Site hosted by Angelfire.com: Build your free website today!
What we are doing i Brussels?

Dette hendte i

BRUXELLES:

DAGLEG OPPDATERT REISEFORTELLING FRAA OLEMO OG HNNNG SIN TUR TIL BRUSSELS I JAKTA PAA SANNINGA OM SEG SJOELV OG EUROPA. FRAA 17. TIL 31. JANUAR 1999. TIPS: START NEDERST PAA DAG EIN.













DAG 15, 31. januar 1999

Snart er alt som foer

Diss is da time to com wid a filospfical statement.
"Y'all gon'to die!"
Det var ogsaa det som var utgangspunktet for denne lissje utflukta til EUropa. Og kanskje. Eg seier Kanskje, har oss continentale, dekandente globetrottarar fraa "Aa Vestland Vestland" blitt meir prega av two veker her enn der. Sjoelv om reservekapitalen ikkje lenger er, har sjela blitt rikare, folkens.

No snakkar eg om mi sjel, hnnng. Olemo har latt meg i stikken og reist avgarde ein dag foer meg. Det han ikkje hadde tatt med i rekninga, var skodda. Difor sit han i dette oyeblikk paa SAS Raddisson ved Charles de Gaulle og ventar paa at det skal bli mandag, og Gardermoen atter er sjaa-ande fraa lufta.

Eg har nett hatt meg ein liten joggetur i Jardin Luxenbourg. Tatt mine daglege situps og eit bad. Den siste kvelden i Paris og EUropa skal eg bruke i einsemd. Over ei flaske rastlaus vin skal eg sitte og gruble. "What next?"

Dagens takk: til alle trufaste lesarar: Takk for fylgjet!

hnnng og hoegst sannsynleg olemo


DAG 14, 30. januar 1999

Aa skrive ein god historie.

Ojojoj, alt e so kjedeleg her i Paris. Kafear, butikkar, gatemusikantar, glad arkitektur, ufin gange. Og Kvinner. Nokre millionar i talet. Og den eine var tilfeldigvis paa festen hos Liv-Marit (ni aar i same klasse som hnnng. no busett i Paris i ein heilt liten og enkel miniminihybel. olemo uttrykte seg i store ordelag), som vi var paa i natt, Laurdag. Denne dama var sjoelvsagt fraa Brazil, og vaar spontane konklusjon naar vi entra drosjen heim etterpaa: "Pina deg karar, var ho klar, eller?" Det faar vi aldri vite, for i morgon er det "Adios Bambinos"!!!

Dagens penge: diskuter aldri AIDS med ein Braziliansk immunolog!

olemo og hnnng


DAG 13, 29. januar 1999

"One Royale with cheese! And a beer!

Le Big Mac-land. McDonalds paa Champs Ulysses. "Do you know what they call the quarterpounder over there? Royale with cheese. They sell beer at Mc Donalds." Vi gjekk ikkje paa Burger King.

Det hoyrer ikkje med aa komme med endaa flerie drikke og shoppehistoriar no. Dei har ein tendens til aa bli like. Det einaste er kanskje drikken, som for det meste er raud, og kun er laga av druer. Det same vert det med kafehistoriane fraa denne lissje byen. Godt er det i hvert fall aa vere EUropaer. Og ferdig med semesteroppgaava!!!!

Dagens finur: skipisti-bisti-listig-dristig!!!!

olemo og hnnng


DAG 12, 28. januar 1999

Pina deg, Kara. Paris!

Den gikk i porselens-klosettet, den siste avtala vaar. I tillegg yra det Perrier-regn, og temperaturen laag paa berre 8 grader, nett under skjerf-grensa. "Helvete karar, vi er vi i Europa. Vi reiser til Paris. No faar Brusseles vere Bruxelles, og eurobetong opp i rompa di." Saa vi sjekka ut av vaart velinnreia rottereir ved Jardin Botanique, sprang til Gare du Nord og hoppa paa TGVen -destination Metropole.

Dagens ordleik: Aaaaaahhh! Alt e' so kjedeleg!

olemo og hnnng


DAG 11, 27. januar 1999

"Kva gaffel er til forretten?"

