak. ”Knyttingen” begynte på slutten av første verdenskrig. Da kjempet Storbritannia hardt i tre år fra okkupasjonen av Basra i 1914, til de nådde og okkuperte Bagdad i 1917. Det samme slitet hadde de for å nå Mosul neste år. Det var grunnet hard motstand fra allierte stammer. I 1920 sluttet flere og flere stammer seg til et opprør mot okkupasjonsmakten. Opprøret var en viktig start på, og har blitt en bærebjelke i, mytologien rundt Iraks oppstandelse som nasjon. (”A history of Iraq” av Charles Tripp.) Nasjonsbyggingen vet vi har fortsatt i det absurde siden Baath-partiet tok makten i 1968.
220303 Aftenposten: ”Kort pusterom for folk flest…”
Øyevitneskildring fri for dramatikk
Åsen Seierstad beskriver hva folk putler med på irakernes helligdag, som om ingen ting har skjedd, som om alle fortsatt går og venter. Men vi har sett på tv siden natt til torsdag at Bagdad har blitt bombet. Og i går ettermiddag/kveld brøt helvete løs. Seierstad sa til NRK på Dagsrevyen i kveld, at hun får gå friere enn store, utenlandske media. Hvorfor formidler hun da ingen ødeleggelse og destruksjon? Nå får vi inntrykk av at ingen skade er skjedd, og det er feil. Vi trenger Seierstads beskrivelser, men de må ikke begrense seg til det komfortable. For dette er krig.
220303 Aftenposten: ”Bagdad smadres av Bomber”
Formidler invasjonsstyrkenes opplysninger som fakta
Artikkelen tar jevnt over eksplisitt høyde for propaganda - helt til Umm Qasr nevnes i tredje siste avsnitt. Det sies at hele byen er kontrollert av allierte styrker. Det refereres ikke til kilder, men Rumsfeld sa allerede fredag at byen av tatt. Problemet med å skrive det Rumsfeld eller andre i styrken sier om utviklingen i slagene, er at dette er svært viktig informasjon for motsatt side. Det må derfor håndteres som propaganda - forsøk på å villede fiende eller opinion. Et døgn etter at John Hultgren sendte sin artikkel til trykking i Aftenposten om at havnebyen er tatt, trykker nettutgaven en NTB-artikkel, som sier at nå har invasjonsstyrken tatt kontroll. I skrivende stund, den 22. mars klokken 23:03, bekreftet BBC Radio dette, men opplyser at det fremdeles er trefninger i deler av byen.
220303 Aftenposten: ”Datateknologien vinner krigen”
Nesegrus beundring av høyteknologi
Nye våpensystemer er fascinerende, men de er fremdeles våpensystemer. Oversikten kommer fra Reuters, men de virker som en kopi av hva Franks, Powell og Rumsfeld sier: ”militær revolusjon, endre vår oppfatning av krigføring, mulig å unngå sivile tap så langt det lar seg gjøre, rundt 80 prosent av bombene i denne krigen vil være presisjonsbomber…” I det hele tatt er disse våpnene fabelaktige. USA sa omtrent det samme for tolv år siden. Og, uansett: det er fortsatt sprengstoff som skal blåse hodene av folk det er snakk om.
220303 Ingen medier: Problematiserer heisingen av amerikansk flagg i Umm Qasr
Illusterer flaggheising frigjøring eller okkupasjon?
Aftenposten viser bilde og skriver at en marinesoldat heiser flagget over Umm Quasr. Bevis for at styrkene har tatt kontroll over byen. Er det greit av en frigjøringsstyrke? Heiste russerne flagg i Nord-Norge på slutten av andre verdenskrig? Ville vi ha godtatt at våre frigjørere gjorde det? Er det da slik at USA skal frigjøre Irak, eller har de, i motsetning til hva de sier, andre mål? Dette diskuterer ikke norsk media lenger, selv om symbolet på okkupasjon blir smelt opp på side to i Aftenposten.
Ok, la oss gå i dybden, og se litt på problemstillingen:
Vi må hoppe tilbake til Sovjets invasjon i Afghanistan. (Dette kan du lese mer om på Independent Newsdesk.) USA og Carter og nasjonal sikkerhetsrådgiver Zbigniew Brzezinski, særlig, fryktet at Sovjet var på vei til å ta kontrollen over Gulfen og dets ressurser. 23. januar 1980 ble det som nå heter Carter-doktrinen, født. Brzezinski forfattet den, Carter leste den opp til kongressen:
An attempt by an outside force to gain control of the Persian Gulf region will be regarded as an assault on the vital interests of the United States of America, and such an assault will be repelled by any means necessary, including military force.
Om du lurer på hva ”interests” er, sier Carter noe om dette senere i talen:
The region which is now threatened by Soviet troops in Afghanistan is of great strategic importance: It contains more than two-thirds of the world's exportable oil. The Soviet effort to dominate Afghanistan has brought Soviet military forces to within 300 miles of the Indian Ocean and close to the Straits of Hormuz, a waterway through which most of the world's oil must flow.
