Site hosted by Angelfire.com: Build your free website today!

Om psykoterapi

Alle mennesker har psykiske vansker - til dels alvorlige, fra tid til annen og i ulike perioder av livet. Det kan være konflikter som oppstår hjemme, blant venner, eller i arbeidslivet som tærer på kreftene. Det kan være vanskelige opplevelser tidlig i livet som selv den dag i dag henger igjen og som medfører mye grubling, angst, eller tristhet. Det kan også være prestasjonsproblemer, enten sosialt, seksuelt, eller på jobben. Det kan være vanskelige hendelser som utløser sterke reaksjoner som ikke vil avta. Det kan også være problemer som oppleves å komme uten grunn, for eksempel plutselig panikkangst eller depresjon. Mange kommer ut av dette uten profesjonell hjelp. Ofte fordi mange menneskelige problemer går over av seg selv, men også fordi noen er så heldige å få tilstrekkelig hjelp og støtte fra sine nærmeste til å komme over de vanskeligste periodene. Det kan hevdes at man vanskelig kan leve et liv som menneske uten å oppleve tyngden av ulike utfordringer, og at det heller ikke er ønskelig. Mangfoldighet og kultur krever at noen har tilgang til opplevelser som er "utenom det vanlige". Lidelse kan gi dyp innsikt og større toleranse. Utilfredshet presser frem spørsmål om mening og formål med det en selv og andre driver med. Det blir opp til den enkelte å kjenne på hvor mye ubehag man kan takle. Det er noe av det ansvaret man har for seg selv og sitt liv. I de fleste sammenhenger er det også slik psykiske lidelser defineres. Man bruker ofte begrepet psykisk lidelse når ens problemer i for stor grad går ut over ens indre liv, sosiale liv eller arbeidsliv. I noen tilfeller kan en psykisk lidelse gå ut over andres liv. De fleste søker profesjonell hjelp først etter mange års forsøk på å takle problemene på egen hånd. Noen få søker hjelp umiddelbart, oftest fordi problemene ble veldig store veldig fort og fordi man raskt fikk en opplevelse av at man ikke mestret situasjonen. På ett eller annet tidspunkt gjør man seg opp en mening om en kan leve sitt liv med disse vanskene eller ikke. Noen har ikke gått ut av huset sitt på flere år på grunn av angst. Svært mange anser det som totalt umulig å greie å ta buss, tog, fly, heis, eller gå i foreldremøte på barnas skole. Andre sliter seg gjennom hverdagen med kontinuerlige selvmordstanker. Noen må bytte jobb, unnvike situasjoner, eller takke nei til arbeidsoppgaver pga. årsaker som andre ikke ser eller forstår. Andre igjen kommer stadig i situasjoner hvor de mistrives eller kommer i konflikter med andre mennesker. Årsakene er ikke alltid så lett å finne på egen hånd. Psykoterapi er en metode til å forsøke å løse opp i slike problemer på en systematisk måte. Det finnes mange hundre forskjellige psykoterapi-retninger i verden, men de aller fleste deler de samme grunnleggende prinsippene. En psykoterapi er en profesjonell relasjon. Det er en type menneskelig kontakt som skal skille seg fra den vanlige sosiale kontakten. Den som søker terapi skal kunne ta opp hvilket som helst tema uten vanskelige forbehold om nøytalitet, taushetsplikt, og redselen for å miste anseelse, status og venner. Vedkommende vil ofte bli forstått på områder som mange andre ikke kjenner til eller er redde for å kjenne til. Mange psykiske reaksjonsmåter kan virke uforståelige og skremmende på mennesker som ikke har opplevd dem selv. Psykiske problemer blir ofte bagatellisert og avvist fordi man ikke så lett kan se hvilke konsekvenser de kan gi. Det er sjeldent dette dreier seg om vond vilje. Stort sett dreier det seg om manglende erfaring eller kunnskap med omfanget av menneskelige reaksjonsformer. En psykoterapi er systematisk, men de ulike terapiformene varierer med hensyn til intensitet, omfang, metoder og fokus. Kognitiv terapi vil hovedsakelig rette seg mot måten en tenker på og de følelsene som tankene resulterer i. En kognitiv terapeut vil hele tiden veilede pasienten til å stille spørsmål ved tankemåter som medvirker til at et psykisk problem vedlikeholdes. En legger også stor vekt på konkrete handlinger som personen gjør i sin hverdag, og ulike måter å endre disse handlingene på. I denne tradisjonen er man mer opptatt av bevisste prosesser enn ubevisste, og terapeuten vil ikke tolke "skjulte meninger" hos pasienten. En psykodynamisk form for terapi retter seg også mot måter å tenke og føle på, men overlater i større grad ansvaret for utforskningen og konklusjonene til pasienten. I den psykodynamiske tradisjonen mener man dessuten at ubevisste prosesser er sentrale for å forstå mange psykiske problemer. Her vil terapeuten i større grad fokusere på slike skjulte motiver eller symbolske meninger som kan være årsaken til at et problem dannes og vedlikeholdes. Det er også vanlig å se på følelser, tanker og handlinger som et svært komplisert samspill. Det legges også stor vekt på hvordan opplevelser og erfaringer i barndom og oppvekst preger den psykiske tilstanden i voksen alder. Dersom pasientens problem er veldig avgrenset til for eksempel å gjelde en ekstrem redsel for edderkopper og lignende, kan det være effektivt med atferdsterapi. I denne terapiformen fokuserer man mer på den synlige atferden enn på tanker. I denne tradisjonen arbeider man veldig konkret med de handlingene pasienten gjør eller ikke gjør (for eksempel unngåelser) og lager konkrete planer for hvordan man skal endre atferd eller "slukke ut" for eksempel angst ved en gradvis tilnærming til det man frykter. Dette er tre vanlige perspektiver, men det finnes som nevnt svært mange mer eller mindre forskjellige terapiformer. Uansett terapeutisk retning viser det seg at "kjemien" mellom terapeut og pasient er svært viktig for utfallet av en terapi. Likeledes viser det seg at det er viktig å bli behandlet på en måte som gir mening for den enkelte. Ulike mennesker med ulik problematikk klaffer med ulike terapitradisjoner og ulike terapeuter. Dette kan være slitsomt og forvirrende når man skal prøve seg i terapi, men det er vanskelig å komme utenom. Det beste er om man bestemmer seg for å prøve en viss periode og holde seg til denne avtalen med terapeuten. Det kan skje så mye uvant og rart i en psykoterapi, så dersom man bestemmer seg for å avslutte eller prøve et annet sted kan det være viktig å ta dette opp slik at terapeuten kan formidle sin vurdering av det som skjer.

Tilbake