Var det beste spoersmaalet olemo hadde aa komme med til vaar mann i Strasbourg, tidlegare Riksdagsmedlem, minister og Landshoevding i Finland, no Ombudsmann i EU, Jacob Soederman. For det er ikkje dagleg kost aa ha eit reelt gaffelval for ein stakkars vestlending. Aa ete tre retters lunch i EUropaparlament-restauranten, blant diplomatar og parlamentarikarar i glaette skjorter og med high-hair, er vel heller ikkje dagleg kost. "Kantinan er bra den, dersom man spelar handball", sa Jacko, og spissa albuen. Etter det tredje vinglaset. Klokka to.

I loepet av den 800 meter lange korridorgangen fraa Jacko's kontor til restaurantens mest ekslusive avlukk avsloerte han finsk sisu. Han spelar framleis fotball (sjoelv om han vart slatt ned av den Oesterikske utanriksministeren i ein fotballkamp paa soetti-talet) og no viste han oss treningsforma. Den bestod i aa "nikke" alle "Sortie"-skilta i taket paa sin 800 meter daglege spasertur. Bra spenst i ein 61 aar gamal byrokrat! Bra jobba, Jacko!

Vi lo jammen godt av vaart gode gamle annleisland, daa Jacko drog historien om det uoffisielle og litt hemmelege moetet mellom han og Trygve (Bratteli) paa 60-talet. "Det var jo inte moeylit at supa vin paa soendagarna i Naarrje paa den tiden," lo Jacko. "Men naa er det fint moeylit", repliserte olemo motvilligt og sa i ein bisetning: "Vi faar berre haape at Polet ryk snart og." Helvete karar. Det er godt aa vere EUropear.

Dagens finsk: Mitt hopprekord er tolv meter. Jag trodde aldrig jag skulle landa.

olemo og hnnng


DAG 10, 26. januar 1999

Tre land, seks mobilnettverk, to oel

Bringebaeroel, karar! Det lokale, tradisjonelle bryggeriet serverte aargangsoel med bringbaersmak. Tre aars lagring paa flasker med champagnekork. Ka gir du meg?

Himmelen viste seg igjen i dag. Framleis 1,70 hoeg, men formane var tydlegare. Helvete karar, det er godt aa vere europear, tenkte vi og hoppa paa toget.

Fem timar, seks mobilnettverk og nokre oel seinare (s)prada vi ut paa stasjonsplassen i Strasbourg. Javisst, den franske landsbygda, berre ein million innbyggarar, men framleis innanfor vaart kjaere Europa.

Kontinental middag med steinovnssteikt pizza og hermetisk fruktcocktail vart skyllt ned med ein god raud. Maa gjere oss klare til lunsj i Salon Bleu med "our man", den finske vaktbikkja Jacob Soederman.

Dagens propaganda: Helvete karar, neste gong stemmer de JA!

ole-mo og hnnng


DAG 9, 25. januar 1999

"Flight canselled, new departure"

Vi rebookar herved heimreisebilettane vaare fraa Bruxelles til Paris. Helvete karar. Det er godt aa vere europear. Spoersmaalet no er berre: Korleis tjene mest mulig penjar paa aa gjere mist mogeleg den siste veka? I foelge takstane til NJ gir portrett den stoerste fortenesten. Han veit det ikkje endaa, men ombudsmann Jacob skal portretterast paa onsdag. Men det skulle fan meg berre mangle. Tysdag reiser vi 400 kilometer til Strasbourg (og overnattar der)for aa intervjue denne karen, og det einaste vi faar tilbake er ein lunsh og ei "tyngre" semesteroppgaave. Kanskje vi kan selgje nokre bilder til EPIX??

Naar det gjeld reportasje, saa er vi jo i oellelandet med stor E (for Elg). Det innebaer eit veldig bra reportasjeelement, nemleg: kor mange ulike oelsortar kan ein drikke paa ein dag? Mind you: Dette er eit veldig morsomt eksperiment... Men vi faar faar proveve aa halde oss vekke fraa Duevel ei stund. Men vi reknar med aa maatte byrje rundt klokka elleve for aa naa maalet om 30 oelsortar paa ein dag.