For å sette makt bak advarselen, ble Rapid Deployment Joint Task Force opprettet. I 1983, under President Reagan, ble denne omdømt til CENTCOM (US Central Command). Første hovedkvarter: MacDill Air Force Base i Tampa, Florida, som har ansvaret for amerikansk militær tilstedeværelse i 25 land fra Egypt til langt inn i Sentral-Asia. General (”Stormin”) Norman Schwarzkopf ble kommandør for CENTCOM i 1987. I 1989, og dette skriver Ramsey Clark i boken ”The Fire This Time”, ble CENTCOMs ”War Plan 1002” endret til ”War Plan 1002-90”. Straks etter begynte Schwarzkopf å utvikle krigsspill, som blant omhandlet Iraks invasjon av Kuwait, som ikke hadde skjedd. I Mai samme år, ferdigstilte respekterte Center for Strategic and International Studies (CSIS) et to års forskningsprosjekt som forutsa at USA ville gå til krig mot Irak. Da hadde USA i følge Clark forberedt seg på dette siden 1988 (Da krigen Iran-Irak-krigen var over). Høsten 1990 begynte CENTCOM sin første troppeoppbygging, slik de gjorde høsten 2002. Før det skiftet de forresten hovedkvarter til Doha, Qatar, et sted USA hadde under 50 soldater i oktober 2000 (Global Security.org). Det var forresten her USA, gjennom blant andre sin handelsrepresentant Robert B. Zoellick, fikk presset gjennom å holde WTO-konferansen i november 2001. Som du kan lese nedenfor, er Zoellick også svært engasjert i Irak-spørsmålet.
Straks Bush hadde holdt sin tale til FN i september i fjor høst, et år etter WTO-konferansen, begynte altså centcom å flytte dit. Altså, jeg insinuerer ingen ting.
På faktasidene til CENTCOM, kan du lese noe nær en kopi av Carter-doktrinen.
Forresten, her er hva visepresident Dick Cheneys energipolitikk-utviklingsgruppe har funnet ut:
"On our present course, America 20 years from now will import nearly two out of every three barrels of oil -- a condition of increased dependency on foreign powers that do not always have America’s best interests at heart."
Så må vi ikke glemme at organisasjonen Project for the New American Century, har og har hatt høyst profilerte medlemmer av USAs regjering. Her er et utdrag fra prinsipperklæringen ved etablering i 1997:
• We aim to make the case and rally support for American global leadership. (Slik skal de få det til:)• We need to increase defense spending significantly if we are to carry out our global
responsibilities today and modernize our armed forces for the future;
• we need to strengthen our ties to democratic allies and to challenge regimes hostile to our interests and values;
• we need to promote the cause of political and economic freedom abroad;
• we need to accept responsibility for America's unique role in preserving and extending an international order friendly to our security, our prosperity, and our principles.
Kanskje kjenner du igjen noen av signaturene?
Jeb Bush, George sin bror, guvernør i Florida, og øverstkommanderende for valgene der.
Dick Cheney, USAs visepresident. Husk at han var sjef for Haliburton fra 1995 til 2000, et av selskapene som nå får komme med anbud på gjenoppbyggingen av Irak.
Dan Quayle, han lure visepresidenten til Bush senior.
Donald Rumsfeld kjenner vi.
Gary Bauer, ” a prominent conservative who has been organizing a pro-Israel coalition of Jewish and Christian groups” i følge Washinton Post.
Paul Wolfowitz, viseforsvarsminister og hovedarkitet bak etterkrigsplanene i Irak. Var hovedkilde i en artikkel i Weekly Standard med tittelen: "Saddam Must Go: A How-to Guide." i 1998.
William J. Bennett, leder Americans for Victory over Terrorism (som blant annet vil øke forsvarsbudsjettet for å oppnå sine mål), og tidligere utdanningsminister i USA.
Paula Dobriansky er undersecretary of state for global affairs, og USAs representant i helgens store vannkonferanse i Kyoto (hun applauderte resultatet, som ble karakterisert som dårlig av mange utviklingsland).
Zalmay Khalilzad er Bushadministrasjonens sendebud til de irakiske opposisjonsgruppene som jobber for retur til sitt hjemland. Var hovedkilde sammen med Wolfowitz i en artikkel i Weekly Standard med tittelen: "Saddam Must Go: A How-to Guide." i 1998.
Elliot Abrams, nå omstridt menneskerettighetsrådgiver i Bush' Nasjonale sikkerhetsråd, jobbet tidligere som assisterende utenriksminister, med spesialområde Latin-Amerikanske militærdiktatur. Ble i 1991 funnet skyldig i å ha deltatt i Iran-Contra-skandalen. Deltok i fjor i hemmelige diskusjonsforum med USAs FN-ambassadør Negroponte om Irak(New York Times).
Senere har følgende kommet til organisasjonen, og signerte brev til president Clinton i 1998. Der sto det blant annet: ”implementing a strategy for removing Saddam's regime from power." Militære midler er skissert som utveien. Årsaken er sikkerheten til amerikanske tropper i området, allierte land og oljeressursene:
Richard L. Armitage, er Colin Powells høyre hånd.
John R. Bolton, er ”under secretary of state for arms control and international security”
Richard Perle: er nå Rumsfelds rådgiver, leder Pentagons Defense Policy Board (stort sett konfidensielle temaer), var utenrikspolitisk rådgiver i Bush’ presidentvalgkamp, var ”Assistant Secretary of Defense” i Reagan-administrasjonen – hvor han fikk kallenavnet Prince of Darkness. (Washington Post) Blir beskyldt for å blande sin egen business og politikk med Saudi-Arabiske industrialister av New York Post, men har varslet søksmål.
