F a k t a O m I s l a m

The Prophet, peace be upon him, was asked what action was most excellent, and he replied that it was faith in God and His messenger. He was asked what came next, and he replied that it was Jihad in God's Path. He was asked again what came next, and he further replied that it was a blessed polgrimage.

Profeten, fred være med ham, ble spurt om hvilken handling som var best, og han svarte at det var tro på Gud og Hans sendebud. Han ble spurt om hva som var nærmest og svarte at det var Hellig krig på Guds vie. Han ble spurt igjen om hva som var nærmest etter dette og sa at var en velsignet pilegrimsreise.

En mengde muslimer fra øst og vest forbereder seg for å besøke den Hellige Moské i Mekka på pilegrimsreise. De vil tilfredsstille deres lengsel etter å se stedet hvor den Hellige Koran ble åpenbart; å ha en mulighet til å virkeliggjøre deres håp om å motta Guds nåde og Hans tilfredstillelse ved den Hellige Moské; og å fornye deres pakt med Gud i samsvar med Profeten Abrahams kall - fred være med ham - som ba Gud om å gjøre folkenes hjerter lengselsfulle etter å besøke dette stedet. Den Hellige Koran sier:

Å HERRE, JEG HAR BOSATT EN DEL AV MITT AVKOM I EN UFRUKTBAR DAL NÆR DITT HELLIGE HUS, Å HERRE MÅTTE DE OVERHOLDE BØNNEN; GJØR FOLKENES HJERTER LENGSELSFULLE ETTER DEM, OG FORSYN DEM MED FRUKT, SÅ DE KAN BLI TAKKNEMLIGE.

Pilgrimsreisens betydning i Islam er meget stor, og velkjent for oss alle. Den er en av de 5 pilarer Islam er forstå deres storhet vil det være tilstrekkelig å innse at dens belønning er Paradis, og at pilgrimsreisen til den, som aksepteres av Gud frigjør ham fra hans synder, som om han var et nyfødt barn. Dette er fordi Profeten sa 'Den som utfører pilgrimsreisen for Guds skyld uten å fare med løst snakk og onde handlinger vil vende tilbake så fri for synder som på den dagen hans mor fødte ha;

Profeten, fred være med ham, ble spurt om hvilken handling som var best, og han svarte at det var tro på Gud og Hans sendebud. Han ble spurt om hva som var nærmest og svarte at det var Hellig krig på Guds vei. Han ble spurt igjen om hva som var nærmest etter dette og sa at det var en velsignet pilgrimsreise.

På grunn av Pilgrimsreisens betydning vil det være til hjelp å forklare våre brødre og søstre hvilke skritt som må tas for at deres pilgrimsreise skal aksepteres. Disse skrittene er svært viktige, selv om folk ikke tar særlig hensyn til dem, og noen av dem er like essensielle for pilgrimsreisen som grunnstenen er for bygningen. for hvis fundamentet er solid kan bygningen reises høyt, men hvis det er svakt vil den kollapse, og hensikten med bygningens konstruksjon har blitt til ingenting.

Det første av disse skrittene er at pengene som brukes til å finansiere reisen uten skygge av tvil er tjent på lovlig måte, med hensyn til reisens viktighet. Du starter med forhåpning om at Gud vil akseptere dine anstrengelser og gi deg av hans nåde, derfor vil ingen ha innvendinger mot å ofre penger, tid og energi for å oppnå nærhet til Gud, Den Allmektige.

En slik reise må være ren fra starten for å gi et positivt resultat, for Gud er Den Mest Opphøyete, og aksepterer aldri en handling hvis den ikke er opphøyet.

Pilgrimen burde kombinere hans intensjon med oppriktig botferdighet. Han burde tilbakelevere alt som er i hans varetekt til dets rette eiere før han gir seg ut på reisen, og må ha spart opp nok penger for seg selv og sin familie for hele reisen. Han burde spørre sine brødre, venner og naboer om å be til Gud for ham, og om at deres bønn skal bil hørt. Det er anbefalt å si 'Jeg overlater til Gud din religion, dett ansvar, og dine handlinger;

Når Profeten(FVMH) ønsket å si farvel til noen som skulle på en reise, pleide han(FVMH) å si 'Måtte Gud gi deg fromhet, måtte Gud tilgi dine synder og lede deg til det rette hvorhen du er, Gud er din beskytter;

Denne type handling vil forene hjertene, rense sjeler og styrke menneskehetens følelse av solidaritet. Den vil fjerne onde handlinger og følelser av mistenksomhet, og på denne måten skape fred, samarbeid, brorskap og over alt annet bringe en nærmere Gud.

Før pilgrimen forlater sitt hus skal han be to Rakat, resitere Qul Yaayyuha al-Kaferun etter Al-Fatiha i den første, og Qul Huwa Allahu Ahadd i den andre. Etter bønnen skal han reise sine hender og påkalle Gud med oppriktighet og sann intensjon, og si den følgende bønn: 'Å Gud, Du er vår ledsager på reisen, og Den som ser etter vår familie, vår eiendom, våre barn og våre venner i vårt fravær, Å Gud beskytt oss og dem mot all ondskap og sykdom.