Saa litt eigenreklame. Dette er henta fraa ein mail fraa Rune S:
"Sjur skal ha uttalt følgende: "Henning driver terror og ringer oss om nettene. Tror de går på fylla hele tida der nede..."
Ellers må jeg få si at de reisebrevene deres er skikkelig bra. Don't stop baby, don't stop!"

Hae? Ikkje verst. Men vi gaar sjoelvsagt ikkje paa fylla heile tida. I dag har vi blitt buddy med Ola Jonsrud og Gunnar Johnsen Jr. Det er hard jobbing. Og saa skulle hnnng hente den D&G-buksa si fraa skreddaren, og daa hadde dei mista heile forbanna buksa, slik at han maatte vente paa aa faa sydd opp ein ny: ein heil time!!! Ikkje kom det gratis sokkar med paa kjoepet, heller. Men i loepet av ventetida fann vi Fersakkje-bukser paa salg.... (Dagens flams fell diverre ut i dag, daa instruktoeren vaar ikkje hadde felire tabuord paa lager. Vedkommande matte berre sjekke med ordboka si paa vaare forespoerslar. Sorry, faste lesarar...)

olemo og hnnng




DAG 8, 24. januar 1999

Amsterdam stranded

Morgonen etter, i dobbelsenga paa hotel Lanternen. Kva har skjedd, kvar er vi? Kven er vi? Kvar har det blitt av identiteten det siste doegnet i Amsterdam? Vi finn svaret paa den svingete vegen til frukost: Kanalbaatane, mann. Kanalbaatane!

Etter to koppar kaffi, appelsinjuice, ein croissant, french toaast med egg, skinke og ost, og finlesing av Financial Times er det fram med kameraet. I dag er turistdagen framfor nokon. Vi ladar magasina paa ein stykk leica og ein stykk Nikon og finn oss ein 30 meter lang kanalbaat med motor. Ingen Evenrude. Vi denger filmen mot passerande motiv. Syter for aa rope "Oh, isn't that special" og "great, fantastic" og "for ei rompe" om forbipasserande. Og drikk Dr. Pepper, made in Dallas. Og cola. Rekreasjon, heiter det. Og det trengs, saa toeft som vi har hatt det den siste veka.

No er vi tilbake paa hotellet i Brussel. Konklusjonen paa Amsterdam: du kan ikkje reise dit utan aa komme tilbake...

Dagens flamsk: Via een stem die ongevraagd intime details uit unser leven"

olemo og hnnng


DAG 7, 23. januar 1999

"50 gylden for a blow-job, 100 for a fuck"

Lysa er raude og blaa. Damene er moerke, lyse, lave, hoege, feite og tynne. I vindauga byd dei seg fram. "50 gylden for a blow-job, 100 for a blow-job and a fuck. Wanna come in?". Standardvelkomsten i Amsterdams Red Light District, der turistar fraa die ganze Welt spradar opp og ned langs kanalen. Uoffisielle rapportar tyder paa at assortementet her er mykje betre enn paa Hamburgs Reperbahn. Etter ei natt i Amsterdam er det berre ein ting aa seie: helvete karar, det er godt aa vere europear!

Utvalet i coffee-shopen var det heller ikkje noko aa seie paa, utanom naar det gjaldt oel. "Sorry guys, no beer. Just soft-drinks and juices", haanflirte den langhaara jaevelen bak disken. Andre varer hadde han derimot nok av. Afghan, Maroc og omtrent resten av landa paa den soerlege halvkula stod lista opp paa disken. Vi snakkar ikkje om kaffi, karar.

Naar det gjeld vaar moral og lovverket heime i Noreg, kan mykje seiast. For det forste er det veldig langt heim. For det andre kan det vere veldig lett aa gloeyme. For det tredje, kva er eigenleg rett og galt?

Dagens norsk: "Vi angrar ingen ting..."

olemo og hnnng


DAG 6, 22 januar 1999

Det gaar verkeleg an...