Robert B. Zoellick er ” U.S. Trade Representative”, en viktig trådtrekker i WTO- forhandlingane i Doha, Qatar i november 2001.
220303 Dagsavisen: ”Krigen skaper miljøkatastrofe”
Hvem vet hvem som tenner på hva, når kavaleriet ruller inn?
Den britiske forsvarsministeren blir sitert på at irakiske styrker har satt fyr på 30 oljebrønner i det sørlige Irak. Artikkelen er akkompagnert av et bilde med kavaleriet som rykker mot oljepumpeanlegg. Hvem vet hva bombekasterne og kanonene og tanksene egentlig treffer, når ormdået er dekke at røyk fra bomber, eksplosjoner og branner? Kan det være at allierte styrker kan stå bak noen av brannene? Det er i alle fall blitt sannsynliggjort etter GW1 av tidligere amerikanske justisminister Ramsey Clark i boken ”The Fire This Time”. I artikkelen er ikke det problematisert, men helt i tråd med militære kilder.
Avisen skriver at rundt ti millioner fat olje rant ut i bukta i GW1, men ikke et ord om at store deler av dette trolig kom fra to irakiske oljetankere USA siktet på og traff med sine våpen. (Dette kan det for eksempel leses om i Earth Island Journal 1991.)
220303 Dagsavisen ”President Saddam hussein tror han kan vinne krigen”
Ukritisk til forsvarsekspertise.
Først: Hvem vet vel hva Hussein tror? Og hvem kan vel si med sikkerhet at Saddam vil sette oljebrønner i brann, og jage folk ut i veiene for å lage trafikkork, som avisen skriver? Dette slår i alle fall journalist Andreas Nilsen fast, muligens ved å henvise til Cecilie Hustveit ved PRIO. Videre: Kommandørkaptein Nils Helle ved Forsvarets stabsskole tror ikke Hussein vil nøle med å bruke ulovlige våpen, fordi det er nok å vise til hva han har gjort, og at han er skruppelløs. Da skal journalisten spørre ”Hva Hussein har gjort finnes det ulike versjoner om, hva kan du dokumentere at han har gjort?” og ”Iraks våpenarsenal er omdiskutert, hvilke forbudte våpen kan du dokumentere at Irak har?” og ”Hva betyr det egentlig å være uten skrupler?” og ”Hva er egentlig din bakgrunn som Irak-ekspert?”
220303 Nesten alle medier: Minimal vurdering av supervåpnenes "collaterale" effekter.
Smarte bomber treffer sine mål, men hva er splintenes rekkevidde?
Ja, hvor bredt smeller det egentlig? Om en 900 kilos bombe treffer, med tre fots nøyaktighet, et bygg på 30x30 meter, hva skjer rundt? Hva med mulighetene for utarmet uran midt i byen? Hvilket støv er det som trekker inn i lungene til innbyggerne? Hvor langt når egentlig trykkbølgene til disse våpnene?
NB! Dagsavisen nevner utarmet uran nederst i en brei dekning av miljøødeleggelser som følge av krigen. Et hederlig unntak her er Klassekampen som trykker "Utarmet uran" over hele forsida si.
220303 Alle: Bruker ladet ord om irakiske myndigheter.
Regime er en nedsettende omtale av statsstyre. Norske medier har valgt seg Irak.
I nynorskordboka til Samlaget er definisjonen på regime "(frå fr. av lat. regere 'styre, forvalte') ofte neds: (stats)styre, styreform, eit reaksjonært r." I Collins Cobuild "Student Dictionary" er heter det "regime is a goverment. ...the corrupt regime that had ruled since 1921."
Norske medier omtaler myndighetene i Irak for "regimet", og myndighetene i USA for "myndighetene". Ordet "regime" er også Rumsfelds og Bush' betegnelse på irakiske myndigheter. De to bruker også ord som "evil" i samme åndedrag. Konotasjonene til ordet er altså negative, et regime kan være korrupt, illegitimt, mindreverdig, ondt.
Er språkbruken uproblematisk? Også legitimiteten til Bush som president, og dermed hele den amerikanske regjering, er omdiskutert. Michael Moore legger frem sterkt underbygde påstander i bestselgeren "Stupid white men" for at "Bush didn't win. Gore did!". Ingredisensene i hans beretning inneholder korrupsjon, fiksing og triksing. Hva Bush og USA gjør i Irak og Afghanistan kan også være i strid med folkeretten. I praksis er det liten folkerettslig forskjell på USAs invasjon i Irak i 2003 og Iraks invasjon i Kuwait i 1990. På det punktet er altså amerikanske myndigheter like kriminelle som Irak. Dessuten har USA nok atomvåpen til å utslette verden. USA bruker konvensjonelle bomber som kan utslette alt liv i flere hundre meters radius. USA bruker klasebomber som kan ta livet av uskyldige lenge etter at de ble sluppet. USA har bomber og raketter med utarmet uran, som også kan ha skaldelige virkninger på folks helse. USA har dødsstraff, noe for eksempel Amnesty International er sterk motstander av. George Bush var en av guvernørene som var mest effektiv på området. USA står for en veldig stor del av verdens ødeleggende forurensing. USA har gjennomført over 200 væpnede aksjoner og kriger utenfor landets egne grenser siden Andre verdenskrig.