Å Gud, vi ber Deg på vår reise om rettferdighet, fromhet og slike handlinger som er velbehagelige for Deg.

Å Gud, gi oss på reisen trygghet i helse, religion og eiendom, og la oss nå Ditt Hus og besøke Din Profets grav, fred være med ham.

Å Gud, vi søker tilflukt i Deg fra reisens anstrengelser, fra sørgmodighet i hva vi opplever, og fra sørgmodighet ved vår tilbakekomst til familie, eiendom, barn og venner'

Å Gud, gi oss og dem beskyttelse, unnlatt ikke å gi oss av Din Nåde, og ta ikke fra oss den gode helse Du har gitt oss.

Ved porten til huset skal han si 'I Guds navn, jeg stoler på Gud, det er hverken makt eller styrke utenom Gud. Å Gud, jeg søker tilflukt i Deg fra villfarelse, fra å gjøre urettferdighet, fra å lide urettferdighet, fra å gjøre galt, og fra at det gjøres galt mot meg.

Å Gud, jeg gir meg ikke ut på denne reisen på grunn av utilfredshet, hykleri eller ryktbarhet, men for å beskytte meg mot Din vrede, og søke Din nåde, og fullføre min plikt ovenfor Deg, og følge veien til Din Profet(FVMH) og i lengsel etter å møte Deg'.

1.Å bære vitnesbyrd om at det ikke finnes noen annen Gud en Allah , og at Mohammed er Hans profet.

Pilgrimsreisen er obligatorisk for muslimen, mann eller kvinne, en gang i livet hvis hun eller han kan utføre reisen, Dette er fordi Gud sier 'Pilgrimsreisen er en plikt menneskene skyller Gud, for dem som har mulighet til det'.

Hensikten med pilgrimsreisen er å besøke den Hellige Moské i Mekka på bestemte dager. Disse dagene er kalt Månedene til pilgrimsreisen(Hajj), og disse er: Shawwal, Dhu al-Qadah og Dhu al-Hijjah.

Ingen kan utføre pilgrimsreisen bortsett fra i disse måneder, for den Hellige Koran sier:

'PILGRIMSREISENS MÅNEDER ER VELKJENTE, SÅ HVEM SOM HELST SOM BESTEMMER SEG FOR Å UTFØRE PILGRIMSREISEN SKAL UNNGÅ KRANGLING OG USØMMELIGHET ! HANDLING OG TALE NÅR HAN SETTER UT PÅ REISEN'.

Det er også et annet besøk til Guds hus. Dette er kalt Umrah. Det er også obligatorisk en gang i løpet av livet, for dem som kan utføre reisen. Men det kan utføres når som helst på året, om det er i løpet av Hajj eller til annen tid. Allikevel er det å foretrekke å utføre det i Ramadan. Dette er fordi Profeten(fvmh) sa: 1Umrah i Ramadan er like bra som Hajj1.

Belønningen for Hajj og Umrah i Guds åsyn er stor. For Profeten(fvmh) sa: 'Umrah opphever de synder som er begått mellom en Umrah og den neste, men den Hajj som aksepteres, har Paradis som belønning'.

5. Å kunne finansiere reisen. Dette betyr at man må ha nok penger til en selv og ens familie under reisen og inntil man vender tilbake. Man må også være ved god helse, så man kan takle reisesanstrengsler.

Al-Ihram. Dette betyr at du må iføre deg Al-Ihram (pilgrimsdress) når du har intensjon om å utføre Hajj eller Umrah. Intensjonen må gjøres og man må iføre seg dressen mens pilgrim har passert bestemte steder, kjent som Miqat.

Følgende steder er utvalgt av Profeten - fred være med ham - for å iføre seg Ihram(pilgrimsdress).

Så disse stedene er for de ovennevnte regioner, og for folk fra andre regioner som når dem med hensikt om å utføre Hajj eller Umrah.

De som lever nærmere Mekka bør ikle seg Ihram der de bor. Mekkas innbyggere burde ikle seg Ihram i selve Mekka.

1. Å kle seg skjorter, turbaner, bukser, klesplagg som dekker hodet, og sko, (unntatt hvis han ikke greier å skaffe seg sandaler), i hvilket tilfelle han må skjære skoene til under anklene.

9. Å gå med klær som er dekorert med farger, eller er parfymerte (dvs. å bare gå i hvitt).

For å påbegynne Al-Ihram må du ikle deg bestemte klær, som ikke er sydd. Klærne er i to deler, en til å dekke kroppen fra hoften til kneet, og den andre til å dekke kroppen fra hoften og opp til skuldrene. Men hodet må være bart. Dette er for menn, men kvinner må dekke kroppene deres bortsett fra ansiktet og hendene. Du burde ta et bad før du ikler deg klærene, klippe neglene, barbere hodet og parfymere deg selv og klærne. Så sier du Talbiah. Talbiah inneholder bestemte bønner: Labbaik, som betyr å svare Ditt kall. ' Å Gud, Labbaik, Labbiak. Du har ingen ved Din side. Labbiak, Pris og Nåde er Dine, Ditt er herredømmet. Du har ingen ved Din side'.

