Første turneringshelg på hjemmebane. Noe som viste seg på oppmøtet. Vi stillte mannsterke 18 stk, og vi klarte å skrape sammen 9 mann til hver av bortekampene.
Det ble en stormfull dag både i været og på banen. Det skulle vise seg å bli en skikkelig thriller av en kamp. Det startet nervøst for begge lag, Kenneth kastet blant annet bort ballen to ganger til Arendal. Den første scoringen kom til Arendal med en passning som var veldig tvilsom, og omdiskutert. Dette på grunn av at de aller fleste, inkludert nøytrale tilskuere som var i nærheten så at passningen ble motatt ute av endzone, men uansett ble det scoring og 7-0. Ganske snart etter drev vi ballen oppover banen for det meste med diver og enkelte sweeper, og James løp inn 7-7 med et skikkelig power run opp midten på en 10 meter. Arendal drev ballen i en god drive mot slutten, og scorte med et løp av QB Shannon Currie. Her trodde mange at det var slutt. Men Kenneth og Cato ville det anderledes. Det var 1:53 igjen av kampen, og vi satte igang en skikkelig snuoperasjon. Vi drev ballen opp banen, og alt fungerte, både passninger og løp gikk veien, og Cato pounda inn equalizeren og det sto 14-14. Ting begynnte å bli litt nervøst da Arendal svarte med gode passninger og løp tilbake, men Raymond avbrøt den kortvarige gleden med en interception som han løp tilbake til midten. Herfra kjørte vi igjen passninger og løp, hvor alt så ut til å fungere, o da det sto 12 sekunder igjen på klokka sendte Kenneth Haugland avgårde vinnerpassningen til Cato Wallin, og seieren var et faktum. En fantastisk kamp både å se på og spille....
Cato får igjen tre stjerner for sin kjempeinnsats både som Center, Guard, Fullback med 2 tds og Linebacker.
To stjerner går til Kenneth. Tross en noe dårlig start, kjørte han igang en vannvittig snuoperasjon med 1:53 igjen av kampen, og vi halte i land seieren.
Raymond Rød hadde igjen full kontroll som leder av et veldig bra defence. 4 taklinger og en game turning interception i sluttsekundene.
|
|
Passninger:
Løp:
Mottak:
Defence:
|