Bruken av det ladde ordet "regime" kan derfor være passende for begge lands myndigheter. Eller ingen av dem.
”Tomahawks for Peace! Bombs for Democracy!” sier nå jeg.
220303 Dagsavisen: ”Sjokk og frykt i Bagdad”
Nevner ingen av Bagdads fem-seks millioner innbyggere. Spekulasjoner. Faktafeil.
Dagsavisens Hilde Haugsgjerd har en regel. Unngå stridsvogner i solnedgang. Og: Hun sier at avisen passer seg for bilder som spiller på sympatien for irakisk sivilbefolknings lidelser. I avisens hovedhistorie, ser denne politikken ut til å råde fullstendig. På dobbeltsiden er ikke sivilbefolkningen i Bagdad nevnt med ett ord. Skadene på byen blir karakterisert på generelt grunnlag. Vi får imidlertid grundig oversikt over hvordan USA rykker frem. Og Rumsfeld er, som over alt, hovedkilden. Det viser også godt igjen i artikkelens språk, som er seierherrenes språk: ”viktige erobringer, rullet allierte, svært strategisk viktige, styrkene rykker inn, markerer starten på hovedfasen av krigen, krigens første falne på alliert side, svekke moralen til irakere under våpen, forberedende angrep”.
Faktafeil: Artikkelen påstår at B-52 bombefly deltok i angrepene på Bagdad. Slike fly brukes oftest til teppebombing, og fører ikke såkalte intelligente våpen. Om dette er riktig, er det i uoverstemmelse med Rumsfeld, som sier at bare smarte våpen blir brukt i Bagdad. Og det er jo en SAK!!!
Artikkelen skriver om angrep på en flyplass ”lenger sør”, som skal hindre at Irak bruker Scud-raketter, før de når sine mål i Israel eller Kuwait. Dagsavisen vet altså noe våpeninspektørene ikke klarte å finne ut, at Irak har Scud-raketter, som er et brudd på Sikkerhetsrådets resolusjon 687. Eller er det en opplysning som stammer fra Pentagon? Det nevnes ikke.
220303 VG: ”Stormer gjennom Irak”
Gutta på tur, eller?
Over to sider feier Harald Henden og Kim Riseth gjennom Iraks ørken (i en komethale av støv), med en hær som ikke møter motstand. Gutta er avbildet (dobbeltsidens minste bilde, det samme som på avisens fremside) henslengt på et amerikansk personellkjøretøy ikledd skuddsikre vester i kamuflasjefarger. På veien møter de en og annen iraker/beduin som ikke har stort å si, og ”befrir” en landsby. Det er egentlig ikke noen i artikkelen som har noe å si, bortsett fra en oberst som vil røyke sigar, og føler at det er rart å være på fiendtlig territorium. Men det er mest støv.
Jeg har mange ubesvarte spørsmål til artikkelen: Trenger en artikkel om kolonnekjøring i dårlig sikt to sider? Hvilken sensur er journalistene underlagt? Hvilke bevegelsesbegrensinger har de? Hvilken tilgang på informasjon har de? Hvem kjører de med? Får de stille spørsmål? Får de svar? Har de noen spesiell å forholde seg til, en amerikansk liaison, som journalister i Bagdad vanligvis har av irakisk merke? Hvilken rolle spiller ”vår følgesvenn obersten”? Hvorfor er de blitt slik kamerat med denne offiseren, som tilhører den ene siden av konflikten, og som de er der for å dekke?
220303 VG: ”Tyrkiske tropper i Nord-Irak”
Mikroskopisk om implikasjoner og intensjoner og lovlighet og maktvakum
Så vidt jeg vet har Tyrkia helt andre mål enn å frigjøre Irak. Hva er disse målene? Og går de da inn på andre premisser enn USA og UK? Bryter Tyrkia folkeretten? Er Irak fritt vilt nå, slik at nabostater kan gå inn og ordne opp i sine personlige interesser? Dette er vesentlig og viktig, men en notis i VG, og små plugger i Aftenposten og Dagsavisen, unevnt i Dagbladet.
220303 Dagbladet: ”Krigens siste 24 timer”
Trykker usikre meldinger som fakta
Skriver at irakere har tent på syv oljebrønner, uten kildehenvisning. Det knytter seg stor usikkerhet til hvordan oljebrønnene, som ligger i høyintensive kampsoner, har tatt fyr.
220303 Dagbladet: ”Uten en sjanse”
Hva som er sjanseløst blir ikke underbygd eller forklart i artikkel.
Øverst på siden er et bilde av 12 irakiske krigsfanger. Kanskje det er de som er uten en sjanse? Men de har jo overgitt seg, og skal bli behandlet etter Geneve-konvensjonens lover til krigen er over, og vil jo klare seg bra. Artikkelen under tittelen innledes med at ”regimet angripes nå fra alle fronter.” Resten handler om journalist/forfatter Henrik Hovland som er ”med i gruppa av menn som omringer [en Iraker] rundt neste hushjørne”. Kanskje irakeren var uten en sjanse? Eller en kurders opplysning om at ”irakiske soldater er uten håp”? Det minner mest om seierherrens språk.
220303 Dagbladet: ”Jager saddam i døden” (Forside) og ”Bomberegn mot Saddam”
Hvordan kan ”320 bomber” (ingressen) rettes mot én person?
