ESST-studentenes sammendrag av 1. semester i Oslo 1998Evolusjonær økonomisk teori Fra Nelson & Winter i komp. II del 3 (s. 199); spesielt s. 216-217: Evolusjonær (‘neo-schumpeteriansk’ eller ‘heterodoks’) teori er et motstykke til ortodoks økonomisk teori (spesielt neo-klassisk). Grunnleggende ideer er hentet fra biologien (derfor ‘evolusjonær’). ‘Naturlig utvelgelse’ av firmaer skjer p.g.a. markedskrefter. EØT tar for seg langsiktige dynamiske prosesser. EØT forkaster ideen om aktørers maksimerende oppførsel, men beholder profittmotivet; aktørene er profittsøkende istedenfor profittmaksimerende, noe som er en viktig forskjell i et miljø preget av endringer. Kjernen i EØT er de dynamiske prosessene som bestemmer firmaers atferdsmønster og markedsutkomme. Firmaer utvikles gjennom samhandlingen mellom søking og utvelgelse (search and selection); industriens tilstand i en gitt periode bærer i seg spiren til tilstanden i neste periode (‘path dependency’). Firmaer opererer i henhold til visse rutiner som representerer regulær og forutsigbar oppførsel (rutinene tilsvarer gener). Rutinene gir opphav til beslutningsregler (‘decision rules’). Rutiner arves når firmaer utvikler seg (f.eks. når en ny fabrikk bygges) og de er selekterbare (noen regler er bedre enn andre i et gitt miljø). Beslutningsreglene er ikke gitt ut fra et maksimeringsmotiv, men er et resultat av historisk bestemte rutiner. Det er 3 klasser av rutiner:
Endring av rutiner på lavere nivå kan i seg selv være rutine på høyere nivå. Endringer i rutiner tilsvarer mutasjoner; endringer innebærer et (mer eller mindre blindt) søk for å finne bedre rutiner; endringene vurderes i henhold til forventet profitt. D.v.s. at i tillegg til rutinene finnes det stokastiske elementer (tilfeldigheter); dette kan f.eks. være et turbulent møte, kriser, uventede endringer i miljøet etc. Det finnes ikke noen langsiktig likevekt (‘equilibrium’) i systemet. Fra Smith i komp. II del 4 (s. 241); spesielt s. 249-251: EØT er konstruert for en stor del rundt hvorfor og hvordan konkurrerende teknologier utvikles. Systemet genererer variasjon p.g.a. bevisste strategier i en konkurranseprosess. En evolusjon mot spesielle produktmønstre oppstår av 2 grunner:
Dette skaper etterhvert teknologiske paradigmer eller teknologiske baner (‘trajectories’). Innen en industri får man et ‘teknologisk regime’ som gir prinsippene for hvordan et produkt skal se ut, hvordan det lages og hva det lages av. Innen det teknologiske regimet velger et firma en designkonfigurasjon som bestemmer de detaljerte produkt- og prosesskarakteristikkene. Dette valget er en kontinuerlig prosess siden fordelene et firma har over et annet som regel er marginale, og siden en vellykket innovasjon ikke gir noen permanent konkurransefordel. Forskjellen mellom EØT og neo-klassisk rammeverk:
Appreciative theory Fra Fagerberg, komp. II del 2 (s. 119), spesielt s. 129: Appreciative theory (AT) kjennetegnes ved:
Eksempel på AT er ‘technology gap’-tilnærming - se Fagerberg k. II-2, s. 129 AT betegner ingen spesiell økonomisk teori, men beskriver en tilnærmingsmåte; innen både ortodokse og heterodokse økonomiske teorier finner man AT. En ‘god’ økonomisk teori bør ha elementer fra både AT og formell teori; EØT har dette potensialet (i motsetning til ortodokse teorier) - ifølge Nelson & Winter. Lineære vs. interaktive innovasjonsprosesser Med lineær innovasjonsprosess menes det; enkelt fortalt; at informasjonsflyt mellom de enheter som inngår i denne prosessen kun går i en retning. Dersom man regner en FoU institusjon (eller en grunnforskningsinstitusjon), en produksjonsavdeling og en markedsføringsavdeling for å være relevante enheter som inngår i prosessen så forventer vi, i følge den lineære modellen, informasjonsflyten vil fortone seg omtrent slik: Den nye teknologien " finnes opp i FoU Enheten. Den blir deretter tatt i bruk i produksjonsenheten og tilpasset bedriften. Til slutt blir det nye produktet,eller produktet som er resultat av den nye produksjonsprosessen, lansert på markedet av markedsføringsenheten. Man forventer altså at de ulike enhetene fungerer ganske uavhengig av hverandre og det er ikke tale om noen sterk grad av feedback eller dialog mellom de ulike enhetene. Et bilde på en lineær FoU institusjon kan være Petter Smart i Donald bladene. Petter utvikler ny teknologi ganske uavhengig av de som bruker denne( selv om han tar på seg oppdragsforskning i ny og ne). Noe ganske annet er tilfellet med interaktive innovasjonsprosesser. Her forventer man at informasjonsflyt mellom relevante enheter i en innovasjonsprosess ikke kun vil gå en vei da man har å gjøre med en interaktiv prosess hvor hvor alle enhetene påvirker hverandre gjensidig. Utvalget av relevante enheter i innovasjonsprosessen er bredere enn i den lineære modellen da man tar med brukere av produktene, læringsinstitusjoner, ulike forskningsmiljøer og andre bedrifter, i tillegg til avdelinger i den aktuelle bedriften. Utvikling av ny teknologi vil, i følge denne modellen foregå på andre områder enn i FoU avdelinger da man forventer at en stor grad av læring om produkter og prosesser vil foregå i produksjonsavdelingene ( learning by doing) og blant forbrukerne( learning by using). Den største æren for innovasjonertilskrives ikke en enkelt enhet i prosessen, men samspillet mellom enhetene. Fordisme Oppsummering: Post-fordisme Omfattende begrep som dekker alt fra japansk toyotisme til nettverksproduksjon i små og mellomstore bedrifter. Masse hype og buzz-words som nettverk, clustere, industrielle agglomerasjoner, interaktiv læring, lærende organisasjoner, modulisering m.m. Det er mulig å skrive tusen sider om det, men hovedpoenget, så vidt jeg kan forstå er en mer fleksibel produksjon, som tilpasser seg markedet både m.h.t forskjellige preferanser (spesialiserte produkter), størrelsen på markedet og svingninger i markedet over tid. Toyotisme En form for post-fordisme som stammer fra måten å organisere arbeid og samarbeidsrelasjoner hos Toyota. Den skiller seg fra fordisme særlig ved at den er mer fleksibel. Dette er oppnådd på litt forskjellige måter:
Modulisering har også bidratt til denne utviklingen. Forskjellige modeller er ofte forskjellige kombinasjoner av et visst antall moduler. F. eks. er VW Golf og Audi A3 bygget på den samme plattformen. (Dette er kanskje ikke så mye toyotisme som postfordisme, men det bidrar i hvert fall til en mer fleksibel produksjon SCOT (Social Construction of Technology) Bakgrunn: Teoretisk/metodisk tiln‘rming til samfunn, teknologi og vitenskapsstudier (STS) fra ca 1970. Generelt, vidt begrep - omfatter ulike retninger og tiln‘rminger som utfyller hverandre. "All-round teori". Brukere av teoriene opererer oftest på mikroplan. Sentrale forskere: Bijker og Pinch. Har sitt utspring i kritikk av teknologideterministisk tenkning og lineære modeller på 60-70-tallet. Røtter innen sosiologi. EPOR (Empirical Program of Relativism) / the Strong Programme / Edinburgh-skolen (Williams and Edge) sterkt relativistisk retning; fortolkende fleksibilitet, vitenskaplig sannhet et sosialt fenomen, sosial forhandling. SCOT videreutvikling av EPOR. Generelt: Fokus på teknologi som sosialt skapt og formet: Kontekst, kompleksitet, valg, feedbackprosesser viktig. Teknologi kan forstås/leses som en tekst; fortolkning, sosiale aspekter og prosesser viktig. Fokus på sammenhengen mellom samfunn, teknologi og vitenskap ved å se på relevante sosiale grupper. Relevant sosial gruppe kan beskrives og identifiseres ved hjelp av snøballmetoden; se på relasjoner og bånd innen en gruppe/nettverk, eller ved å følge aktørene og se på deres handlinger. Teknologiske rammer strukturerer samhandling mellom aktører innen en relevant sosial gruppe, etableres når samhandlingen starter og er emiske kategorier, dvs selvpålagte. (Bijker uenig i dette). Stabilisering og lukking (jfr. black boxes, Latour). Relatert til fortolkende fleksibilitet og til den mening en relevant sosial gruppe tillegger et artefakt. Lukking leder til reduksjon i fortolkende fleksibilitet. Bijker: det koker ned til forhandling: noen løsninger vinner. Fokus på "gruppenivå" i motsetning til ANT som muligens kan sies å operere mer på "individ/aktantnivå" (?). Forutsetninger: Endring/kontinuitet; nødvendig å åpne opp for en analyse av så vel teknisk endring som stabilitet. Symmetri; vellykkede maskiner er resultatet av sosio-teknisk utvikling, ikke årsaken. Aktør/struktur; må åpne opp for en analyse av så vel aktører som strukturer. Sømløs vev; Ikke skille a priori mellom for eksempel det sosiale, det tekniske, det vitenskaplige og det politiske (=sosiotekniske ensembler). Kritikk: Hva med ikke-relevante sosiale grupper? Er fortolkende fleksibilitet uendelig? Teknologiske rammer som emisk eller etisk kategori? SCOT har vanskeligheter med å beskrive lukking? Passer best for mikrostudier? Har problemer med å håndtere politikk? Latour kritiserer Edinburgh skolen for å ta menneskelig suverenitet for gitt samt usymmetri ang. naturen (human - non-human actants). Litteratur: Som i leseplanen under punkt 2, med fokus på Bijker (1995), Williams and Edge (1996), Barnes and Bloor (1982) og hand-outs fra forelesningen til Hetland 21/9 og 22/9 om SCOT/ANT, forelesningen til Bijker 26/10. Stikkord: EPOR, relativisme, fortolkning, sosialt skapt, relevant sosial gruppe, teknologiske rammer, endring/kontinuitet, symmetri, aktør/struktur, sømløs vev, lukking, blackboxing, sosiotekniske ensembles. Aktør-nettverk-teori Aller først, hva er dette for noe rart? Dreier det seg om en ny type garn (j.fr. nett) eller er det kanskje en for oss ny og eksotisk matrett som "våre nye landsmenn" har tatt med seg hjemmefra? En tredje mulighet er at det kan være snakk om et analytisk rammeverk, en terminologi som kan lette studiet av vitenskapens og teknologiens rolle i forbindelse med dannelsen av maktrelasjoner og nettverk, hvor usannsynlig det enn kan høres. Men vi kan jo gå ut fra dette siste her, om ikke annet så for det negative eksempels betydning for læringsprosessen. Det ligger 3 metodiske prinsipper til grunn for teorien (j.fr. Callon og kamskjelleksemplet):
Når det gjelder nettverk så kan man si at de utgjør "verden" for aktantene, idet det er gjennom nettverkene at de forskjellige aktantene får mening (hvordan de posisjonerer seg i forhold til hverandre): Nettverkene er hele tiden i endring ettersom det kommer nye aktanter kommer til og andre faller fra og ettersom alliansene mellom de forskjellige aktantene (innenfor nettverkene) skifter. I dette kommer arven fra Saussures semiologi(semiotikk) klart frem; Vi har flere enkeltaktanter som kan få forskjellig betydning ut i fra hvordan de står i forhold til hverandre, akkurat som forskjellige tegn kan danne forskjellige ord etter hvordan de er plassert i forhold til hverandre. Når det gjelder terminologien så er den for omfattende og ikke minst infløkt til å komme inn på her, se da i stedet Akrich og Latours ordliste i kompendie 1,1. Det jeg heller vil kikke på er Callons 4 "translasjonssosiologistadier" (gjennom hvilke forskerne søker å tvinge frem sitt syn på saken) i kamskjellartikkelen:
Det vi her har endt opp med er et nettverk, fra å være adskilte og tildels motarbeidende aktanter har man for en tid forent krefter og man har nådd en slags konsensus. Callon understreker imidlertid at et slik nettverk er en svært skiftende og vankelmodig affære og at "translation fort kan bli treason", slik det jo også ender i vår historie hvor både skjellene og de grådige fiskerne sviker og blir "dissentere" . Her blir da stilt spørsmål ved forskernes representivitet. Når dette forekommer har man et kontrovers, som så først blir "lukket" når talsmannen/forskernes representivitet er utvilsom. Ok, jeg tror jeg skal sette strek her idet jeg skulle mene at dere nå har fått et brukbart bilde av hva dette handler om. For de av dere som ikke har det eller som er svært interessert i dette anbefaler jeg Callons artikkel, slutten av kap 1. i The Machine at Work og Latours artikler (i denne rekkefølge). Globalisering I Def. "globalisering" (iflg. Dunning og Narula, 1997) -økende konvergens ift. inntektsnivå og konsumentmønstre mellom industrialiserte og mange industrialiserende land og økende avhengighet mellom disse landene -avgjørende faktorer ift. globalisering: rask utvikling av IKT og fortsatt fall i reelle transport- og transaksjonskostnader renessanse for demokratisk kapitalisme og det frie markedssystem med fordeling av knappe ressurser