Muslimen skal gjenta denne bønnen så snart han ikler seg Ihram, spesielt når han klatrer opp på en høyde, eller går ned fra høyden, eller når han møter en gruppe mennesker.

TAWAF betyr å gå i sirkel rundt Guds Hus .Dette skal gjøres syv ganger, men ditt starpunkt skal være den svarte stenen (Al-Hajar AL-Aswad).

Huset må være til venstre, og du må fortsette mot urviseren. Når pilgrimen starter, skal du si følgende bønn:

'I Guds navn. Gud er storslått. AGud, jeg tror på Deg, jeg stoler på Din bok, og overholder Din pakt, og følger veien til Din Profet'.

Det er å foretrekke å løpe de tre første Tawafer, og gå de siste fire. Mens du gjør Tawaf, skal du si en annen bønn. 'Æret være Gud. Priset være Gud. Det finnes ingen annen gud enn Allah, og Gud er storslått'.

Dette kalles Tawaf AL-Qudum, som betyr en hilsen til Huset. Det finnes ytterligere to typer Tawaf.

1.Den viktigste er Tawaf AL-Ifadah. Det er en av pilgrimsreisens essensielle ritualer. Den beste tiden å utføre den er den tiende Dhu-al Hijjah.

2.Tawaf AL-Wada, som betyr farvel til Huset. For å gjøre Tawaf må et antall betingelser fullføres.

Etter at pilgrimen har avsluttet Tawaf, skal han be to Rakat, på Abrahams sted - Maqam Ibrahim - for Gud sier:

Alsai Bain Alsafa Wa Almarwah. (å gå mellom Alsafa og Marwah). Dette er å gå mellom de to høydene al-Safa og al-Marwah. Det utføres syv ganger. Det må gjøres etter Tawaf rundt Huset. Dette er obligatorisk fordi Gud har sagt i Koranen:

' ALSAFA OG ALMARWAH ER BLANT GUDS TEGN, SÅ DE SOM BESØKER HUSET UNDER PILGRIMSREISENS MÅNEDER ELLER FOR Å GJØRE UMRAH, SKAL FORSERE DEM, UTEN AT DET ER NOEN SYND FOR HAM. OG HVIS NOEN FØLGER SIN EGEN INSPIRASJON TIL GODHET, SÅ VÆR SIKKER PÅ AT GUD ER HAM SOM STYRER OG BESITTER ALL VITEN'.

Det er fire betingelser for å fullføre gangen(Al-Sai) mellom al-Safa og al-Marwah:

Det er å foretrekke for pilgrimen å klatre opp på åsen al-Safa og vende sitt ansikt mot Huset, og si 'Det finnes ingen annen Gud enn Allah alene, som ikke har noen ved sin side. Han er Universets herre. All pris tilkommer Ham. Bare Han kan gi liv og forårsake død. Han har makt over alle ting. Det finnes ingen annen gud enn Allah. Det er Allah alene som oppfylte sine løfter og ga seier til sin tjener og beseirer dem som allierer seg mot Hans Profet'.

Mens pilgrimen går mellom al-Safa og al-Marwah skal han repetere følgende bønn: ' Å Herre, tilgi meg og ha nåde med meg. Du er den Mest Eksalterte, den Mest Ærede´.

Å stå på fjellet Arafat. På den åttende dagen i måneden Dhul - Hijjah er det sunna (anbefalt) for pilgrimen å gå til et sted kalt Mina og be Zuhr ( formiddagsbønn), Asr (ettermiddagsbønn), maghrib (sol nedgansbønn) og Isha (kveldsbønn) der, og tilbringe natten der inn til soloppgang, Etter soloppgang skal han gå mot fjellet Arafat. Mens han går, skal han si: 'Det finnes ingen annen gud enn Allah, Allah alene. Gud er storslått. Labbaik (jeg svarer ditt kall, Å Gud). Labbaik. Labbaik. Du har ingen ved Din side. Labbaik. Lovprisning og Nåde er Dine, og Herredømmet. Du har ingen ved Din side'.

Å stå på fjellet Arafat er den viktigste delen av pilgrimsreisen i Islam. Dette er fordi Profeten(fvmh) sier (hajj)'Pilgrimsreisen er 'Arafat''. Tiden for å stå på Arafat starter fra formiddagen på den niende dagen i måneden Dhul-Hijjah, og fortsetter inntil morgendemringen neste dag. Man kan bruke hvilken tid som helst, dag eller natt. det er å foretrekke å stå på et sted kalt Alsakharat(stenene), eller nær det. Det er ikke av noen betydning hvordan man klatrer opp på Nådens fjell. De som står på fjellet skal gjøre følgende:

Profeten(fvmh) pleide å si følgende bønn på dette stedet: 'Det finnes ingen annen gud enn Allah, Allah alene som ikke har noen ved sin side. Hele Universet tilhører Ham. All lovprisning er for Ham alene. Alle gode ting er styrt ved Hans vilje. Han har makt over alle ting. Å Gud, illuminer mitt hjerte, mine ører og mine øyne med Ditt lys'.