USA angriper ikke Irak, eller det irakiske folk, men regimet, siterer Dagbladet Rumsfeld på å ha sagt. Det gjenspeiles i Dagbladets tittelbruk på artikkelen og forsiden. Det er saddam bombene er etter. Hvilken vinkling er det? Ned i artikkelen blir BBCs Paul Wood sitert: ” Det ser ut som alle bygningene jeg kan se står i flammer”. Bildene i Dagbladet gir det samme inntrykket. Hvordan kan da Dagbladet vinkle på at Saddam jaktes? Det er Bagdad, dets innbyggere og store deler av bygningsmassen, som blir angrepet. Det er minst 150 vestlige journalister i Irak, minst seks internasjonale nyhetskanaler som sender kontinuerlig. Og titlene klarer ikke å fange opp at det er mer enn Saddam Hussein som blir angrepet. Hva med de fem – seks millioner innbyggerne i byen? Hvordan hadde de det i infernoet? Hva med infrastrukturen?
Fredag 21. mars, krigens 2. dag
210303 Dagbladet.no: ”-Bombingen er human”
Rumsfeld sier at det som dagen før var hodekappende, i dag er humant. Ukommentert i Dagbladet.
Forsvarsminister Donald Rumsfeld blir sitert på at bombingen, som har blitt kalt ”urban blitzkrieg” er human. Dersom hodekapping, en definisjnon som ble brukt etter første bombenatt, er humant, har han kanskje rett. Men i den lange artikkelen, drar ikke Dagbladet inn informasjons eller kilder som kan underbygge eller avvise Rumsfelds påstand. Det blir heller ikke nevnt at de samme forsikringer om å bruke presisjonsvåpen, også ble gitt i GW1. Oppsummeringen av bombebruken etterpå, var på syv til ti prosent. Vi ser bilder av enorme eksplosjoner i Bagdad, men det er ingen rapporter om skadde eller drepte. Ingen øyevitneobservasjoner. Bare amerikanske og irakiske militære ledere uttaler seg.
210303 Dagbladet: "-Dette er bare starten"
Formidler ukritisk Rumsfelds lovnader
"-Det som kommer, vil ikke bli en gjentagelse av noen andre konflikter. (...) med en styrke og en rekkevidde og et omfang som går ut over det som er sett tidligere", siteres Donald Rumsfeld. I GW1, ble det rundt regnet sluppet 88.000 tonn bomber over Irak, og det ble fløyet 109.000 tokt. Det var dobbelt så mange soldater som nå, og Irak sitter i dag igjen med 5-10 prosent av sin militære kapasitet. Å skyte spurv med kanon, blir en ekstrem understatement her, men Dagbladet lar seg ikke affisere av ordbruken (ingen andre media jeg har lest heller). Hva betyr egentlig det Rumsfeld sier? Atomangrep? Utslettelse? Propaganda? Løgn? Hvor er militærekspertene nå?
210303 "Dagbladet.no, Magasinet "Den onde, den slemme og den grusomme"
Demonisering kjent oppskrift for legitimering
Denne artikkelen kan godt hende er sann, hvert ord. Det er bare det at det vet ikke du noe om, Astrid Meland. Det kan jeg si fordi:
De sparsomme kildehenvisningene du oppgir er hva, 3. - 4. - 5. - 6. håndsopplysninger? Og de er presentert som "irakere", eller "opposisjonelle grupper", "rapporter", samt Mark Bowden's artikkel i The Atlanta-Journal Constitution. I tillegg bygger du opp under tittelen på saken med rykter: "Ryktene vil ha de til at Uday ble delvis lammet" og "I 2001 kom ryktene om at Uday hadde konvertert og blitt Shia-muslim".
Og så er det et par medisinske diagnoser jeg lurer på hvor du har fra: Om Hussein: "galningen i Bagdad" om Uday: "Som 20-åring var han en nytelsessyk, psykotisk, morderisk og gjennom-korrupt ung mann". Dessuten lurer jeg på en del vurderinger av personligheter, som "De en-dimensjonale hovedpersonene [Hussein og hans sønner] er bare maktsyke og onde." og "Hans to sønner er hensynsløse, totalt blottet for moral og klare til å drepe når som helst." Om Quasay: "På innsiden er han nemlig like hensynsløs som Uday".
Så skriver du at regimet har "systematisk brukt kjemiske våpen mot kurderene". Stephen C. Pelletiere, tidligere CIAs senior politiske analytiker gjennom Iran-Irak-krigen, skriver i New York Times at gassen i som drepte flere tusen kurdere i Halabja trolig var Iransk. Byen var åsted for et slag mellom de to landene. Gassen som ble brukt var cyanid-basert, en gass man visste Iran brukte. Irak skal ha brukt sennepsgass i slaget. Pelletiere sier også at denne informasjonen systematisk har blitt underslått og ignorert. Så å si at Hussein systematisk gasset kurdere, må kanskje undersøkes nøyere.
Denne artikkelen er totalt ukritisk til informasjonen den formidler. Den er effektivt med og bygger opp under et fiendebilde som legitimerer krigen mot Irak.
210303 Dagsavisen:"Høyteknologi skal rydde vei"
Fin beskrivelse av supervåpen - uten å nevne eventuelle "bivirkninger".