-har ført til dikotomi av land (de som tar del i globaliseringen (konvergerer) og de som ikke tar del) -de fattigste u-land sliter i en ond sirkel ("vicious circle") pga. manglende evne til å forbedre egen menneskelig og teknologisk infrastruktur, makro-økonomisk politikk og institusjonelle rammeverk -ond sirkel forsterket av økt konkurranse mellom u-land for UDI-innflyt (->TNS får sterkere forhandlingsposisjon) -divergens mellom de fattigste u-land og de land som tar del i globaliseringen - denne divergensen skjer på tross av globaliseringstendensene som, i teorien, burde øke "spill-over"-effektene fra globaliseringslandene til land som henger etter -fattige land er ikke i stand til å nyttegjøre seg av slike "spill-over"-effekter enten fordi de ikke har tilgang til dem eller fordi de ikke har nødvendige sosial-institusjonelle systemer og nødvendige teknologiske og organisatoriske evner
Def. "Multinasjonalt selskap" (MNS) (slik de def. i det meste statistikk) -selskap som eier og kontrollerer virksomhet i 2 el. flere land
Def. "Transnasjonalt selskap" (TNS) (Cowling & Sugden, 1987) -selskap som eier og kontrollerer virksomhet i 2 el. flere land og som koordinerer produksjon fra et strategisk hovedkvarter der denne koordineringen skjer over nasjonale grenser
TNS: -TNS aktivitet måles oftest i utenlandske direkteinvesteringer (UDI) som innebærer reell kontroll av virksomhet i utlandet (i motsetning til rene porteføljeinvesteringer) -annet mål på transnasjonalitet (A.Ruud) er å inkludere utenlandssalg og -ansatte i tillegg til kontrollaspektet (transnasjonalitetsindeks) -UDI innebefatter ikke bare overføring av kapital, men også teknologi og andre bedriftsspesifikke faktorer (spes. org.form/ ledelse, markedsføring, finanskilder) -iflg. Dunnings utvelgende (eclectic) paradigme er det bedrifts- og lokaliseringsspesifikke fordeler samt internaliseringsfordeler som avgjør om TNS velger å investere i egen virksomhet utenlands (dvs. ikke eksport) -4 hovedmotiver for investering: a) ressurs-søkende UDI (råvarer, billig arb.kraft o.l.) a), b) og c) er verdi-utnyttende aktiviteter b) markeds-søkende UDI (nærhet til f.eks stort marked) c) effektivitets-søkende UDI d) strategisk verdi-søkende UDI (kompetanse, kunnskap) d) er verdi-økende aktivitet
Utbredelse/ omfang: (World Investment Report, 1997) -1988: ca. 20 000 TNS -raskt økende antall (særlig fra u-land (NIC-land)) -de største 300 TNS -> 70% av total UDI -10 i-land står for 97,2% av UDI (ut) -> stor konsentrasjon -USA størst på UDI (ut), men nedgang fra 1960 -Japan stor vekst i UDI (ut) -u-land generelt svært lite UDI -noen NIC-land økte mye (Sør-Korea, Taiwan, Kina, Singapore og Hong Kong) -UDI (inn) ikke så konsentrert som UDI (ut) -15 land mottar 70,4% (USA, UK og Canada mest) -u-land mottar mindre UDI enn før, men UDI er blitt viktigere for deres økonomier) Japan svært lite UDI (inn) -> mindre enn 1% -tendens m.h.t. sektorer: fra ressursbaserte land til industriland (både i-land og u-land) -mest UDI i servicesektoren (ca. 47%)
TNS innvirkning på nasjonalstater med spes. fokus på teknologi (Dicken, 1992, kap.12)
-teknologioverføring i mange former -> UDI, bedriftssamarbeid (eks. joint ventures) og internasj. subcontracting
Viktige temaer ift. teknologioverføring fra TNS til vertsland: a) Faktisk teknologioverføring -bruk av lokal arbeidskraft->teknologioverføring -FoU mest i TNS hjemland eller i annet i-land (i Triaden) -TNS overfører mest know-how til u-land, ikke know-why (dvs. overfører ikke evnen til å skape ny teknologi)
b)Teknologiens "passethet" (appropriateness) (særlig problem ift. u-land) -u-land har overskudd av arbeidskraft og lite kapital -> teknologien må tilpasses forholdene i vertslandet -annet aspekt: hva slags produkter overføres med TNS? -> TNS skaper spesielle behov og former for konsumentsmak -eksporterer TNS miljøfarlig teknologi ? (ikke bevist at dette er generelt problem) -har TNS mindre streng sikkerhetspraksis? (ikke bevist heller)
c)Vertslandets kostnader ved teknologioverføring -teknologien del av en pakke som TNS bringer med seg -kostnadsvurderingene må måles opp mot alternative måter å tilegne seg samme teknologi på (dvs. enten å kjøpe/ licence teknologien separat fra pakken fra TNS eller å produsere teknologien innenlands) Globalisering II Ifølge Dicken: Internasjonalisering: økende geografisk spredning av økonomisk aktivitet over landegrenser. Selve spredningen av øk.aktivitet er ikke noe nytt, f.eks. har det "alltid" eksistert internasjonal handel. Globalisering: kvalitativt forskjellig fra int.nasj.; innebærer en funksjonell integrasjon mellom internasjonalt adskilte øk.aktiviteter. Det er altså ikke bare den rent fysiske mengden av internasjonale forbindelser som har økt, det har også skjedd en utvidelse av de aktiviteter som går over landegrenser: handel, produksjon (sub-contracting, klustre, nettverk) kapital, arbeidsmarkeder, FoU, samarbeid/ tillit / strategiske allianser. Dette gjør at både bedrifters og nasjoners økonomier er vevd inn i hverandre, og påvirker/avhenger av hverandre. Eks: tidligere var produksjon hovedsakelig organisert innen de nasjonale økonomiene og internasjonal handel omfattet for det meste råvarer og ferdige produkter (produsert innenlands), mot i dag hvor produksjon ofte er organisert over landegrenser. Videre er færre og færre industrier beskyttet mot internasjonal konkurranse, og bedrifter er i større grad orientert mot markeder utenfor eget land, og ikke bare mot lokal/regionale/nasjonale markeder. Årsaker: ICT, politisk liberalisering (Narula & Dunning) Hvilke deler av verden er