Gud, hvis du ennå ser:
det er ingen hverdag mer.
Det er bare stumme skrik,
det er bare sorte lik.
som henger i røde trær!
Hør hvor stille det er.
Vi vender oss for å gå hjem,
men alltid møter vi dem.
Alt vi fornemmer en dag
er de dreptes åndedrag!
Om vi i glemsel går:
det er asken deres vi trår.
Gud, hvis du ennå ser:
det er ingen hverdag mer.
Nå er ordene
utsagt
for vinden
er min munn
ord for ord
bryter havene
mørkner veiene
slår de store
byer sin larm
ut
Alt som puster
puster gjennom meg
De kolde stjerner
er smykker på min
panne
men bjergene
tynger meg
som om de
veide opp
en altfor stor Sorg