Etter solnedgang på den niende dagen av Dhul-Hijjah, skal pilgrimen forlate fjellet Arafat, og gå til et sted kalt Al-Muzdalifa. Når han ankommer der, skal han be solnedgansbønnen og kveldsbønnen (Maghrib og Isha) der. Han skal tilbringe nattender inntil morgendemringen. Det er ikke obligatorisk å tilbringe hele natten ved Al-Muzdalifa, men hvilken som helst del av natten vil være tilstrekkelig, selv om det er å foretrekke å tilbringe hele natten der. Pilgrimen kan oppholde seg hvor som helst i området, bortsett fra et sted kalt Wadi Muhassir. Dette er fordi Profeten har gjort det på denne måten. Etter morgenbønn (Fajr), skal pilgrimen gåt il et annet sted kalt AL-Mashar AL-Haram, og reise derfra til Mina hvor han skal stå før soloppgang.

Dagen for å stå der er den 10. Dhul-hijjah. På denne dagen skal pilgrimen gjøre bestemte ting. Disse er:

Det er ikke obligatorisk, men å foretrekke. Hvis noen gjør en av disse tingene før de andre, vil det også aksepteres.

Dette skal gjentas på de fire dagene; den 10de, 11te, 12te og 13de. På den 10de dagen skal pilgrimen kaste syv små stener på stedet Jamrat Al-Aqabah, og den beste tiden for å starte kastingen er på midten av morgenen (Al-Duha). Så skal han frembringe offeret. Det er vanligvis en sau, en ku eller en kamel. Så barberer eller klipper han håret, og han kan nå gjøre alt som er forbudt for ham i den hellige tilstanden (Ihram), bortsett fra seksuelt samvær med sin kone. På den 11te dagen av Dhul-Hijjah skal pilgrimen kaste 21 stener, rett etter formiddagen. Han skal starte med å kaste syv stener på et sted kalt Jamrah, som er inntil Mina. Så skal han komme til midten av Jamrah, som er kalt Al-Jamrah alwusta, og skal kaste syv stener på Jamrah. Så skal han ta en puse, og be Gud om å ha nåde med ham, og huske ham. Så kaster han de syv siste stenene på et sted kalt Jamrat al-Aqabah, uten å slå seg ned der, og etter dette er hans plikter for denne dagen avsluttet.

på den 12te dagen av Dbul-Hijjah skal pilgrimen gjenta det han gjorde dagen i forveien. Han kan gå til Mekka og utføre Tawaf, som kalles Tawaf allfadah. Dette er den mest essensielle av de tre typer Tawaf. Etter å ha utført Tawaf er ingenting forbudt for pilgrimen, den hellige tilstanden er avsluttet og han kan gå til sin hustru om han så ønsker. Eller han kan tilbringe natten i Mina, og reise til Mekka den følgende dag etter å ha kastet stenen på de tre stedene, som han har gjort på de to foregående dagene. Det er obligatorisk å tilbringe to eller tre netter i Mina.

Når pilgrimen ønsker å forlate Mekka for å reise hjem, skal han gjøre siste Tawaf, som er kalt Tawaf alwadá -farvel tawaf- farvel til Guds hus, som er obligatorisk. Pilgrimen skal gjøre dette som sin siste handling i Mekka. Med dette er pilgrimsreisen fullført, men det er å foretrekke for pilgrimen at han reiser til Profetens by Medina. Her burde han besøke Profetens(fvmh) moské, og Profetens(fvmh) grav, tilbringe en tid der i bønn, og å hilse Profeten - Fred være med ham.

For å oppsummere hva vi har sagt om Hajjs ritualer skal pilgrimen når han kommer nær steder hvor han skal iføre seg dressen Ihram gjøre følgende: klippe bart, skjegg og negler, gjøre renselse og parfymere seg. Hvis han når stedene som vi tidligere har nevnt, skal han be to Rakat, og ha intensjon om å utføre Hajj eller Umrah, eller begge to samtidig. Dette er en av pilgrimsreisens mest essensielle ting, og burde ikke forsømmes. I det pilgrimen har utført disse, har han gått inn i den hellige tilstanden, som kalles Ihram. Så skal han begynne Talbiah med høy stemme; spesiellt når han klatrer opp på et høyt std, eller ned til et lavt sted, når han møter en gruppe mennesker eller en enkelt persom, i den siste delen av natten og i slutten av hver bønn.

Når han kommer inn i Mekka er det å foretrekke for pilgrimen å komme inn fra den øvre siden, og hvis mulig ta et bad ved en kilde før Mekka kalt Dhu-twua. Så skal han gå til den Hellige Moske Al-Kábah, gjennom Bab al-Salam (Fredens dør). Når han påkaller Gud og husker Ham, må han være bevisst Moskéens hellighet og være ydmyk ovenfor Gud når han sier Talbiah. Når han ser Kabah skal han reise sine hender og be Gud om Hans velsignelser. Så skal han gå rett til Al-Hajar al-Aswad, den svarte stenen, og kysse den lydløst, eller berøre den med sin hånd og så kysse hånden. Hvis dette ikke er mulig for ham, skal han gjøre et tegn med hånden mot stenen. Så skal han stå på motsatt side av stenen, si bønnen og starte Tawaf. Tawaf skal være syv ganger. Det er å foretrekke å også berøre den andre siden av Kabah, som kalles al Rukn al Yamani (som betyr yamani hjørnet), og kysse stenen om mulig ved hver Tawaf.

