Du går en tur i skogen. Fuglene kvitrer muntert til deg i det varme solskinnet. Du setter deg ned og hører på naturens stemmer. Det er så varmt at du blir trøtt, og sovner snart. Du drømmer merkelig om en gutt med rottehale, en brann og en kjempebølge som sluker halve Norge. Du våkner brått av en vanndråpe som lander på nesen din. Dråpen kommer ikke alene, og det begynner å regne. Du reiser deg. Regndråpene er nesten som strikkepinner, og det kalde vannet borer seg inn i huden din. T-skjorta er gjennomvåt før du finner et stort hus. Og da mener jeg et skikkelig BIG hus. Det ser litt skummelt ut, men du har ikke noe annet valg enn å søke ly. Over døra er det et dragehode som stirrer ondt på deg. Du banker på døra, og sekunder etter blir den åpnet, men ingen er der. Du lukker døra, og ekkoet løper rundt i det store rommet. "Hallo?" Roper du. Du hører fortsatt ekkoet selv ti sekunder etter. "Hallo." Hører du en stemme svare. Den er mørk og skummel. Akkurat perfekt til dette huset. En stor skygge nærmer seg og gjør det enda skumlere. En mørk skikkelse kommer nærmere. "Og velkommen." Denne gangen er det en heliumstemme som snakker. Skikkelsen kommer fram i det bleke månelyset. Det er mannen med ljåen!!! Eller..? Han har en skummel ljå, han er et skjelett, har en svart kappe med hette, har en gulltann... men er mye kortere enn deg og har en høytaler i den ene hånda. Også har han grønne sko.

"Hva er det du vil?" Spør han deg. Det er vanskelig å holde seg alvorlig. "Jeg... jeg søker bare ly for regnet..." Han tenker litt. "Greit. Følg meg." Han går mot skyggene og forsvinner nesten før du løper etter ham. Dere går til en stor statue av en drage. Han hvisker noe i øret dens. Øynene åpnes og dragen flyr opp. Mannen med ljåen går inn, og du følger etter, helt stille. Dere går bortover en gang opplyst av fakler. "Hvor går vi?" Spør du. "Til Mesteren." "Åh." Du ser for deg en stor kongetrone av gull og en skummel mann i en kappe av rød hermelin som ser ned på deg med onde øyne. Plutselig står dere foran to store gulldører. To hvite enhjørninger ser ned på dere med røde rubinøyne. De to hornene ser faretruende ut. Mannen med ljåen tar på dem, og de smiler. Dørene åpner seg. Der er et rom med noen dører til andre steder. En skikkelse sitter med ryggen til deg i en stol. Denne har også en svart kappe med hette på. Du hører fingre som slår mot et datatastatur. De lynraske fingrene stopper når dørene går tungt igjen. "Ah, Gregg... Du har med deg noen. Kom hit og la meg møte denne... personen." Sier skikkelsen med en ubestemmelig stemme. "Greit, mester." Sier Gregg og tar hånden din. Han drar deg med bort til skikkelsen, som snur seg. Du venter noe ondt, kanskje et misfoster, men istedet er det ei jente på tolv år med fregner, mellomblondt, altså lysebrunt hår og brungrønne øyne. Hun er helt naturlig, uten sminke, uten noe metalldritt i øra. "Velkommen. Dette er mitt hjem." Du hører et brøl fra ett av rommene. "Ikke nå igjen... Gregg, mat Fatka, han er sulten igjen." Gregg bukker. "Ja vel, herskerinne..." sier han før han går til rommet brølet kom fra. "Kom nærmere. Jeg kan ikke se deg så godt, du står i mørket. Og dessuten er jeg nærsynt." Du går fram i lyset. "Ah... hva er ditt navn?" Du sier navnet ditt og spør etter hennes. "Jeg? Jeg er Ingeborg (ikke le). Bruker du ikke kallenavnet mitt - Borgen - komemr jeg til å gi deg til Fatka." "Hva er Fatka?" spør du. Hun ler litt. "Fatka, min venn, er en av mine drager."

"Drager?" sier du. "Men de finnes da ikke?" "Jo, det gjør de." svarer Borgen. "Og enhjørninger også. De har overlevd her under jorda. De var her lenge før menneskene. Men så kom vi tobeinte utenforstående. Og fant ut... at enhjørningenes kjøtt er godt, deres horn er gode våpen og har sterke magiske krefter, og at dragenes skjell er gode til rustninger. De ble nesten utryddet, før mine forfedre laget dette stedet og lokket hit de resterende fabeldyrene. Og her har de vært siden." Du ser på henne med store øyne etter dette. "Så fælt! Men er de ikke farlige?" "Eh..." svarer hun nølende. "Joo... Men de kjenner meg... så de stikker ikke eller brenner ikke meg." Du ser på henne med enda større øyne før du hører et høyt hyl, en dør som blir slått åpen og Greggs løpende føtter. "Herskerinne!" sier han pesende. "Hva er det, min kjære tjener Gregg?" "Fatka brant meg!" "Å, ikke verre?" Hun lener seg tilbake i stolen. "Men kjære deg!" Sier hun og ser på deg. "Du må da sette deg! Kom, vi går inn på hvile/avslapningsrommet." Du følger etter henne til en dør. Dere går inn

Email: music_phantom@hotmail.com