Det vert litt vanskeleg aa skrive langt i dag. Vi har nemleg sett himmelen. Ja, her i Bruxelles. Inne paa ein kaffibar, ein noksaa bra ein, med fransk azid-jazz i bakgrunnen -var det noko heilt anna som pryda forgrunnen. Himmelen er 1,70 hoeg og staar bak disken. Det er eigentleg ikkje fleire ord aa bruke om den saken. Vi har funne oss ein stamcafe. "Welcome back", sa broren. Han skulle berre ha visst...

Dagens flamsk: Heeft u geen meubelen en heeft u geen huisgerief ins vittje.

olemo og hnnng


DAG 5, 21 januar 1999

Med Arnt paa Negerkafeen

Det var i den toeffe tida daa Viggo Johansen traala gatene i Bruxelles. Ein neger (som Arnt Stefansen seier) kom inn paa kafeen der Viggo vanka. Daa var det gjort. Negerkafeen er blitt eit myteomspunne begrep. Det same maa vi vel sei vil bli tilfellet med vaart intervju med Arnt i dag. Medan Ola Johnsrud overvaaka sesjonen, fekk vi avsloert NRK sin taktikk, kunnskap og ideologi. "Ingen vil vel si at de driver med referatjournalistikk", sa Arnt....

Og avsloeringane kjem vel paa rekke og rad framover. Driv heile det norske Brussel-pressekorpset i lydbransjen? Gode mikrofonstativ er dei i alle fall....

Nokre stikkord for vidare droeftingar i dei engare kretsar ved JBI: Cameron Diaz og Brussel Filmfejstivalj. Vi skal ikkje utdjupe dette meir enn at pressekorta sit laust paa frakkeinnerlomma for tida... Vi lovar likevel aa komme sterkare tilbake med fyldige referat fraa diverse nachspiel.

Dagens flamsk: Vanuit het western wordt het geleidelijk von anus.

olemo og hnnng


DAG 4, 20 januar 1999

"You've been Duveled"

Sa Roy fraa London, som arbeidde med secutity, daa vi saag med blanke auge ned i det tredje, tomme oelglaset med Duvel-merket paa. Aatte komma fem prosent hadde byrja aa ta styring over dei gjenverande hjernecellene. Yes, I'm Duveled, sa Henning. Og Ole-Morten. Foer dei sette glasa med kirsebaeroel til munnen, lukka auga og tenkte: Helvete karar, det er godt aa vere europear. Damesjekkar i Belgia er det ikkje like godt aa vere. Men, ein ting laerte vi. Av Roy, sjoelvsagt. "Bli kjent med broren deira", sa han. Vi traff ingen broedre. Det gjer ingenting, for EU-standarden paa damefronten ligg mange hakk laagare enn den vi er vant med fraa Oslo og JBI (Hoeyrer de damer???).

Onsdag reiser vi til Strassbourg. Daa blir det moete med The european ombudsman, Jacob Soederman. "The ombudsman would like to offer you lunch", sa pressetalskvinna Vicky. Yes, ma'am, svara vi. Endeleg skal vi faa ete kirsebaer med dei store. Det har alltid vore meininga med liva vaare.

Dagens flamsk: Elvis eindelijk in Belgie.

olemo og hnnng




DAG 3, 19 januar 1999

-No er alt over?

Var det foerste Olemo sa daa han moette presseraad Jan Grevstad flankert av Arnt Stefansen og resten av fjernsyns-norges pratmakarar paa Rue de la Loi (rett utanfor Breydel, EU-hovudkvarteret). "Ja for denne gang. Hvordan gaar det med dere, forresten?" var det betimelege svaret. For kvar var vi????? Jaudaa, medan Kjell Magne og Gudmund showa noko vanvittig, sto vi og sparka paa ei av EU's helvetes faxmaskiner. Dermed mista vi vaar sjanse til aa invitere Kjell Magne og Gudmund med paa ein trikketur. Synd for dei...

For paa perrongen moette vi den foerste verkelege dama i EU. Bein som Eiffeltaarnet, basketballpuppar og (ifoelge Olemo) uendeleg djupe auger..... Diverre sto ho paa feil side av sporet.