Etter Tawaf, skal pilgrimen gå til et sted kalt Maqam Ibrahim (Abrahams sted) og be to rakát. Såå skal han gå til kilden Zamzam og drikke av dens vann, og så komme til Al-Multazm (kabahs dør) og spørre Gud om velsignelser og godhet i denne verden og den neste. Så skal han berøre stenen og kysse den hvis mulig, og komme ut av Moskéen fra døren al-Safa, resiterende fra Koranen:

AL-SAFA OG AL-MARWAH ER BLANT GUDS TEGN. DET ER DDERFOR INGEN SYND Å GÅ RUNDT DEM FOR HAM SOM ER PÅ PILGRIMSREISE TIL HUSET ELLER ER PÅ BESØK.

Så skal han klatre opp på åsen al-Safa, vende sitt ansikt mot al-Kabah, be til Gud og gjenta ovennevnte bønn. Mens han går skal han huske Gud og påkalle Ham. Dette skal gjentas syv ganger.

Hvis den som er i den hellige tilstanden bare ønsker å utføre Umrah, skal han etter de syv gangene barbere eller klippe håret og avslutte tilstanden, og hans Umrah er fullendt. Men hvis han er i tilstanden av Hajj eller Hajj og Umrah kombinert, skal han forbli i tilstanden og gå til stedet Mina utenfor Mekka på den 8de dagen av Dhul-Hijjah og tilbringe natten der. Etter soloppgang skal han gå til fjellet Arafat, og stoppe ved Namirah Moskéen. Der tar han et bad om mulig, og ber Zuhr og Asr sammen med Imamen, eventuelt begge i tiden av Zuhr. I motsatt tilfelle ber pilegrimen alene, stående på Arafat, fra umiddelbart etter formiddag. Så skal pilgrimen stå på et sted kalt Al-Sakharat, eller nær det, fordi Profeten stor der. Å stå på Arafat er den viktigste delen av pilgrimsferden, for Profeten(fvmh) sa 'Pilgrimsreisen er 'Arafat'' . Det er ikke tillatt å klatre opp på Nådens fjell. Mens han står der skal han vende sitt ansikt mot al-kabah, si Duaa, og huske Gud. Pilgrimen oppholder seg der til solnedgang, og deretter skal han gå til et sted kalt Al-Muzdalifah hvor han ber Maghrib og Isha ved tiden av Isha, og tilbringer natten der. Etter morgendemringen følgende dag, skal han stå på et sted kalt Al-Mashar Al-Haram, og huske Gud inntil soloppgang. Så skal han gå å samle stenene sine. Så går han tilbake til Mina.

Etter soloppgang på den 10de dagen av Dhul-Hijjah skal pilgrimen kaste syv stener på et sted kalt Jamrat Al-Aqabah. Så gjør han sitt offer om mulig, og barberer eller klipper håret sitt. I det han gjør dette vil han være i stand til å gjøre de tingene som har vært forbudt for ham mens han var i den hellige tilstanden, bortsett fra å ha seksuelt samvær med sin kone. Så skal han gå tilbake til Mekka og utføre Tawaf al-Ifadah syv ganger,, som tidligere nevnt.

Etter denne Tawaf vil den hellige tilstanden oppheves fullstendig, og det er tillatt for pilgrimen å gå til sin kone. Så skal pilgrimen gå til Mina og tilbringe natten der. Så fort det blir ettermiddag neste dag (11te Dhul-hijjah) skal han kaste stener tre steder; først på et sted kalt Jamrah, som er inntil Mina. Så skal han kaste syv stener på et annet sted kalt al-Amrah al-Wusta (det midterste) og huske og påkalle Gud. Så skal han gå til det tredje stedet som kalles Jamrat al-Akabah, kaste syv stener og gå videre. Han skal gjenta denne kastingen på de tre stedene på den 12te og 13de dag av Dhul-Hijjah, og så gå til Mekka for å forberede seg for hjemreisen.

Etter at han bestemmer seg for å reise tilbake skal han si farvel til Guds Hus med den siste Tawaf, kalt Tawaf al-Wada. Ved å gjøre dette er samtilige av pilgrimsreisens ritualer fullført, men det er å foretrekke for pilgrimen å besøke Medina, og besøke Profetens Moské og hans grav. Han kan tilbringe en tid der før eller etter pilgrimsreisen.

Noen ganger vil, pilgrimen gjøre feil, forsømme eller bli forhindret fra å gjøre noen av sine plikter. I dette tilfelle må han gjøre Fidya. Fidya kan være offer, Å gi mat til de fattige eller å faste. Her er noen tilfeller hvor Fidya må gjøres:

-Hvis han har en sykdom, eller en årsak til å barbere hodet eller å gå i vanlige klær

I alle disse tilfeller er Fidya obligatorisk. Men hvordan utføre denne Fidya? Det kan være ved å ofre lam, ku eller kamel i samsvar med pilgrimens kapasitet, eller å gi mat til de fattige. Men hvis pilgrimen ikke har kapasitet til å frembringe offter eller å gi mat til de fattige må han faste i ti dager; tre i løpet av Hajj og syv når han kommer hjem.

