Belysning av situasjonen
Kort om internett

Webens størrelse

BrightPlanet (juli 2000): Internett inneholder over 550 milliarder dokumenter med alminnelig tilgjengelig informasjon, dvs 7.500 terrabytes med informasjon. Mye er tilgjengelig via grensesnittet World Wide Web (kalt "weben"), men mye er også tilgjengelig via andre grensesnitt.
95% av informasjonen er alminnelig tilgjengelig og uten krav om betaling av avgifter av noen art. Nettets søkemaskiner har indeksert kun 0.03% av det tilgjengelige inneholdet. Netcraft's rapporter om veksten i antall websteder viser:

År Måned # websteder % vekst

1995 August 18.957
-

1996 August 342.081
1.800%

1997 August 1.269.800 371%

1998 August 2.807.588 221%

1999 August 7.078.194 252%

2000 August
19.823.296
280%

Internetts innhold

Internett er et selvpubliserende medium. Bedrifter, organisasjoner, utdannelsesinstitusjoner, private grupper og individer utvikler websider i et forrykende tempo. Noen mener det lanseres nye websider hvert tredje sekund. Veksten kan være langt sterkere.
Det foretas lite eller ingen kvalitetskontroll av informasjon som gjøres tilgjengelig. Nettet har gigantiske mengder med foreldet, falsk, villedende, meningsløs og uverifiserbar informasjon. Utsiktene for en universell kvalitetskontroll av innholdet synes dårlige, men mange synes likevel "weben er god nok".
Internett blir trolig en primærkilde for informasjon. EU sier: "internet vil bli et integrert verktøy innen utdannelse og alle skoler i Europa bør ha nettadgang innen 2001 og minst en multimedia-maskin per 15 elever".
George Gilder sier "Nettverkets verdi øker med kvadratet av datakraften i de terminaler som er tilsluttet".... (Telecosm, ISBN-0-743-20547-2)

Internett

Elektronisk post er internetts viktigste anvendelse, i hjem, skole og på arbeide. Flere bruker tiden til å lese og besvare epost enn lesing av websider eller andre anvendelser. Messaging Online rapporterte 569 millioner epostkonti ved slutten av 1999, opp 83 prosent fra foregående år. De anslår 1 milliard epostkonti om to år. I 1990 var tallet 15 millioner. Mer enn 1.300 organisasjoner tilbyr gratis epost til barn og voksne.
International Data Corporation anslår at det daglig sendes rundt 10 milliarder epostmeldinger og at tallet vil nå 35 milliarder innen 2005.
Datamonitor anslo i mars 1999 at antall internettbrukere ville nå 300 millioner innen 2003. Nielsen//NetRatings rapporterte i september at antall internettbrukere allerede var på over 300 millioner fordelt på 20 land (Norge er med).
Andre viktige anvendelser inkluderer lese websider, overføring av filer (dataprogrammer, bilder, musikk, filmer), ulike former for interaktive samtaler ("chat"), gruppesamtaler eller konferanser distribuert per epost, via web eller på andre måter.
Å snakke med fremmede er en av nettets mest populære aktiviteter. Det er mange gratistilbud til alle som måtte ønske å organisere sitt eget "virtuelle samfunn", komplett med meldinger, chat, fotoalbum og interaktive kalendre. (Eksempler: "circles" på eCircles.com, "clubs" på Yahoo! og Excite, "groups" på Groups@AOL.)
Rundt hjørnet: Det mobile internett og mobile lokasjonsbestemte tjenester (MLS). Dets FriendFinder-tjenester kan brukes av foreldre for å lokalisere sine barn svært nøyaktig. Den kan også brukes får å finne andre personer med felles interesser.

Barn og unge anno 2000

Kino, TV og video med vold og pornografi. Mobiltelefon. SMS. Extacy. Pils. Sent ute om kvelden. Enslige foreldre. Mange har sett det meste og erfart mye (i venneflokken, på skolen, bak buskene, i klubben eller laget). Internett føyer seg inn i den lange rekken av impulsgivere, informanter og påvirkere.
Det blir stadig vanskeligere å motivere barn og unge til å skrive og lese (ref.: Agderposten 8/9/2000 om pilotprosjekt for å øke leselysten.)
Den om søker "uønsket" informasjon kan lettere enn noensinne skaffe seg den, direkte eller indirekte. Det er alltid en som vet og vil hjelpe. Jo mer sensur og regulering, jo flere blir motivert til å forsøke.
"Fokusgruppen fant at internett hovedsaklig blir brukt til fritidssysler. Voksne har en tendens til å bruke det for å finne informasjon, mens barn liker å "gå et sted" og bli engasjert i ulike aktiviteter, feks spill og favorittwebsteder - musikk, sport, osv." (Fra "Promoting safe use of the Internet" - EU/DGXIII.)

Mislykkede styringsforsøk

Kina ga politiet myndighet til å overvåke hvordan folk brukte nettet og titte i hva de hadde i sine epostkasser - for "å hindre spredning av politisk materiale". Det ble ulovlig å dele epostkontier med andre. Lister over ulovlig innhold ble satt opp. Det ble ulovlig å besøke angitte websteder eller tjenere (inkludert BBC og CNN), og avsløre statshemmeligheter på oppslagstavler, i chat-rom eller i newsgrupper. Websteder fikk ikke ansette "cyber reporters". Alle websteder ble underlagt sikkerhetskontroller og offisiell godkjennelse.
Myndighetenes sensurmaskin ("The Great Firewall of China") har teknisk og praktisk vist seg ute av stand til å stoppe informasjonsflommen inn og ut av landet. (Ref.: [[1] CHINA: INTERNET "INFORMATION SKIRMISH", International Market Insight Reports ; 24-Jan-2000, [2] NEWSWEEK INTERNATIONAL: SPECIAL REPORT: THE GREAT FIREWALL OF CHINA: BEIJING IS FIGHTING AN ONLINE OFFENSIVE AGAINST CYBER DISSIDENTS AND 'HACKTIVISTS'. Tilgjengelig via Financial Times' Global Archive.) Den samme erfaringen er gjort i andre land.
Martin Jauch, Clubs and Vice Unit, Metropolitan Police, England: "We already know that we can neither 'control' nor 'police' the Internet in the normal sense of those words. Our interest in the system is confined solely to the existence of material which contravenes the law."
Jauchs minner om at Internet ble utviklet av USAs forsvar for å stå imot atomangrep. Det er konstruert for å gå rundt enhver bevisst eller tilfeldig hindring og levere informasjon til sluttbruker uansett graden av forstyrrelser. Han hevder det ikke finnes teknologi som kan hindre informasjonsflommen, eller som kan skille mellom de ulike typer informasjon som flyter gjennom systemet. Det er umulig å filtrere ut ulovlig materiale av enhver art.
American Civil Liberties Union: "All programvare for sensur av innhold blokkerer verdifull tale og gir bibliotekarer, utdannere og foreldre en falsk følelse av sikkerhet når de gir mindreårige adgang til nettet."

Neste side: Mulige fordeler ved å slippe barn og unge til på internett?