Etter all den skrivingen som har vært om utarmen uran på tuppen av ulike såkalte presisjonsvåpen, ser det fortsatt ut som journalist Erik R. Selmer i Dagsavisen ikke har hørt om det. Om det er slikt materiale på bombene eller ikke er en annen historie, problemet er å ikke opplyse om uenigheten og hemmeligholdet. I oversikten over våpenene, som har samme vinkling og innhold som VGs artikkel fra dagen før, får vi grundige tekniske forklaringer av hvordan våpnene virker. De ulike måtene de dreper på, diskuteres ikke. Trykk, lyd, lys, varme - og skadene på menneskekroppen, er ikke nevnt. Eller bivirkningene radioaktiv stråling har.
Ja, og så klasebomber da. De er visst ikke nevnt i artikkelen.
210303 VG, Dagbladet, Aftenposten og Dagsavisen: Ingen vurdering av Tyrkisk troppeforflytning mot irakisk Kurdistan.
Tyrkia sier de vil gå inn i Nord-Irak/Sør-Kurdistan. Hvem bryr seg?
Da det Tyrkiske parlamentet bestemte seg for å slippe amerikanske angrepsfly over tyrkisk luftrom (en prosess som heller ikke blir kommentert), stemte parlamentet også for å sende to hær-brigader inn i det nordlige Irak. Offisielt er dette for å bistå med humanitær hjelp. Kurdere frykter imidlertid okkupasjon, og enkelte talsmenn lover militær motstand. KurdishMedia.com melder allerede om kamper. Hva skjer egentlig med kurderne? (Joda, det er nevnt med et par notiser - på lengde med dette avsnittet.)
210303 Aftenposten: "De forspilte muligheters land"
Oppsummering av Iraks historie ignorerer sentrale årsaker til dagens situasjon.
For eksempel ble grensen mellom Irak og Kuwait dratt av briten Sir Percey Cox i 1921. Området var da en del av provinsen Basra. Ikke uvesentlig for Iraks angrep i 1990. Det som heller ikke er uvesentlig, er at USA trolig hjalp Kuwait med å pumpe olje opp fra Rumaila-oljefeltet (fra 88-90) , hvis olje var svært omdiskutert. I boken "Secret dossier: The hidden agenda behind the Gulf war" (1991) av Salinger og Laurent, fortelles historien om hvordan amerikansk skrånende oljeboringsutstyr kan ha hjuplet Kuwait stjele Irakisk olje på grensen. Kuwait skal også ha flyttet grensen, og tatt nye 600 kvadratkilomter av området under Iran-Irak-krigen.
Artikkelen kaller også invasjonen av Iran for en av Husseins tabber, men unnlater å nevne at nasjonal sikkerhetsrådgiver Zbigniew Brzezinski, i følge Harpers Magazine i januar 1991, oppmuntret Irak til å ta tilbake Shatt Al-Arab, elveleiet Iran og Irak hadde blitt enige om i 1975. Dette gjorde Brzezinski etter at den amerikanskinsatte Shaen av Iran ble styrtet i 1979. Irak skal også ha fått tilgang på etteretningsinformasjon fra USA gjennom Kuwait og Saudi Arabia at det ville bli ein lett jobb for Irak.
210303 Aftenposten "Rakettregn over Bagdad"
Lirr regn har vel alle godt av?
Oppslaget i Aftenposten sier at det regner raketter over Bagdad. Denne metaforen, som skal fortelle at bygninger blir sprengt og mennesker revet opp, er i mykeste laget. Litt rakettregn må man da tåle! Amerikanerne selv kaller det for hodekuttende angrep, som nok er nærmere sannheten, selv om den groteske henvisningen til giljotinen får meg til å undre hva slags aggresjon som ligger bak slik tale. Uansett: Det er mulig det bare "regnet" i Bagdad, for vi får ingen beskrivelser av vridd stål eller sykesenger med blødende mennesker. ÅSne Seierstads menneskelige skildring, viser oss ikke ødeleggelsene, så vi kan bedømme om for eksempel Geneve-konvensjonen blir brutt.
210302 VG: Motstridende artikler på samme side.
I to artikler, stående ved siden av hverandre, gir avisen ulike opplysninger om de irakiske rakettene som ble skutt inn i Kuwait torsdag. Kim Riseth, som er sammen med amerikanske/britiske tropper i Kuwait omtaler det som Scud-raketter (som har en rekkevidde på over 600 kilometer, og er forbudt for Irak etter sikkerhetsrådets resolusjon 687). Ekspertkomentator Oberstløytnant Waage skriver at det var Al-Samoud II missiler, som har maks rekkevidde på 150 kilometer med konvensjonelt stridshode. Waage oppgir ingen kilder, Riseth henviser til "militære kilder". Denne forskjellen er dramatisk. Bruker Irak Scud-raketter, er det bevist at resolusjon 687 er brutt, noe som er med på å legitimere krigen. Om det er Al-Samoud II, derimot... Eventuell bruk av Scud-raketter er heller ikke problematisert andre steder i avisen.
210303 VG: "Spion-tips" - "Dermed har han sluppet unna nok en gang"
Legitimerer at Hussein skal drepes
USA er katten, og Saddam Hussein er musen, som har utrolig mange utspekulerte gjemmesteder, som virkelig gjør det vanskelig for USA å finne ham, den luringen. Ja, jeg er sarkastisk, fordi artikkelen bærer preg av at det er legitimt for USA å drepe Hussein - ved ikke å problematisere jakten.