involvert? Integreringen foregår for det meste mellom NAFTA, EU og Sør-Øst-Asia. (= Triaden - "tradisering"). Mange mener derfor at det skjer en "de-linking" av u-landene. Med overgang til post-fordisme og lærings økonomi er det parallelt med globalisering en tendens til økende betydning av spesifikt lokale forhold, glokalisering. Flernasjonale selskaper (FNS) ønsker dra nytte av f.eks. et spesielt teknologisk miljø og lokaliserer deler av sin virksomhet til området, evt. kjøper seg inn i en bedrift på stedet for å få tilgang til den lokale kunnskapen. Poenget er at FNS’et blir værende på stedet fordi de faktorer som genererer det spesielle ikke kan flyttes. (jfr. Isaksen, Asheim, Lundvall & co.) Ifølge Amin & Thrift møter foretak idag en virkelighet der de må være globalt effektive, fleksible og ha evne til lære fra/av alle sine enheter. Tradisjonelle markedsmodeller (basert på prismekanismer og organisatoriske hierarkier) er lite egnede som beslutningsgrunnlag. Lokalisering og koordinering må skje via interaksjon mellom foretak hvor kostnader er en av flere faktorer (betydningen av tillit, strategiske allianser...). Utfordringer for FNS: Hvor lokalisere? Og hvordan koordinere? I Amin & Thrift grupperes FNS’er etter hvilke måter de organiserer og koordinerer sin virksomhet (se evt. tabell i kap.2, tror jeg):
Ikke viktig huske hva de forskjellige variantene heter, men kanskje huske selve poenget med sentral hovedkontor styring / lokal styring fordi det har betydning for forholdet mellom FNS og vertsøkonomien. Industrialisering Revolusjon/Evolusjon Den industrielle revolusjon sett i lys av den klassiske oppfatning, rådene fra slutten av 1800-tallet hvor Toynbee var en sentral forsker, regner 1760 årene med innføring av dampmaskinen som revolusjonerte produksjonen i England, som starten på den ind. revolusjon. De sentrale elementene i denne oppfatningen av industrialiseringen i Storbritanina består av at man får en industrisektor på bekostning av jordbrukssektoren. Den nasjonale inntekt øker betraktelig (100% per person). Det var den raske økonomoiske veksten disse forskerene mente å påvise som beskriver denne epoken. Denne veksten var basert på ny teknologi med dampmaskinen i spissen. Spesielt tekstilindustrien opplevde store omveltninger (bomullsindustrien). Takket være den nye teknologien var det umulige å konkurrere med Storbritania på dette området. Et senralt punkt i den klassiske oppfatningen er forverringen av sosiale forhold. Industrialiseringen førte til en arbeiderklasse som levde under dårligere sosiale forhold enn man tidligere hadde sett (Marx). I følge denne oppfatningen kom også innføringen av fabrikkene med industrialiseringen p.g.a. ny teknologi i forhold til tidligere produksjon som ble utført hjemme hos arbeiderene (forlagsarbeid). For 15-20 år siden startet diskusjonen om det virkelig hadde eksistert en ind. revolusjon.Nyere versjoner av industrialiseringen er forsiktigere med å bruke ordet revolusjon om dette fenomenet men velger heller å se det som en teknologisk utvikling. Dette mye p.g.a. at man har ment at den økonomiske veksten gikk langsommere enn man tidligere hadde beregnet. Man har satt spørsmålstegn ved den raske spredningen av teknologi og den økonomiske veksten den førte med seg. Spredningen av teknologien gikk mye tregere enn man tidligere hadde trodd og det har blitt hevdet at dampmaskinenes rolle i industrialiseringen har vært overdrevet og at vannkraft forsatt spilte en stor rolle. Man kritiserte også tidligere forskere for en teknologideterministisk forståelse. (Forklare vekst ut fra teknologi.) Det blir også hevdet at jordbruket var mer produktivt enn man tidligere har trodd. Crafts er en sentral forsker her, han ser industrialiseringen som en langsiktig, jevn vekst. Særtrekk ved den første ind. revolusjon: 1760-1850, viktige næringer tekstiler/maskiner, sentrale ressurser: damp/vannkraft, infrastruktur: kanaler/veier. Storbritania ledende (bomull). Jern, stål og kull også viktig. Teknologioverføring til resten av Europa til tross for strenge engelske restriksjoner på eksport og kunnskapsoverføring når det gjaldt teknologi. Særtrekk ved den andre ind. revolusjon: Mellom 1850-70, infrastruktur: jernbane/dampskip. Vitenskapen en viktig rolle, langsiktig forskning (produktinnovasjon) Tyskland og USA ledende, framvekst av kjemisk og elektrisk industri, "Big business" endring i ledelse, framvekst av store konsern. Særtrekk ved tredje ind. revolusjon: Informasjon/kommunikasjon, ny ressurs: mikroelektronikk, infrastruktur: digital telekom./satelitter. En revolusjon de siste 15 år eller en langsiktig utvikling over en hundreårsperiode som startet med radar og radioteknologi? Ingeniørkunnskap (Vincenti What engineers know and how they know it) Engineering: organisert design, konstruksjon og operasjon av artefakt, som endrer den fysiske verden for å tilfredstille et behov. Kunnskapen er ofte taus av natur.
Teknologivurdering (van Eijndhoven Technology Assessment: Product or Process/ R. Søgnen’s forelesning 6.10 NIFU) Problemstillinger: Lokalisering -distanse fra akademi og politiske beslutningsprosess. Kvalitetskontroll - sikre legitimitst, autoritet og troverdighet. Funksjon -sikre faglig ekspertise i den politiske beslutningsprosessen eller skape offentlig debatt Paradigmer for teknologivurderingers funksjon.
Forskningspolitikk (Elzinga og Jamison Changing Policy Agendas in Science and Technology/ Kalleruds forelsning 6.10 NIFU) Science Policy: politikk for utvikling av forskning og som konsekvens av andre politiske mål v.s.(politics of science: vitenskap brukes for å nå/fremme politiske interesser). NB integrert del av større politisk program påvirkes av endringer i paradigme om vitenskap og samfunn..... Kulturelle dimensjoner (forskningspolitikkens aktører) byråkratisk: sosial nytte av forskning akademisk: fri forskning (drevet fram av nysgjerrighet (Prytz) økonomisk: industriell / teknologisk utvikling sivil: samfunnsmessige konsekvenser Mot internasjonal konvergens i forskningspolitikk ?
