Mitt navn er Ellen Katrin.Jeg bor sammen med mine to hunder i Tromsø. Så jeg er altså den heldige eier av Hector. Det er jeg som prøver å lære ham om livet. Jeg tror likevel det er jeg som har lært mest av oss to - så langt.
Hector kom til meg og Farah (min shetland sheepdog) da han var 8 uker gammel - han var bare DEN skjønneste hundevalpen jeg noengang hadde møtt! Men virkeligheten hentet meg fort inn igjen... Jeg oppdaget snart at denne valpen hadde andre sider enn den søte. Han ødela alt han kom over. Han spiste hansker, sko og alle de viktige papirene mine. Han ødela også ALLE rosettene Farah hadde vunnet ved ulike LP- og AG-konkurranser, han spiste til og med opp videokasetten av henne!!! (Kanskje han bare var sjalu??).
Hector-valpen var svært aktiv, og søvn trengte han ikke (trodde han), han løp alltid rundt omkring, prøvde tappert å finne på noe å gjøre eller noen han kunne "plage". Dersom han ikke fant noen eller noe, startet han å skrike seg til oppmerksomhet... Dette innebar gjerne å stå rett opp og ned på stuegulvet og lage de skrekkeligste lyder. Hvordan overser man slikt?
Hector syntes ikke noe om kos og klapp... og halsbånd var noe som aldeles IKKE var akseptabelt! Han holdt ihvertfall meg med arbeid... :-)
Å leve med min Australian Shepherd har aldri vært kjedelig! Jeg har ikke hatt en "vanlig" dag siden Hector flyttet inn hos meg. Mange dager med glede, frustrasjon, latter og innimellom til og med tårer...Men aldri en kjedelig dag. Vårt største problem er at døgnet har for få timer til å gjøre det vi vil.
Jeg håper du liker bildene av Hector. Send gjerne en e-mail til meg! Ellen Katrin & Hector