210303 VG "-Hæren rakner"
Artikkelen, med et bilde av en britisk kanon over syv spalter, heier frem USA
"Og ingen ting vil glede amerkikanerne mer enn det som nå skjer", skriver avisen, som siterer Rumsfeld gjennom Fox News eller CBS eller CNN eller Sky News. Selv om krigen kanskje ikke engang har et syltynt folkerettslig grunnlag, blir innmarsjen beskrevet som om journalist Roy Freddy Andersen var informasjonssjef for Pentagon. Selvsagt ønsker Rumsfeld at irakiske soldater og verden generelt skal tro at hæren rakner. Problemet er bare at Andersen ikke skriver stort mer enn hva Rumsfeld sier, og det er ikke nok.
210303 NRK Dagsnytt 0830: "Bare noen offentlige bygg og ministerier som er truffet"
Åsne Seierstad bagatelliserer bombing
Bombingen i går kveld var kanskje liten i forhold til den frykt og beven USA har lovet, men Seierstad sa at det *bare* var offentlige bygg og ministerier som var truffet, ferdig med det. Hun sa det hadde vært rolig i løpet av natten, og at det nå kjørte busser i gatene, at ventingen på det store angrepet var vanskelig. Dette var sendingens eneste beskrivelse at nattens bombing: hva har skjedd? Hva, nøyaktig, er truffet? Hva skjer på sykehusene? Er vann og strøm og radio/tv fremdeles i orden?
210303 NRK Dagsnytt 0830: "Olje tatt fyr"
Diskuterer hvorfor irakiske soldater eventuelt satte fyr, ikke alternativet, nemlig kamphandlinger/bomber.
Repporter leser at Kuwaitiske myndigheter sier at Irak har satt fyr på oljebrønner. Jan Espen Kruse blir intervjuet på direkten, forsvarsekspert i studio likeså. Med forbehold om at kamphandlinger *kan* være årsaken, vurderer de tre hvorfor irakerne skulle ønske å gjøre noe slikt. At USA trenger å flytte oppmerksomheten akkurat i den retningen, som ved forrige krig (GW1), nevnes ikke. Det nevnes heller ikke at kamphandlinger trolig var årsaken til veldig mange av de (visst nok) 800 brannene som skapte en global sky og skittent regn og destabiliserte sårbare økosystem i hele regionen ved forrige krig. Hva med lyttere som ikke kjenner denne historien? 0900 Ankerkvinnen sier at britisk militære bekrefter at irakske soldater har satt fyr på brønnene. Fremdeles ikke problamtisert at harde kamper foregår rundt de strategisk viktigste målene: oljebrønnene, og at dette kan antenne oljen.
Torsdag 20. mars, krigens 1. dag
200303 VG Nett: "- Ikke sikkert Saddam lever"
Bruker Rumfelds tvil uten å problematisere
Rumfelds tvil blir nøye presentert, og ektheten av Husseins tv-opptreden vurderes. At det er i USAs interesse å så tvil om dette spørsmålet, for å skape usikkerhet i Irak, blir ikke tatt opp i artikkelen.
200303 VG, Dagbladet, Aftenposten, NRK.no: USA har tatt Umm Quasr
At en så stor trussel skulle være så lett å ta...
Klokken 23:15 er norske medier samstemte - Umm Quasr er ifølge USA erobret. Det gjenstår å se om denne bakkeinvasjonen, som startet vel et halvt døgn etter at krigen startet, blir problematisert: hvordan kan en så stor trussel bli erobret så lett?
200303 Alltid Nyheter: "seks scud-raketter er skutt inn i Kuwait."
Her brukar NRK svært usikker informasjon og kringkastar det som fakta.
Dersom Irak brukar scud-rakettar, beviser dette at landet har brutt avvæpningsresolusjonane, noko USA gjerne vil bevise snarast råd. Informasjonen kom frå Pentagon. Dei brukte uhyggeleg kort tid på å slå fast at det var scud-rakettar. Det kom dessutan motstridande meldingar som sa at to rakettar var identifisert som lovlege, og var skutt opp 99 kilometer frå nedslagsfeltet.
200303 Dagbladet: "Saddam Bombes" og "Raketter mot Saddam"
Tittelen gir inntrykk av at bombene berre vil treffe Saddam Hussein.
Det kan vere lett å vere for ein krig mot Saddam Hussein. At "Saddam bombes" kan derfor oppfattast som legitimt. Tittelen gir det inntrykket at det er berre han som vil verte råka av bombene. Kva bombene faktisk treff, veit vi ikkje, men bomber i by er sjeldan uten uskuldige offer. I alle fall om det er 40 kryssarrakettar, som her, det er snakk om.
200303 VG: "USA's Nye Våpen"
Avisa brukar ein ekspert frå Norsk forsvar som ikkje problematiserer noko som helst
Oberstløytnant Kato Waage ramsar opp amerikansk og britisk arsenal. Ikkje eit einaste av våpene vert vesentleg problematisert, ingen andre kjelder er konsultert. Han får øse av sin kunnskap, norsk forsvars kunnskap, og får skryte over amerikanske våpen. Kva med å vurdere nøyaktigheita til såkalte presisjonsvåpen? Kva det betyr å bruke slike våpen i tett befolka område? At B52-flyet, hvis bilde tek 2/3 av det dobbeltsidige oppslaget, truleg skal brukast til teppebombing. AT lovnadane om høg bruk av presisjonsvåpen ved forrige krig var like høg som no (80 prosent), men i praksis var på sju prosent.