1945 - erfaringen fra store militære forskningsprogram forskning/og -spolitikken institusjonaliseres Lineær innovasjonsmodell: fri forskning prioriteres 1960 - OECD og repolitisering av forskning (også forskningspolitikk blir gjenstand for studier) Project Hindsight: innovasjon drevet av markedets etterspørsel TRACES: innovasjon drevet av ny kunnskap 1970 - Forskningens sosilae relevans vektlegges - målstyrt programforskning 1980 - Komersialiserings tendens: for industiell innovasjon og varsling av nye teknologiske muligheter. Kollektivisering og strategisk forskning 1990 - tenk globalt - handl lokalt. Regionalisert S&T policy i Triaden Learning organisations Kjennskap til organisasjoner er viktig; 1) legger rasjonelle prinsipper til grunn, mest hensiktsmessig organisering, 2) arbeidstakerforholdene. Ulike organisasjonsprinsipper, i alle fall Japan vs. Vesten. Fordisme. (taylorisme). 1913-samlebåndet, T-ford, Detroit. Kjennetegn: arbeidsdeling, merkantilisering, ufaglærte arbeidere, produktivitets-maksimering, avhengig av store markeder (mer i OECD, kap.4). Etter hvert et større gap; produkt — virkelighet ang. kvalitet osv. Fordismen mistet fotfeste fra omkring 1970. Toyotisme er japanernes svar på fordismens mangler. Baseres først på prosess-innovasjoner og org.endringer, men med am. samlebånd. Kjennetegn ved japansk organisering (von Tunzelman s. 334+335 og OECD kap.4) - Confucanisme. Tillit, respekt, stolthet osv. - horisontale info-strømmer. Produksjonsstadier, beslutninger fattes på lavere produksjonsnivå, sparer tid. Koordinering viktigere enn forfremmelser => arb. Roterer, passer inn overalt (multifunksjonalitet). - dette frigjør ledelsen, som heller planlegger fremover og skaper bånd til andre enheter; keiretsu (se OECD s. 100). -lean production systems: To hovedelementer:
Disse prinsippene overlapper hverandre, og fører til sparte arbeidere og spart tid. Foruten JIT bygger Toyota sin produksjon rundt jidoka; autonomisering, omplassering av maskiner og en person ansvar for flere maskiner. Mot automatisering vs. JIT. Videre er japansk R&D bygd opp rundt fabrikkindustri vs. Vesten der det følger faglige disipliner. "Networking" ble først brukt i studier av keiretsu, og innebærer sterke bånd innen en type produksjon. Denne formen for korporativ organisering har røtter i japansk historie. Beskriver i dag to fenomener som dog er knyttet til hverandre: forholdene mellom lederteamet i JIT og de tilknyttede underleverandørene. Spesiell japansk tilnærming til ledelsen av multinasjonale selskaper. Se modell side 101 i OECD. Nasjonale Innovasjonssystemer Innovasjon. Innovasjonsbegrepet har to sider. Myk side: ny organisering. Hard side: nytt produkt eller prosess. Det finnes ulike typer innovasjoner: 1. Inkrementelle er små forbedringer, nytt for bedriften. 2. Radikale, omveltning, nytt for bransjen/sektoren. Det er også mange definisjoner av innovasjon, men essensen er det stort sett enighet om. Hall (vid definisjon): Innovasjonsprosessen innebærer aktiviteter som bidrar til produksjon av nye varer og tjenester, produsert på nye måter, dvs aldri noe helt nytt, man bygger alltid på noe gammelt (derfor er teknologisk kunnskap kumulativ). Edquist: "Innovations are new creations of economic significance...often new combinations of existing elements". Lundvall mener at innovasjoner skjer overalt i økonomien, til alle tider og det kan skje raskt eller sakte og gradvis. Det er en pågående prosess av læring, søking og utforskning som resulterer i nye produkter, nye teknikker, nye organisasjonsformer og nye markeder. (Kreativ destruksjon - Schumpeter ) Læring i fokus. NIS er et sosialt system som driver med aktiviteten læring. Læring er en sosial aktivitet som innebærer interaksjon mellom aktører = Interaktiv læring. Læringsprosessen er formet av institusjoner og innbefatter mange typer læring (learning by doing/using/interacting etc). Interaksjonen og samarbeidet er komplekst og består av mange komponenter: bedrift/leverandører/kunder/vitenskap/lovverk.(se Isaksens innovasjonsmodell). Et nettverk som varer over tid blir til et system. Et NIS er et sosialt system p.g.a den sentrale aktiviteten læring og det er et dynamisk system fordi det er karakterisert av positiv feedback og reproduksjon. Et system består av, i følge Isaksen, 1. Produksjonsstruktur (bedrifter i ett produksjonssystem) 2. Institusjonell infrastruktur (FoU, skole etc.) 3. Samarbeid mellom 1+2. Boulding i Lundvall: Innovasjonssystemer er konstituert av elementer og relasjoner som interagerer i produksjonen, spredningen og bruk av ny og økonomisk brukbar/annvenlig kunnskap. Disse elementene og relasjonene er enten lokalisert innenfor eller rotfesta innen en nasjons grense. Institusjonelle set-up. Institusjoner skaper orienterings merker for handling. I en usikker verden sørger institusjoner for at et økonomisk system kan overleve. Innovasjons aktiviteten er på en måte avhengig av noe usikkerhet for at det skal kunne oppstå radikale forandringer. Et nasjonalt system. Den teknologiske utviklingen er ulik i form og karakter fra felt til felt, men de teknologiske fremskrittene må alltid forstås som som noe som har sitt utspring i et fellesskap av aktører. Dette fellesskapet kan være nasjonalt (selv om det varierer over tid og fra felt til felt). Det som i følge R&N definerer grensene for et nasjonalt system er 1. Politikk og myndighetenes program. (Eksplisitt teknologi politikk er avgjørende for et lands fremskritt, ex dette har bl.a. ført Japan frem) 2. Nasjonenes lover. 3. Språk. 4. Kultur. Man kan si at nasjonale ulikheter og grenser til en viss grad definerer NIS. Lundvalls vide definisjon av NIS inkluderer alle deler av den økonomiske strukturen og den institusjonelle set-up i forhold til læring, søking og utforsking, og produksjons-, markedsførings- og finanssystemet er subsystemer der læring foregår. Fokus på det nasjonale kommer av at ulikhet i historie, språk og kultur mellom land reflekteres i f.eks. intern organisering av firma, forholdet mellom ulike firma, det offentliges rolle, de institusjonelle set-up i finanssektoren og R&D intensitet og organisering. Pavitt mener at følgende elementer må være til stede i et NIS: 1. Grunnforskning (læring). 2. Statlig styring (finans og ledelse, institusjoner). 3. Arbeidsstokkens ferdigheter og kunnskaper. 4. Samarbeidende rivalisering (interaksjon og konkurranse). Hall mener NIS ligger innenfor den evolusjonære tenkning, karakterisert av to P’er: 1. "Population" - alle medlemmene i en populajon er forskjellige, denne variasjonen skaper endogene mekanismer som fører til endring. 2. "Path-dependence" - historie etc. Det som skjer i ett land er delvis avhengig av det som skjer i andre land. (3. "Probabilistic" - antakeligvishet, seleksjonsmekanisme) Jeg gjengir overskriftene i Edquists artikkel for jeg synes den gir et veldig fint overblikk og passer som en slags oppsummering av alt sammen (spesielt 2+3). 1. Introduction 2. Various systems of innovation approaches: Their genesis and anatomy 2.1. The emergencie of the systems of innovation approaches (her: SIA) 2.2. Theoretical origins of the SIA 2.3. The concept of SIA 2.3.1. The concept of 'innovation' 2.3.2. The concepts of 'national', 'regional' and 'sectoral' 2.3.3. The concept of 'system' 3. Common charachteristics of the SIA: advantages and problems 3.1. Innovation and learning at the center 3.2. Holistic and interdisciplinary 3.3. A historical perspective is natural 3.4. Differences between systems and non-optimality 3.5. Emphasis on interdependence and non-linearity 3.6. Encompasses product technologies and organizational innovations 3.7. Institutions are central 3.8. Conceptually diffuse 3.9. Conceptual frameworks rather thean formal theories 4. Issues adressed in this book 4.1. Part I: Overview and basic concepts 4.2. Part II: Evolutionary perspectives 4.3. Part III: Systems transformation Litteratur: * Edquist (1997) "Ch.1: Systems of Innovation Approaches - Their Emergence and Characteristics" in Systems of Innovation: technologies, institiutions and organizations *Hall (1994) "Ch. 1: Innovation, systems and evolution" in Innovation, economics and evolution. *Lundvall (1992) "Introduction" and "Ch. 3: User-Producer Relationships, National Systems og Innovation and Internationalisation" in National systems of innovation: towards a theory of innovation and .... *Nelson&Rosenberg (1993) "Technical Innovation and National Systems" in National Innovation Systems. Forelesning: *Bruland 11.11. om Hughes under tema 2. industrielle revolusjon. . *Isaksen 17.11 om regionale innovasjons systemer. *Johnson 26.11. om nasjonale innovasjons systemer.?? *Pavitt 23.10 om Global High-tech Firms and National Systems og Innovation Regionale Innovasjonssystemer Sammendrag av Øyvind Ottersen, 4.1.99. Innovasjonssystemer To nødvendige system komponenter
Som utgjør et system ved: Samarbeid mellom produksjons strukturen og den institusjonelle infrastrukturen. Denne systemforståelsen bygger på den interaktive innovasjonsmodellen.
