Her er forargumentene Ytrebygda skole kom med:
Forargument 1.
Det er trygt å spise genmat. Vi tror også at
genmat er løsningen på sultkatastrofen i verden.
Vi synes at det bør bli mer genmat i verden slik at folk ikke sulter.
Hva synes dere om det?
Men hvis menneskene sulter, vil det ikke bli noen
fremtid uansett. Vi trenger heller ikke genmodifisere alle planter og
dyr.plantene kan være adskilt slik at de ikke blander seg, og det samme med
dyrene.slik har vi to grupper, "ekte" og "falske"
Hvis vi har en genmodifisert tomat,er den større
enn en vanlig. Det vil si mere mat. Desto mer mat, mindre sult. Hvis vi begynner
med storproduksjon av genmat, vil snart sulteproblemet i verden være løst.
En enkel måte å finne ut det på er å la en gruppe forsøksdyr,
for eksempel smågnagere, få en diett bestående av et utvalg
genmodifiserte matvarer.
En annen gruppe får en tilsvarende diett av ikke - modifiserte
produkter. For moro skyld kunne en også la en tredje gruppe få
den samme dietten av økologisk/biodynamisk framstilte
produkter. Disse gruppene med forsøksdyr følges så over noen
generasjoner av medisinske fagfolk for å sjekke evenetuelle
helseeffekter: på den måten kan vi få en pekepinn på hva slags
landbruksprodukter vi bør satse på i framtida.
Ivar R. Unhjem
Horten
Oslo (NTB-Tone Hertzberg): Genmodifisert mat medfører
ikke så stor
helserisiko at den bør forbys i Norge, men den må gjennom grundig kontroll.
Det mener et flertallet i et offentlig utvalg som er splittet i de fleste
konklusjoner.
Utvalget har vurdert helsemessige konsekvenser ved bruk av
genmodifiserte næringsmidler, for eksempel mat som er tilført gener for
ekstra holdbarhet. Innstillingen ble onsdag overlevert til helseminister Tore
Tønne av utvalgsleder Lars Walløe.
Flertallet i utvalget mener at risikoen for helseskader ikke er så stor at
det bør innføres et generelt forbud mot genmodifisert mat. Den norske
godkjenningsordningen vil kunne luke ut helseskadelige produkter før de
kommer på markedet, mener flertallet. Hvert enkelt genmodifiserte produkt
skal vurderes for seg, og enten godkjennes eller avvises.
Usikkerhet
Ett utvalgsmedlem, Terje Traavik, vil ha et midlertidig forbud i påvente av
mer kunnskap, ettersom forskningen er mangelfull og usikkerheten stor.
-Det er lite grunnlag for å trekke vitenskapelig funderte konklusjoner. Den
første generasjonen av genmodifisert mat representerer heller ingen fordeler
som mat betraktet, men det er teoretisk mulig at den kan ha skadevirkninger.
Kugalskapen oppsto selv om forskerne ut fra den tidens kunnskap fastslo at
den typen sykdom ikke kunne krysse artsgrensene, sier Traavik.
Splittelse
Utvalget anser at det som lite sannsynlig at genmodifisert mat kan medføre
dårligere ernæring, forgiftninger, allergi og spredning av smittsomme eller
kroniske sykdommer. Det er splittet på midten i synet på gener som er
motstandsdyktige mot antibiotika.
Halvparten mener slike markør-gener ikke bør tillates på grunn av faren for
spredning av resistens, noe som er et økende problem ved behandling av
infeksjoner. Den andre halvparten av utvalget vurderer denne faren som svært
liten.
Utvalget er også splittet i forhold til at innsatte gener kan forandre
oppførselen til eksisterende gener i planter eller dyr. Slike mindre eller
uventede endringer vil være vanskelig å fange opp av kontrollrutinene. Et
flertall i utvalget vil at det skal utarbeides retningslinjer for nærmere
undersøkelser av dette, mens et mindretall vil stanse markedsføringen i
påvente av mer dokumentasjon.
Ingen genmodifiserte næringsmidler er godkjent i Norge, men Statens
Næringsmiddeltilsyn har inne tre søknader om å få godkjent tre ulike
maissorter. Søknadene har vært til behandling i over to år.
Ingen skader
Ingen helseskader er så langt påvist på mennesker i de landene der
genmodifiserte næringsmidler har vært markedsført, og ingen helseskader er
heller påvist i foringsforsøk på dyr. Men antall dyreforsøk er svært lite,
og
det har ikke vært gjennomført store undersøkelser av helsevirkningen på
mennesker.
Hvis Norge vil ha strengere regler for markedsføring av genmodifisert mat
enn det som framgår av EØS- og WTO-avtalen, kreves det en sterk og
selvstendig norsk vitenskapelig kompetanse som kan argumentere godt for seg i
eventuelle tvister, mener utvalget.
Internasjonalt har det vært store konflikter om handel med genmodifiserte
matvarer, og EU har stått for en mer restriktiv linje enn USA.
FRODE FRØYLAND
Oslo
Genmodifisert mat er ikke så farlig som mange forbrukere ser
ut til på tro. Det mener et ekspertutvalg ledet av professor Lars
Walløe. Igår fikk helseminister Tore Tønne overlevert utredningen
over de helsemessige konsekvensene ved bruk av genmodifiserte
næringsmidler.
Utvalgets konklusjon støtter den nye lederen av
Bioteknologinemnda, tidligere helseminister Werner Christie.
Christie sa igår at fett, røyk og søtsaker er en større trusel
mot folkehelsa enn genmat, ifølge Nationen. Utvalget toner ned
risikoen ved bruk av genmodifisert mat.
- Betyr dette at utvalget gir grønt lys for bruk av
genmodifiserte næringsmidler i Norge?
- Det gjør vel forsåvidt det, sier Lars Walløe.
Per i dag er ingen genmodifiserte næringsmidler godkjent i
Norge, men Statens Næringsmiddeltilsyn har tre søknader til
behandling. Det utenlandske selskapet Novartis har søkt om å få
slippe til med tre genmodifiserte mais-sorter på det norske
markedet.
Ikke alle de 12 medlemmene i utvalget synes konklusjonene er
gode. Professor Terje Traavik ved universitetet i Tromsø mener
det er blitt gjort for lite forskning på området. Derfor mener
han at det er galt å tillate genmodifiserte næringsmidler.
- Ett eneste gen på feil sted til feil tidspunkt er et
problem, sier Traavik.