Vi vil ogsaa nevne at dansk film med flamske OG franske undertitlar er aa anbefale. Det er berre aa le naar dei andre ler. Vi vil ogsaa anbefale aa ete seg sjuk paa Neuhaus-sjokolade, framfor vanleg smaagodt. Prisen er verd litt mageknip.

No skal vi skrive om vaare kulinarisk utskeiingar. Frukostoelet "Juvel" med sine 8,5 prosent roeskar i barten og faar magen i gang. Dessutan er mjoelka her nede gulaktig, og kvar gong vi ser den, tenkjer vi berre paa Belgisk blaa. Derfor.

I konflikta hasj&horer vs. clubbing &shopping (sjaa gaarsdagens rapport) vart det heimesiger. Agnethe Weissers heimby skal no faa smake vestlandsblod. Men det vert ikkje foer vi har vore i lunsh med EUs ombudsmann, Jacob Soederstroem. Han veit berre ikkje om det enno. Vi veit. Og han skal faa hoeyre det...

Dagens flamsk: Niet eentje met spierballen, Ninjapak en handgranaten.

olemo og hnnng




DAG 2, 18 januar 1999

-mikrofonstativhelvete

Foer vi kjem inn paa alt som dreiar seg om offentlegheit: Helvete karar, for eit liv! Kor skal vi reise i helga? Amsterdam (200 kroner t/r), London (450) eller Nice? Shortsen manglar, saa Nice er ute. Hasj&horer eller clubing&shopping? Det er ikkje lett aa vere EUROPEAR! I morgon skal vi difor sove lenge, langt borte fraa Lundteigen sine moralistiske tvangstankar om eit romantisert arbeidarliv.

Over til Breydel! I flokk sit dei der. Ser. Lyttar. Santer legg ut paa sitt spraak, tolkane paa sine tolv ulike. Santer seier sanninga. Det er noko aa skrive heim om. Eller er det det? Dei gjer det uansett.

Offentlegheitsprinsippet kan de eigentleg kjoere opp i rassen, seier ei SENTRAL kjelde i den norske eu delegasjonen, medan han ventar paa Kjell Magne og Gudmund. "Bed du om dokument har du tapt". Oppmuntrande.

Henning har slitasjeskade i venstre fot, etter oerkeslause vandringar i jakta paa det rette kasjmir-skjerfet. Elles er shoppinga god. Dagens fangst: fire gensrar og to bukser. Viva Laanekassen! Halv pris paa Cacharel.

Drittungrar truar med leikepistol med lasersikte, og desperate, nakne mannfolk med hockeysveis og oelmage smiler sleskt fraa framsida av det sofistikerte kontaktmagasinet "Amour". Noko for deg Espen?

Til saman fekk vi 6,0 paa spraakeksamen. Say no more.

Dagens flamsk: In januari vervult Kristin de wensen van de mensen.

olemo og hnnng





DAG 1, 17 januar 1999

-mens vi ventar paa Kjell Magne

Pina deg, kara. Bortsett fraa London-Dubai, tvilar eg paa at det finnst flystrekk med faere seter BAK gardina enn Osl/Bruxelles.... Fridtjoffff Frank satt framfor. Vi sat bak. No er vi framme i betonghovudstaden. Vinen kostar omtrent 500 kroner for ei flaske, men det passar bra som vorspiel til Reba McIntyre-konsert. Det var dagens arbeidstittel.

Det som er godt aa sei, er at vi begynte drikketuren uten bringebaersmak paa oelet. Den reknar vi med aa fa med oss i morgon. Derifraa legg vi opp til ein jevn progresjon mot toppen: bananoel!!! Men den typen er dritdyr....TI KRONER FLASKA PAA BAR. Dar gaar pina deg grensa. No berre sit vi og ventar paa Kjell Magne og Gudmund. Vi reknar med aa moete dei paa off. middag paa SAS-hotellet paa tirsdag.

SORRY folks, men i dag vert forteljinga kun i amputert og stikkordsform, men vi lovar aa komme sterkare tilbake, daa vi har internett her paa hotellet.
Dagens flamsk: Maar de brieven verzendt ze niet!!!!!
Olemo samt Hnnng