To innovasjons-system nivåer Nasjonale innovasjons-systemer og Regionale Innovasjons-systemer Regionale innovasjonssystemer Nødvendige forutsetninger: Steds spesifikke sosio kulturelle forhold kalt "Agglomeration economies" Def: "Agglomeration economies" 1.Gjensidig kunnskap og tillit, gir reduserte transaksjons kostnader. 2.Akumulasjon av ferdigheter blant arbeiderne eller/og skape en industriel atmosfære. Disse to faktorene fremmer innovasjons prosessen. Begreper. Regionale Cluster 1.Regional spesialisering med tyngdepunkt i en sektor. 2.Samarbeid mellom bedriftene For at et Regionalt cluster skal bli et Regionalt innovasjons-system kreves det i tillegg en støtende institusjonell/organisjonell infrastruktur (Regionalt eller Nasjonalt lokalisert). Innovasjonstyper Incrementalistisk innovasjon Nytt for bedriften, men innenfor den dominerende teknologiske bane. "Agglomeration economies" er en sentral forutsetning som kan stimulere til incrementalistisk innovasjoner gjennom: "Learning-By-Doing" og "Learning-By-Using Basert på "Tacit" gruppekunnskap Dette er forutsetningen for den produktive balansen mellom funksjonell og territoriale integrasjonstype. Personlig ansikt til ansikt interaksjon viktig. Term:"Industrial district mark I. Kjennetegn:- Regional spesialisering - Samarbeid mellom bedrifter - "Agglomeration economies" Problem: "Lock in" i en Teknologisk bane Sårbar for overgang til en ny teknologisk bane, problem med tilpasning til nye Radikal innovasjoner . Radikal innovasjon Nytt for bransjen, ny teknologisk bane. "Industrial districtes" mark II. Kjennetegn:
"Industrial districts" mark II. Har kapasitet til å bytte teknologisk bane, tilpasse til nye radikale innovasjoner. Hovedproblem: Hvordan oppgradere "Industrial districts" mark I til ID mark II så de kan klare å håndtere overgangen til nye teknologiske baner. Kjernepensum: Isaksen og Asheim Science studies ‘PHILOSOPHY OF SCIENCE’ - ‘SOCIAL STUDIES OF SCIENCE’ Fire hovedkarakteristika kan knyttes til tidlige (pre-Merton) vitenskapsfilosofer:
Francis Bacon (1561-1626 — NB! Ikke pensum, men greit å nevne) kan regnes som den moderne, sekulariserte vitenskaps første filosof (jfr. ex.phil.-pensum.) Formulerte et ideal for vitenskapens hensikt, knyttet til nytte — forskeren skulle "kindle a light in nature", og sette mennesket i stand til å beherske og nyttiggjøre seg naturen; samt et ideal for vitenskapelig praksis, den induktive metode; formulering av teorier basert på forutsetningsløs og gjentatt observasjon av enkeltfenomener. Positivistene (bl.a. Auguste Comte) som vokste fram rundt midten av 1800-t, vektla også observasjon — strenge empirister! Alt som ikke kunne tilbakeføres til observerbare fenomener, var å regne som uvitenskapelig visvas eller Unsinn. En senere utgave, den logiske positivismen (1920-30 og etterkrigstiden — Carnap og Schlick) eller Wienerkretsen, markedsførte verifikasjonsprinsippet: En teori/setning er kun meningsfull/vitenskapelig dersom den kan bekreftes via sanseerfaring. Karl Popper (1902-snart dau?) imøtegår de logiske positivistene med sin hypotetisk-deduktive metode. Enhver kan finne bekreftelse på postulatene sine, mens det er verre å få hypotesen til å motstå negativ testing. Popper kaller dette falsifikasjonsprinsippet; enhver vitenskapelig teori skal kunne falsifiseres (avkreftes) — ellers må den regnes som pseudovitenskapelig. Motstår teorien falsifikasjonsforsøkene, kan den regnes som sann. (Dermed redder Popper bl.a. kausalitetsbegrepet fra positivistenes klør.) I dette ligger også det vitenskapelige framskritt; ved å eliminere stadig flere feilkilder, beveger vi oss mot stadig inn på riktig spor, mot nye og mer fundamentale sannheter. (Litt.: Elvebakks forelesninger, Schlick 1979, ex. phil. oversiktsbøker) Ting forandrer seg med Richard Merton (1940-åra) og Thomas S. Kuhn. (Grei oversikt: Restivo 1995 og Shapin 1995) Disse skifter fokus og stiller nye spørsmål, noe som medfører
Merton var den første som fokuserte på "to what scientists actually do". Hans omtale av ’the ethos of science’ er først og fremst beskrivende: "The imperative of universalism is rooted deep in the impersonal character of science." (Merton 1942) Mens Kuhn, med sitt verk Structure of Scientific Revolutions (1962), torpederte forestillingen om vitenskapelig sannhet som noe universelt, objektivt og tidløst. "Fakta" må sees i lys av den sosio-kulturelle kontekst de befinner seg i; nye vitenskapelige funn (Kuhn 1977) må passe inn i folks oppfatning av verden — det rådende paradigme — før det kan regnes som sant; jfr. Copernicus’ eller Roentgens oppdagelser. Dette gjelder ikke bare for forholdet forskere-samfunn, men også innad i vitenskapssamfunnet; nye forskere må ofte slåss mot mer etablerte for sine "sannheter" — tilgang på de rådende sannheter innebærer ofte også tilgang på stillinger, prestisje og ettermæle. Kuhns paradigmebegrep medfører et klart relativistisk standpunkt, noe som har blitt videreført av bl.a. Edinburgh-skolen (Barnes & Bloor 1982). Disse angriper rasjonalismens sterke skille mellom sant og usant, og etterlyser større symmetri og ’likestilling’ mht. årsakene til en rådende sannhets kredibilitet. I et slikt perspektiv blir sannhetsgehalten i f.eks. Ptolemaios’ verdensbilde irrelevant; poenget er at teoriene hans ble godtatt som sanne inntil man skjønte at Copernicus hadde funnet på noe bedre. Her berører vi kjernen i den vitenskapsteoretiske relativismen: Alle oppfatninger er kun sanne relativt til en bestemt sosial, historisk og kulturell sammenheng. Dette med kunnskap som sosialt produkt (social shaping) går som en rød tråd gjennom dagens rådende felter innen STS-studier, som Terje Grønning (14.09) deler inn i fire grupperinger:
Lab-studiene representerer den mest direkte måten å tilnærme seg studieobjektet — vitenskapen, på. Antropologen - den deltagende observatør av laboratoriemiljøer - er lite opptatt av skillet mellom sannhet og usannhet, men forsøker først og fremst å avdekke hvordan kunnskap blir produsert; ved å konsentrere seg om "the hard core itself: its technical content and the production of knowledge." (Knorr Cetina 1995) Sharon Traweek (1988) fokuserer på maktspillet som foregår, både mellom forskere på den enkelte fysikklab’en og mellom de ulike lab’ene om utstyr og bevilgninger. Vektlegger også forskjellene mellom den amerikanske og japanske måten å gjøre ting på; hierarkisk, konkurransepreget, yankee-idrettslagsmodell vs. flatere, konsensus-preget familiemodell. Felles for begge kulturene: Maskinen, utstyrets opphøyde status; "A group can only do physics as good as their knowledge of the detector." Noe som også understrekes ved at forskerne bruker kvinnelige kjælenavn på apparatene. Bruno Latour og Steve Woolgar (i Laboratory Life (1986), jfr. de Vries-forelesning 11.09) påpeker det absurde i at vitenskapelige studier av natur nesten utelukkende avhenger av maskiner. Disse gutta kaller seg naturvitere — men omgås ikke natur! Antropologens spørsmål blir da: Hvordan får disse folkene idéen om at de oppdager sannheter om naturen, når de i virkeligheten studerer maskiner og tekster? Technological systems-approachen kan sees som en variant av SCOT-perspektivet. Ifølge Thomas Hughes (1993) inneholder et teknologisk system "messy, complex, problem-solving components. They are both socially constructed and society shaping." En komponent kan være alt fra den enkelte tekniske ’artifact’ til organisasjoner, lover eller undervisningsprogrammer. Hovedsaken er at alle komponentene interagerer, og påvirker systemets utvikling. Hughes’ perspektiv er (litt vel?) bredt og sosialt, og fokuserer på mangfoldet av føringer og påvirkninger. Grensen mellom systemet selv og dets kontekst blir dermed nokså flytende; teknologiske systemer har også ofte den egenskapen at de, over tid, inkorporerer kontekstuelle faktorer, som "omdannes" til komponenter under systemets kontroll (eks. markeder). Slik eliminerer systemet selv usikkerhet, ved at det får innflytelse på stadig mer av omgivelsene. Hva som til enhver tid defineres som hhv. systemkomponenter og omgivelser, kan derfor bli vanskelig Økonomisk teori - nyklassisk Solows vekstligning (1956): Y = a*K + b*L Y = Vekst i BNP, a og b er konstanter (f.eks. = 0,63 og 0,37 som viser andel av kapital og arbeidskraft i økonomien, a+b=1) K er kapital og L er arbeidskraft (labour). Dette ligningen inkluderer ikke teknologiske fremskritt. Teknologiske fremskritt gjør at den økonomiske veksten blir høyere enn den økonomiske investeringen skulle tilsi fordi produksjon blir billigere og mer effektiv. Empiriske forsøk viste at kapital og arbeidskraft kunne forklare omkring 20% av den økonomiske veksten. Faktorer knyttet til teknologi ble dermed stående for 80% noe som viser hvor viktig teknologi er for økonomisk vekst. Teknologi er ikke bare maskineri i denne sammenhengen men også sosial teknologi som utdannelse og organisasjon. Y = a*K + b*L + T, T er teknologi I følge Solows teori skal landenes BNP konvergere, fordi kapitalens marginale produktivitet faller. dvs nye investeringer i kapital vil ikke gi like stor avkastning se Stiglitz Growth accounting var et forsøk på å dele opp T i feks stordriftsfordeler, næringsstruktur. Problem: I nyklassisk teori er kunnskap et fritt gode, dvs. tilgjengelig for alle land, alle firmaer, dette gjør det vanskelig å forklare forskjeller mellom land og vanskelig å forklare investering i FoU, hvorfor investere i noe som er fritt tilgjengelig for alle. Technology-gap perspektivet - teknologi er ikke "gratis", tilgjengelig kun i nettverk og delvis "tacit", internasjonal utvikling er preget av at de teknologisk tilbakestående landene gradvis innhenter leder-landene, særlig USA. Teknologien er ikke gratis, men de tilbakestående landene innhenter lederne fordi de gradvis overtar teknologi i tillegg til evt. egen forskning. Dette er billigere og raskere enn FoU. De i teten blir dermed tatt igjen. Dette stemte bra i OECD i 60 og 70-årene, men forskning viser at dette ikke alltid er tilfelle, pga forskjellig tilgang til kapital, forskjellige politiske forhold og utdanningsnivåer. Det stemmer f.eks dårlig i de aller fattigste landene. New Growth Theory - forsøk på å inkludere teknologi i modellen for økonomisk vekst, slik at teknologien blir endogen til det økonomiske systemet. Det betyr at teknologi er en del av økonomien bla gjennom investeringer i FoU. Et problem for Solows teori var at teknologisk innovasjon var noe som var gitt utenfra, den bare detter ned ("manna from heaven.") Selv om innovasjon var viktig i Solows teori, uten innovasjon vil veksten stoppe opp, var den ikke et produkt av økonomien. New growth theory er en fellesbetegnelse for nyere nyklassiske arbeider med øk. vekst. En nyere teori (det var denne vi fikk presentert av J. Fagerberg.) fra blant andre P. Romer introduserer en egen teknologi produserende sektor i økonomien. Denne sektoren leverer teknologi til de andre sektorene, dvs disse firmaene investerer i kunnskap og selger denne som patenter eller lisenser til andre sektorer, enten dette gjelder prosesser eller produkter. (teorien er mest opptatt av prosess-innovasjoner.) Den som kjøper patentet eller lisensen får dermed et monopol på dette produktet. Dermed bryter altså modellen med en av forutsetningene i nyklassisk økonomi, nemlig perfekt konkurranse.