Orlogsverftet i Strandfjorden 1558 - 1587

Samtidsbrevene

Korrespondanse

Rettssakene

Jernvinna

Skansene

Nyhetsarkiv

Oppdatert side rundt hva som skjer videre i undersøkelsene av det gamle verft.

Verftsområdet slik man på grunnlag av undersøkelser antar at det har sett ut. Klikk bildet for stor versjon.

Norges første verft hvor flere orlogsskip ble bygd for dansk-norsk Krone

I året 1558 var 12 menn fra Nedenes innstevnet for retten på Bringsvær for å forklare seg hvorfor det krigsskip de hadde lovet å bygge kongen ikke var fullført. Talsmann og 1. vitne i saken som var satt av Lensherren, var Nils Aanonsen Bringsvær, mens de øvrige var nære slektninger av ham i området. Dette er de første dokumenter man har funnet som kan knyttes til dette verft som mellom 1558 – 1587 skulle bygge rundt 7 krigsskip, eller i nederlandsk tekst; Orlogsskip for den dansk-norske Kronen.

På verftet ble mellom 1567 – 1570 verdens største skip i sin samtid bygd, nærmere bestemt som det kostbare skip ”St. Oluf” som var 1200 læster drektig, målte 140 fot langs kjølen, og hadde et mannskap på 1500 mann. Skipet som gikk av stabelen i på vårparten i sistnevnte år, var det dyreste skip som Kong Fredrik den II. Fikk bygd i sin regjeringstid, og all lenseinntekt for årene 1565 – 1566 fra de to len Nedenes og Robyggalaget gikk i sin helhet med til skipet. Mot slutten av byggetiden var det satt opp et provisorisk festningsanlegg hvor 16 mann besørget vakthold, samt at 4 vaktskip patruljerte farvannene utenfor fjorden.

I året 1587 ble den beryktede lensherren Erich Munch arrestert, en bondeplager som hadde tilrøvet seg nærmere 96 fulle gårder i lenet innen han ble arrestert. Kongen ba da den nye Lensherre på Søm, om å inndra all eiendom etter Erich, og blant de saker som kom for dagen, var Pinken ”Nattergalen” som den arresterte lensherre hadde latt bygge på verftet i Tjorestrand. Dette er også den siste gang vi finner skipsbygging nevnt i dokumenter fra 1500-tallet som kan knyttes til Strandfjorden, men muligens vil man i fremtiden kunne finne ut av ytterlig flere skip som ble bygget i fjorden her, da vi ikke finner noen annen skipsbygging nevnt innen året 1617 da fogden Christoffer Gøye starter sin virksomhet på Tangen Værft i Arendal.

Kort sammendrag over verftets historie

Stedet hvor verftet ble anlagt, var på det samme sted som bøndene i området allerede i vikingtid brukte for å ankre og bygge sine skip. Undersøkelser i jorden, viser at området har en over 1000 år gammel historie knyttet til sjøfarten, og det var her i den samme fjord, at landets nest – største skattefunn fra vikingtid ( 900-tallet ) av en rekke importerte gull og sølvsaker ble funnet i 1981. I eldre tider var også dette det største sted i lenet for utskiping av trelast, og Hollendere, Dansker og Skotter kom jevnt til fjorden hvor det også ble drevet en mindre form for handel. Tilgangen på tømmer, den allerede etablerte slipp, samt nære bånd til dansk kongehus var nok viktige årsaker for at stedet ble valgt så tidlig som i 1558. Det første skip antar man at gikk av stabelen her i året 1560, dernest ble det bygget jevnt frem til 1587. I 1566 anla man på ordre via Lensherren Proes Lauritzen på Nørholmen en jernvinne og smie som ble brukt siste gangen i råjernsfremstilling rundt 1750. I 1566 anla man de provisoriske festningsanlegg før byggingen av St. Oluf tok til i 1567. Jevnt over arbeidet 50 – 60 mann på selve slippområdet både vinter som sommer, og det var en tid da bøndene tjente gode penger på sitt engasjement.

Sidene her er utlagt for å dele den informasjon som er funnet rundt de undersøkelser som er foretatt som et tverrfaglig prosjekt mellom flere historiske instanser. Initiativtaker til det hele er Johan Benad Ugland som med sin levende interesse for historie den som skal ha æren for at all denne viten og informasjon er kommet for dagen. Han er selv bosatt på den gamle Storegra Gård under Tjore, hvorfra også hans forfedre deltok aktivt i hendelsene som formet stedet gjennom århundrene. Norsk Fortidsgranskning har fått æren av å ha ansvaret for den historiske granskning i alle faser, og er i dag den instans som til daglig arbeider med den videre granskning. I dag viser dette seg å være en vesentlig viktig del av den norske sjøfartshistorie som ikke tidligere har vært kjent. Blant annet kan en slik form for marinehistorie og skipsbygingshistorie, skyves ytterlig nesten 60 år tilbake i tid, der det viser seg at Agder har spilt en vesentlig rolle. Av øvrige instanser som alle har bidratt på en positiv måte med både informasjon, hjelp og interesse, må følgende nevnes:

Orlogsmuseet i Danmark

Rigsarkivet i Danmark

Fondet for Dansk-Norsk Samarbeide

Oldsakssamlingen i Oslo

Aust-Agder-Museet i Arendal

Aust-Agder-Arkivet – Arendal

Næs Jernverksmuseum

Fylkesarkeolog Frank Juel ved Aust-Agder Fylke

Marinemuseet i Horten v. Kommandørkaptein Ingvar Fosheim

Marinemaler Carl B. Hestman

Vasa Museet i Sverige

NIKU v. Universitetet i Oslo