' OG FULLFØR HAJJ OG UMRAH I GUDS TJENESTE. MEN HVIS DU ER FORHINDRET FRA Å FULLFØRE DEN SÅ SEND ET SLIKT OFFER SOM DU HAR KAPASITET TIL; OG BARBER IKKE HODET FØR OFFERET NÅ STEDET HVOR DET SKAL OFRES OG HVIS NOEN AV DERE ER SYKE, ELLER HAR SYKDOM I HODEBUNN (SOM GJØR DET NØDVENDIG Å BARBERE HODET) SKAL HAN SOM KOMPENSASJON ENTEN FASTE ELLER FREMBRINGE OFFER; OG NÅR DERE ER VED HELSE IGJEN OG ØNSKER Å FORTSETTE UMRAH FREM TIL HAJJ, MÅ PILGRIMEN FREMBRINGE ET SLIKT OFFER SOM HAN HAR KAPASITET TIL, MEN HVIS HAN IKKE KAN FREMBRINGE DET SKAL HAN FASTE TRE DAGER I LØPET AV HAJJ, OG SYV DAGER NÅR HAN VENDER TILBAKE, 10 I ALT. DETTE ER FOR DEM SOM BOR UTENFOR DEN HELLIGE MOSKÈS OMRÅDE. OG FRYKT GUD OG VIT AT GUD ER NIDKJÆR I STRAFF.

Ved slutten av denne forklaringen angående utførelsen av pilgrimsreisen må man spørre hvordan Profeten(fred være med ham) utførte sin farvelpilgrimsreise. Det beste svaret til dette spørsmålet er å gjengi hva Profetens følgesvenner sa angående Profetens pilgrimsreise, i følge Al Bukhari og Muslim. Mer enn en versjon vil gjengis selv om det vil være gjentagelser for å få et helhetserspektiv, siden hver følgesvenn observerte noe ulikt de andre.

Jabir Ibn Abd Allah fortalte at Profeten forble i Medina i 9 år uten å utføre Hajj, og i det 10de året ble det kunngjort for folket at Profeten skulle på pilgrimsreise. Så kom et stort antall mennesker til Medina for å reise med Profeten, for så å gå til Dhu Al-Hulaifa og Asma Bint Omais fødte hennes sønn Muhammed Ibn Abu Bakr, Så søkte hun oppfatningen tilGuds sendebud om hva hun skulle gjøre. Proteten svarte 'Ta et bad, dekk kroppen din med klær og påbegynn den hellige tilstanden' Så ba Guds sendebud i moskèen. Etter bønnen satte han seg på sin hunnkamel kalt Al-Qaswa. Når reisen startet gjennom ørkenen hevet Profeten sin stemme, og deklarerte Guds enhet, og sa Talbiah i følgende form:

Jabir sa: ' vi uttrykket ikke vår intensjon om å utføre noe annet enn pilgrimsreisen, og vi hadde ingen forestilling om å utføre Umrah ved det tidspunktet, men da vi nådde Guds hus med Profeten, berørte han hjørnet av Huset (Al-rukn) og gikk 7 runder rundt Huset, tre løpende og fire gående. Så kom han frem til Abrahams sted (Maqam Ibrahim). Der resiterte han det verset i koranen som sier 'Ta Abrahamssted som et bønnested'. Så ba han to Rakat på stedet mellom ham og Guds Hus'. En versjon sier at han resiterte i første Rakat Enhetens vers, som sier:

Så vendte tilbake til hjørnet av Huset, og berørte det, for så å gå gjennom aten av Al-Safa. Når han kom under åsen, Al-Safa resiterte han følgende vers fra den Hellige Koran:

Så sa Profeten ' Jeg begynner med det Gud begynte med', og gikk først mot åsen Al- Safa og klatret opp på den inntil han kunne se Guds Hus. Så vendte han seg mot Qiblah og deklarerte Guds Enhet og proklamerte Hans storhet på følgende måte:

"Det finnes ingen annen Gud enn Allah, Det finnes ingen annen enn Allah, Han har ingen ved sin side. Ham tilhører Herredømmet, Ham tilkommer all lovprisning, og det er han som har makt over alle ting. Det finnes ingen annen Gud enn Allah alene, som oppfylte sitt løfte, hjalp sin tjener, og overvant hans fiender'.