( se the basic competitive model i Stiglitz). At fri konkurranse modellen ikke gir optimale resultater er en viktig konklusjon av dette. I fri konkurranse modellen er det nemlig ikke plass til innovasjon i den private sektoren. Dette åpner for at monopol-lignende strukturer kan være optimale og har også politiske konsekvenser. "Laissez-faire" er ikke lenger det naturlige politiske alternativet som det gjerne har vært i den nyklassiske tradisjonen. Å stimulere til innovasjon kan være riktig. Skiller mellom appreciative og formal theory Solows teori (og mye av det nyklassiske) faller under formal theory dvs det er gjerne kjekke ligninger med klare konsekvenser, men med dårlig empirisk belegg. Technology gap perspektivet er nærmere det man kaller appreciative theory som er mer empirisk orientert og forsøker å artikulere sammenhenger Nettverksmodeller Den fordistiske produksjonsmodell dominerte store deler av den vestlige industri produksjonen fram til 1970-80. (samlebåndsproduksjon av standard produkter, hierarkier etc) Men under nevnte tidsperiode opplevde USA og Europa en sterk økonomisk krise. I samme tidsperiode utgjorde etterhvert Japan en alvorlig trussel mot disse "to industri hegemonene". Det ble etterhvert en sterk fokusering på den japanske måten å produsere på, som var basert på helt andre prinsipper en den vestlige "fordisme". Keiretsu/Toyotisme er navn man ofte har sett i sammenheng med beskrivelser av den Japanske produksjons modellen, og som etterhvert også ble et ideal for også vestlig industri produksjon. Dette fordi denne nettverks baserte produksjons modellen hadde gitt japanerne er betydelig konkurranse fortrinn. Sentrale aspekter ved keiretsu-konseptet: De store industri (biler) produsentene i Japan var i sterk grad integrert i store systemer/nettverk bestående av ulike nivåer av underleverandører. I tillegg til produksjon og sammensetning av moduler og subsystemer, var mange FoU og D&E oppgaver overlatt til de største leverandørene.I tillegg var bank(er) og kreditt institusjoner viktige enheter som sikret nær og rask tilgang til finans kapital. Forholdet mellom enheten i nettverket var preget av langvarige samarbeids relasjoner, sikret gjennom gjensidige aksjeeierskap. Dette tilførte nettverket nødvendig stabilitet og muligheten av å tenke langsiktig. Nettverks modellen kan i stor grad sies å være markeds orientert, hvor en sentral del, er å endre seg i forholdet til omgivelsene. Evnen til å fange opp signaler fra omgivelsene sine, og omsette dem i produkter, er derfor av avgjørende betydning (evolutionary economics). Dette krever igjen fleksible produksjonsteknologier og organisasjonsstrukturer, som effektiviserer omstillingsprosessen. Samarbeid mellom enhetene er helt avgjørende i nettverkskonseptet (user-producer;Lundvall) fordi da blir enheten i stand til å lære av hverandre(interactive learning)evnen til å fange opp signaler fra markeder, samt å bedre kvalitet på produktene. Nettverksmodellen vektlegger også "just in time" prinsippene, som i korte trekke går ut på at komponenter og del produktene lages "parallelt" med sluttprodukter, slik at man vet behovet for komponenter (antall og design). På denne måten unngår man store lagre av deler, som både er sløsing med ressurser og plass. Dette står i kontrast til fordismen, hvor komponentene ble produsert etter "just in case" prinsippene. Nettverks modellen vektlegger også "total-quality -control", hvor leverandørene står ansvarlige for kvaliteten for komponentene. Dessuten legges det vekt på å oppdage og luke ut feil på produktet så tidlig som mulig i produksjonsprosessen. Dette var i korte trekk det viktigste ved Keiretsu modellen, som på mange måter utgjør opphavet til nettverks basert produksjon, og igjen innovasjonssystemer (nasjonale regionale). Vi ser at det er de samme prinsippene som går igjen, og spesielt viktig er evnen til gjensidig læring og utvikling viktig, nå som produksjon i større og større grad baserer seg på kunnskap og læringsprosesser. Logisk at kunnskap blir mer kompleks og spesialisert, noe som gjør det vanskelig for en bedrift å ha hele oversikten. Derfor er det bedre at flere "spesialister" samarbeider. Dette gir igjen åpninger til diskusjon om innovasjonspolitikk,; I hvilken grad skal offentlige myndigheter støtte nettverkene med infrastrukturer og institusjoner. Og hvordan skal de støttes. Her åpnes det igjen for å diskutere politiske rasjonale, f.eks i ny-klassisk og evolusjonær økonomi. Det er umiddelbart nærliggende å tenke på at nettverk er nasjonale/regionale, men samtidig er det jo også mye som tyder på at det er en utstrakt "globalisering" av nettverk. Jeg tror ikke det er snakk om noe enten eller, men en tosidig utvikling, hvor "begge" typer er forbundet med hverandre.(Jf Tødtling) Selv om man idag er veldig opptatt av at alt må være fleksibelt og nettverks basert, er det mange som ikke er enig at dette entydig preger utviklinga. Fordi vi idag har McDonald og Call-centers!!!! En annen side ved nettverk, er at selv om de er konstruert for å være fleksible og smidige, er det fare for at de stivner et fastlagt mønster. Dette kan skyldes de langvarige og stabile samarbeids relasjonene, og det omfattende "støtteapparatet". Det er altså en fare for at nettverket skal bli locked -in . Dette kan også sees i sammenheng med evolusjonær teori (om bedrift path.dependence.) "ESST Logic" A) lineær tankegang: lineære innovasjonsmodeller fordistiske produksjonsprinsipper nyklassisk økonomisk teori - tar ikke høyde for teknologiske fremskrittt - innovasjoner ‘manna’ from heaven - ‘likevekt’ i markedet - perfekt informasjon - perfekt konkurranse B) samf.utvikling: raskere teknologiske endringer/ innovasjoner - historisk vinkling/ industrialisering - evolusjon eller revolusjon? ny teknologi (f.eks. IKT/ genteknologi)/ kunnskap/ innsikt globalisering/ internasjonalisering/ transnasjonalisering - økonomi - kultur - politikk - teknologi - artefacts - kunnskap
nettverkstankegang: interaktive innovasjonsmodeller - kunnskap/læring - interaktiv læring post-fordistiske produksjonsprinsipper toyotisme - JIT / keiretsu mot strømmen: McDonaldization evolusjonær økonomisk teori - tar høyde for teknologiske endringer og innovasjoner
interaktiv/ nettverksbasert tankegang innebærer at teknologi/ kunnskap/ vitenskap/ innovasjon forstås som sosialt skapt av aktører i et nettverk:
science studies - sosiologisk/ antropologisk/ epistemologisk vinkling SCOT ANT lab. studier teknologiske systemer
ingeniørkunnskap (som sosialt, empirisk fundert vitenskap)
institusjonell set-up (rammene for aktørenes samhandling) lærende organisasjoner/ organisatorisk innovasjon - statsvitenskapelig vinkling
[ Top ] [ Lausanne ESST students ] Hits: |
