Site hosted by Angelfire.com: Build your free website today!


Velferdsstaten

Vi Opplever Nå Tekniske Feil, Sorry
Indeks

Bolignøden

Politikken

Einar Gerhardsen

Helsevesnet og Folketrygden

Uten felferdsstaten

Forside

Historisk bakgrunn

Den sosiale uroen og krisen i mellomkrigstiden hadde først og fremst vært knyttet til tre store konflikter: mellom by og land, mellom arbeidsgiver og arbeidstager og mellom systembevarende og systembekjempende politiske partier. Alle de tre konfliktene ble tonet vesentlig ned allerede i annen halvdel av 1930-årene. Arbeiderpartiet slo inn på en klart reformistisk kurs. Gjennombruddet som regjeringsparti skyldtes støtte ikke bare fra industriarbeidere men også fra småbøndene og kystbefolkningen. Fellesskapet i krigsårene styrket et nyvunnet nasjonalt fellesskap.

De gamle spenningene ble tonet ytterligere ned etter krigen. Arbeiderkampen, som mer enn noe hadde vært det synlige uttrykk for det spente forholdet mellom arbeidsgivere og arbeidstagere, kom ikke tilbake. Den fulle sysselsettingen fjernet den skarpe ulikheten mellom de som hadde og de som ikke hadde arbeid. Utbyggingen av trygdesystemet reduserte ulikhetene mellom yrkesaktive på den ene siden og andre som ikke kunne delta i arbeidslivet, på den andre.

I 1930-årenes krisepolitikk lå spiren til en mer permanent og omfattende revurdering av statens rolle. Allerede på slutten av 1930-tallet ble en ny politisk offensiv innledet. I 1936 ble alderstrygden innført og i 1938 kom den obligatoriske arbeidsledighetstrygden for industriarbeidere.

Erfaringene fra krigsårene og krigsøkonomien til å styrket troen på en sterk og styrende stat. Allerede under den første verdenskrig var det blitt gjennomført spesielle og situasjonsbestemte statsreguleringer. Men disse ble avviklet etter krigen. Reguleringsøkonomien under den annen verdenskrig fikk imidlertid en mer langvarig virkning. Den statsdirigerte krigsøkonomien i krigførende land som Storbritannia og USA viste at det var mulig å skape en effektiv og produktiv økonomi, at arbeidsløshet ikke var noen naturnødvendig tilstand. Mange ville ha en lignende reguleringsøkonomi i fredstid. Viktige elementer i etterkrigstidens økonomiske politikk kan direkte føres tilbake til krigsøkonomien.

Også på det politiske område bidro krigsårene til å bane vei for nye holdninger og ny politikk. Velferdspolitiske ideer og teorier vokste fram i tilknytning til de alliertes krigsinnsats. Og indirekte var krigen med på å legge grunnlaget for en bredere velferdspolitisk enighet i etterkrigstiden.