Så gjentok han denne bønnen tre ganger, og påkalte Gud. Etter dette forlot han toppen av al-Safa og stegned, gikk så mot al-Marwah og løp til han kom til bunnen av dalføret mellom de to åsene, og så klatret han opp igjen inntil han nådde al-Marwah, Der gjorde han som han hadde gjort på al-Safa. Når han var ved al-Marwah for siste gang ropte han ut mens folket sto under han 'Hvis jeg var i den hellige tilstanden uten å bringe offerdyr, ville jeg avsluttet den og fjort en Umrah. Så enhver som ikke har offerdyr skal gjøre på denne måten'. Så sto Suroqa Ibn Malik Ibn Jasham frem og sa 'Å guds sendebud, er detter for i år, eller for alle tider?', Så foldet Profeten hendene slik at fingrene på hver hånd berørte hverandre, og sa to ganger 'Umrah går sammen med Hajj for alle tider', Ali kom fra Yemen med Profetens offerdyr. Så spurte Profeten ham 'Hva sa du når du gikk in i den hellige tilstanden til Hajj?'. Ali svarte 'Å Gud, jeg påbegynner min hellige tilstand av samme årsak som Ditt sendebud har gjort'. Så sa Profeten: 'jeg har med meg offerdyrene, så avslutt ikke din hellige tilstand Ihram'.

Jabir sa at det totale antallet offerdyr som var bragt av Ali fra Yemen og de bragt av Profeten (fred være med ham) var ett hundre. Så avsluttet helle folket deres hellige tilstand Ihram, og klippet håret, bortsett fra Profeten og dem som hadde med seg offerdyr.

På den åttende dag av Dhul Hijjah som er kjent som 'Yawm al Tarwia', dro de til Mina iført klær for Iharm og påbegynte den hellige tilstanden for Hajj. Profeten red og ba der, Zuhr, Ars, Maghrib, Isha og Fajr-bønnene. Så ble han der en stund inntil solen gikk opp, og ga ordre om at et telt suklle settes opp for ham ved Namira. Når Guds sendebud reiste ut var ikke Quraish i tvil om at ham ville oppholde seg på Al-Mashar al-Haram, som var et hellig sted i den før-Islamske perioden, men han fortsatte inntil han ankom ved Arafa og fant at teltet var satt opp ved Namira. Her opphodt han seg inntil solen hadde passert midten av vesthimmelen, og ga ordre om at Qaswa (hans hunnkamel) skulle gjøres klar for reise. Så kom han til bunnen av dalen og sa til folket:

'Sannelig seir jeg dere at deres liv og deres eiendom må beskyttes og respekteres som denne dagens hellighet, i denne deres måned og denne deres by. Alt som gjenstår fra den før-Islamske perioden er satt under mine føtter, og alle anspråk for boldhevn fra den før-Islamske perioden er opphevet'.

Den første blodhevnen som oppheves er for mordet på sønnen til Rabia Ibn al-Harith, som ble ammet blant Bani sa´d, og ble drept av Hudhail. Ågerrentene fra den før-Islamske perioden er opphevet, og den første som oppheves er ågerrentene til Abbas Ibn Abd al-Muttalib. Frykt Gud angående kvinner, for dere har fått dem under Guds beskyttelse, og har rett til samleie med dem ved Guds ord. de har ingen rett til å slippe noen inn i ditt hus som du misliker, og hvis de gjør dette så slå dem, men ikke smertefullt. Det er deres ansvar å forsørge dem med mat og klær på en anstendig måte. Jeg har gitt dere noe, og hvis dere holder fast ved det vil dere aldri gå dere vil, det er Guds Bok. dere vil bil spurt om meg, hva vil dere si? De svarte, vil bære vitnesbyrd om at du har informert oss og fullbyrdet budskapet, og gitt råd. Så reiste han sin pekefinger mot himmelen, pekte mot folket og sa 'Å Gud vær vitne, Å Gud vær vitne, og gjentok det tre ganger. Så sa Bilal Adhan (bønneropet) og Iqama, og Profeten ba Zuhr(formiddagsbønn). Så sa igjen Bilal Iqama og Profeten ba Asr(ettermiddagsbønn) uten noen annen bønn i mellomtiden. Så steg Profeten opp på sin hunnkamel og dro til al-Mawqif, og tok retning mot knausene, vendt mot Qiblah, og ga rom til de som gikk til fots slik at de kunne passere mellom ham og knausene. Her ble han til solen gikk ned. Han lot Usama ride bak ham og gikk rakt til han nådde al-Muzdalifa hvor han ba Maghrib (solnedgang) og Isha (kveld) med en Adhan og to Iqama uten å si 'Priset være Gud' mellom dem. Så hvilte han til morgendemringen, og sto opp og ba morgenbønnen med en Adhan og en Iqama. Når morgenlyset klarnet, red han mot det hellige stedet (al-Mashar al-Haram). Når han kom frem vendte han seg mot Qiblah, påkalte gud og deklarerte Hans storhet, Hans enhet og Hans Singularitet. Når dagslyset ble klart beveget han seg et kort stykke før soloppgang og tok Al Fadl Ibn Abbas med seg til han kom til et sted kalt Batn Muhassir. Han fulgte så middelveien som slutter ved den største jamra, al-Jamratul Kubra og nådde jamra, som er ved treet. Der kastet han syv små stener, og sa 'Gud er størst' for hver gang han kastet en sten. Han sto i bunnen av dalen mens han kastet stenene. Så gikk han til offerstedet, og ofret 63 kameler med sin egen hånd. Så ga han resten til Ali som ofret dem, og delte sine offerdyr med ham. Så ga han ordre om at et stykke kjøtt fra hvert dyr skulle legges i en kjele og kokes, og to av pilgrimene spiste noe av maten. Så besteg Guds sendebud sin kamel, og beveget seg raskt mot Huset i Mekka, hvor han ba Zuhr (formiddagsbønn). Så kom han til Bani Abdul-Muttalib, som forsynte seg med vann ved Zamzam og sa: ' Forsyn dere med vann, Bani Abdul-Muttalib. Hvis ikke folket ville ta fra dere retten til å forsyne dere med vann, ville jeg tatt vann sammen med dere'.