200303 VG: "Tidenes våpenjakt" (s.13)
Siterer New York Times og godtar tvilsomme påstander.
VG siterer New York Times og skriver: "General James A. Marks minner om at Saddam Hussein har hatt 12 år på å finne måter å gjemme kjemiske og biologiske våpen unna. – Han er en mester, sier Marks." Derfor står Pentagon overfor en ”vanskelig jobb”, som blir ”Tidenes våpenjakt”. Den skal gjennomføres av nyoppretta spesialgrupper.
Utsagnet og den omtalte jakten er med å manifestere det offisielle grunnlaget for å gå til krig mot Irak – at landet har våpen som utgjør et vesentlig sikkerhetsproblem for sine naboer og USA. Problemet er at ”tidenes våpenjakt” allerede har pågått i 12 år. Fra 30. juni 1991 til 16. desember 1998 undersøkte FNs våpeninspektører, UNSCOM, aktuelle steder i Irak. Inspektørene fant og ødela missiler, fabrikker, kjemiske og biologiske våpen. En kanadisk våpeninspektør beskriver hvordan. Tidligere sjefsinspektør Scott Ritter mener at 90-95 prosent av de forbudte våpnene som ikke var ødelagt under Golfkrigen i 1991, var ødelagt innen 1998. Han vurderer også utgått holdbarhetsdato som en begrensning på eventuelle resterende våpen, en problemstilling Hans Blix bekreftet 15. februar 2003.
Etter fire år, 27. november 2002, satte nye våpeninspektører, UNMOVIC i gang sitt arbeid. Den 7. mars 2003, sa:
”Top United Nations weapons inspector Hans Blix told the Security Council today that over the past month Iraq has displayed "active" or even "proactive" cooperation, which has allowed the inspection process to make significant progress, although a number of key disarmament tasks remained to be resolved,” ifølge FNs nyhetssenter.
Onsdag 5. februar la utenriksminister Colin Powell fram såkalte beviser på at Irak har biologiske og kjemiske våpen, samt et atomvåpenprogram. (Tilbakevist av Blix 14. februar.) Blant annet var satellittfoto, vitnemål fra angivere og avlyttingsopptak noe av grunnlaget. Dette viser en omfattende amerikansk overvåkning av Irak i tillegg til våpeninspektørene.
Istedenfor å formidle sin ene kilde, New York Times, kunne det heller være på sin plass for VG å problematisere at USA har all interesse av å påvise forbudte våpen, og at denne ”tidenes våpenjakt” kanskje derfor skulle vært utført av FNs våpeninspektører. Journalistikken burde også vært rettet mot de nyopprettede spesialgruppene, som vi ikke vet noe om. Har disse med seg ”embedded” journalister?
200303 VG: "Lurt til å stå frem"
Unnlater å problematisere psykologisk krigføring gjennom media.
Artikkelen beskriver hvordan amerikanerne bruker psykologisk krigføring mot Irak, og at dette som oftest handler om desinformasjon. At desinfmasjonen ofte blir brukt av media, blir hverken nevnt eller problematisert.
200303 NRK.no: "Kraftig skyting i grenseområdet"
Hevder irakiske soldater har satt fyr på oljebrønner. Kildene er Rumsfeld og Kuwaitiske medier
I et område hvor bomber og missiler og granater blir brukt, kan selv USA stå bak brannene. Den 21 februar 1991, nær slutten av forrige Gulfkrig, beskyldte Bush Irak for å satt fyr på 140 brønner da de trakk seg ut av Kuwait. Brennende oljebrønner skal imidlertid ha blitt observert allerede den 17. januar, da krigen begynte. Mulighetene for at amerikansk napalm aller andre stridsmidler har forårsaket flere branner, er derfor ikke usannsynlig. Her frå irak skylden, ingen problematisering.Aftenposten rapporterer det samme, men skriver rett ut Irak satte fyr på 700 oljebrønner forrige krig.
200303 Aftenposten Aften: "Saddam første mål" (Forsideoppslag) og " Siktet på Saddam
Alle 40 Tomahawk missiler og uante mengder bomber ikke rettet mot Saddam?
Igjen får vi inntrykk av at USA sender bomber som har en spesiell nese for Saddam. Likevel treffer de over store deler av Irak, og flere steder i Bagdad. Hussein kan vel ikke være flere steder på en gang. Hvor stor skade gjør egentlig en Tomahawkrakett?
200303 Aftenposten Aften: "Dette var ingenting..."
Seierstad eneste vitne, men uten å beskrive noe.
Aftenpostens øyenvitneskildring forteller om livet til en familie som har møtt frykten, ikke bombene. Over 11 sider Irak-stoff, har Aftenposten ingen skildringer av skader, vurderinger av antall døde, hva som er truffet og hvordan. Ingen rapporter fra sykehus eller gatenivå.
Her kommer en liste over litteratur som tar for seg ulike sider ved Irak og landets konflikter de siste årene.
Tilbake til hovedsiden
| |