Aisha (måtte Gud være fornøyd med henne) sa: 'Vi reiste ut med Profeten på en farvelpilgrimsreise. Noen av oss hadde tenkt å gjøre Umrah, og andre hadde tenkt å gjøre Hajj. Når vi nådde Mekka sa Guds sendebud. De som hadde tenkt å gjøre Umrah og ikke har kommet med offerdyr kan avslutte deres hellige tilstand(Ihram), men de som har brakt offerdyr kan kombinere Hajj med Umrah og fortsette deres hellige tilstand inntil de har gitt deres offer, og de som hadde intensjon om å gjøre Hajj må fullføre den'. Aisha sa 'Så startet den månedlige perioden, så jeg junne ikke gjøre Tawaf rundt Huset eller gå mellom Safa og Marwah. Perioden fortsatte innteil dagen av Arafa og det var min intensjon å utføre Umrah, Så Profeten (fred være med ham) beordret meg til å la håret mitt falle, gre det, og påbegynne den helliggetilstanden for Hajj og sløyfe Umrah. Dette gjorde jeg. Når jeg hadde avsluttet min Hajj sendte Profeten min bror med meg, og beordret meg til å utføre Umrah fra et sted utenfor Mekka kalt Al-Tanim. Huan sa at de som hadde planlagt å utføre Umrah gjorde deres Tawaf rundt Huset og gikk mellom al-Safa og al-Marwah, for så å avslutte deres hellige tilstand (Ihram). Så gjorde de enda en Tawaf, etter at de kom tilbake fra Mina, men de som kombinerte Umrah og Hajj gjorde bare en Tawaf.

Abd Allah Ibn Urar(måtte Gud være fornøyd med ham og hans far) sa: ' Ved farvelpilgrimsreisen brukte Guds sendebud (fred være med ham) Tamattu ved å utføre Umrah før Hajj. Så brakte han offerdyr med seg fra Dhu al-Hulaifa. Først påbegynte han den hellige tilstanden Ihram før Umrah; så utførte han Hajj. Folk fulgte Profeten på Umrah først, og så på Hajj. Noen av dem kom med offerdyr, og andre kom uten. Når Profeten (fred være med ham) kom til Mekka sa han til folket 'De som har kommet med offerdyr vil ikke avslutte deres hellige tilstand før de har fullført Hajj, men de som har kommet uten offerdyr skal utføre Tawaf rundt Huset og gå mellom al-Safa og al-Marwah; så kan de klippe håret og avslutte deres hellige tilstand. Etter dette vil de utføre deres Hajj og ofre offerdyrene. Hvis de ikke kan gjøre dette må de faste tre dager i løpet av Hajj og syv dager etter å ha kommet hjem'.

Profeten, (fred være med ham) når han ankom Mekka utførte først av alt Tawaf og berørte hjørnet av Huset ved begynnelsen av Tawaf. De første tre rundene løp han, men i de siste fire gikk han. Så ba han to rakat ved Ibrahims sted hvor han fullførte sin Tawaf. Så gikk han til al-Safa. Derfra gikk han mellom al-Safa og al-Marwah syv ganger og fortsatte i sin hellige tilstand til han fullførte sin Hajj og sitt offer på Eid dagen. Så utførte han Tawaf al-Ifada, for så å avslutte sin hellige tilstand. De som hadde kommet med offerdyr gjorde det samme som Profeten hadde gjort.

Ibrahims villje til å drepe sønnen minnes også i et annet ritual på velfartens tredje dag den store offerfesten. Da slakter pilegremene i Mina og millioner av andre muslimer verden over lam, geiter eller okser, men også her har den store tilstrøminingen til velfarten satt sitt eget preg på ritualene.

Blod og døde dyr flyter ikke legner gjennom de støvete gatene i Mina, for den stinkende masseslaktingen er i dag avløst av supermoderne og mer hygieniske offeritualer.

Alle pilegrimer som verken kan eller vil slakte et dyr med sine egne hender, møter i opp på spesielle kontorer når de kommer til Mekka. Der kan pilegrimene mot betalling få en av de profesjonelle slakterne ved et av de store slakteriene til å ofre et dyr i pilegrimens og Allah navn.

Når offerdyrene blir slaktet i et moderne slakteri, får ikke pilegrimene selv smak på kjøttet. Dyrnene blir straks frosset ned, slik at de senere kan frodeles blant verdens fattige og kriseramme muslimer, som ikke selv har råd til å slakte offerdyr under den store festen.