F a k t a  O m  I s l a m

3- Faste

I Guds, den barmhjertiges, den nåderikes navn.

FASTE betraktes som en av pillarene i Islam. Muslimer over hele verden faster hver dag i måneden ramadan, den niende måned i måneåret. Men kjenner du ideen bak denne religiøse plikten ? Hva er fordelene ved å faste,-individuelle og samfunsmessige, og hva er reglene for faste i følge religionen?

Se på den vakre verden et øyeblikk og se hvordan Gud prakfullt har skapt alt omkring oss. Vakre sletter, skoger, ulike trær, fossefall, fjell, frukt, stjerner, planter, -ja, alt. Tror du tiden er inne for å bøye seg for den mektige skaper og erklære vår ydmykhet og lydighet?

Istedet for å bekymre oss over hvor, når og hva vi skal spise, istedet for intetsigende fornøyelser, istedet for å streve så hardt for dette uverdige livet, la oss forbedre vår moral og gi næring til vårt åndelige behov. La oss glemme jordiske goder for en stund og tenke over virkelighet og sannhet. La oss være ved Gud alene og være oppriktige i vår tilbedelse og vende oss mot Ham. Faste kunne bli utgangspunkt for denne respekten.

Gud er den Nådige, den Barmhjertige, den vi virkelig trenger. Han overgår alt og gir fred og tilgivelse, bare vi ber om det. Du vil angre hvis du ikke vender deg mot Ham nå. Uten Ham er livet mørkt.

Menneskene trenger sårt fred og kjærlighet nå fortiden, men tross all teknologi og hjelpemidler ser det ut at mennesker lider og trenger noe mer. Ja, lyset er slukket. Derfor tror vi sterkt at menneskene ikke er åndelig tilfredsstilt.

Ramadan, fastemåneden, er fylt av velsignelse og miskunn fra himmelens og jordens Herre. Ifølge den Hellige Koranen; den som faster i ramadan gjør det for Guds skyld og vender seg mot Ham i oppriktighet, vil være tryg i dette livet og i livet etter dette.

HVA ER FASTE?  

Dette er å være foruten mat fra daggry til sol nedgang som en religiøse plikt. Med andre ord, faste er å frivilig avstå fra drikke og spise for en tid for Guds skyld.

HVORFOR FASTE?

Man kan spørre hvorfor Islam har faste. Pålegger også andre religioner faste? Kort sagt, hva er historiske aspekt ved faste?

Islam er ikke den første guddommelige religion som pålegger faste. Faktisk ser det ut til at faste finnes i alle kjente verdensreligioner. I tillegg har det blittt praktisert i alle nasjoner hovedsaklig i tid med sørg, bedrøvelse og lidelse. Mange religiøse ledere fastet i lange perioder i huler og i ørkenen for å oppnå åndelig styrke.

Buddha, grunnlegeren av Buddhismen, fastet en gang i fortisju dager. I Humduismen, den store  ikndiske religionen, er faste en viktig religiøse plikt. En form for faste i Hinduismen er den lange fasten som består av å spise bare en enkel munnfull hver dag i ni dager, og deretter avstå fra all mat de neste tre dager. Både i Budhismen og Hinduismen, er faste forordnet i månekalenderen.

Gandhi, den tidligere leder av India, trodde sterkt på fasten og sa: "Gud gir hjelp til dem som vender seg til Ham i faste".

Ifølge den Hellige Koran, har faste eksistert fra tidens morgen. Man tror at faste ble praktisert av Adam, det første mennesket på jorden, da han vendte seg mot Gud i anger for sin synd i Paradiset. Profeten Moses fastet i forti dager (mark 1:13). Nesten alle guddomlige religioner har inkludert faste som en måte å vise hengivenhet til Gud på.

Biblen nevner faste flere ganger. Et sted angir den til og med bykelere som faster. "Når dere faster, skal dere ikke sette opp en dyster minne slik som hyklerne; de går med et fordreiet ansikt, for de vil vise folk at de faster. Sannelig jeg sier dere: De har alt fått sin lønn. Men når du faster, skal du salve hodet og vaske ansiktet, så ikke menneskene ser at du faster". (Matteus 6:16). Ved å følge ordere om faste, erklærer den Hellige Koran også at mennesker før oss er blitt pålagt å faste. "Faste er forordnet dere troende som det ble forordnet menneskene før dere, for at dere kan rense dere selv". (Koran 2:18)

FASTENS FORMAÅL

Islam, lydighet til Gud alene, er religionen for sanneht, fullkomenhet, disiplin, sosial rettfedighet og åndelig utnytting, I tillegg til å være en åndelig rettesnor, gagner hver lov i Islamsk religion individuelt og samfunnsmessig. I samsvar med dette er det da tre viktige formål med faste som kan klassifiseres slik:

a: Fysiologiske fordeler.

b: Spesielle fordeler.

c: Åndelige fordeler.

A: FASTE OG DENS FYSIOLOGISKE FORDELER:

Faste skal praktisere i samsvar med Guds pålegg. De troende faster bare for å komme nærmere den nådige Gud og vinne hans tilgivelse og velsigning og ingen ting annet. Faktisk er faste en sak mellom Gud og oss selv. Faste må gjøres ene og alene for Gud. Hvis noen faster for å få jordiske fordeler, si ernæringsmessig, kaster han bare bort tiden og det er ingen belønning for ham fra Gud. Selvsagt er det noen fordeler for oss ved å faste, men vi faster bare for å adlyde Guds påbud fordi dette jordiske livet ikke besitter mye verdig og før eller siden må vi forlate det. Men det evige liv i hmmmelen er det evigvarende og lykkelige liv.

Med den egentilge hensikten ved faste i minnet, la oss nå se på de individuelle fordelene ved faste. Det har igjen blit klart for den medisinske forskning at faste er en helbredelsesmetode. Vite du at mer en halvparten av alle tilfeller av hjertelidelser er et resultat av overvekt?"Faste gir en slags korrekt justering av vekten". Kort sagt er det en måte å bevare helsen på. I løpet av fasten forbrenner kroppen det oveflødige, det som er blitt sittende igjen  som fett i løpet av året. I tillegg gir faste fordøyelsessystemet en sjanse til å hvile. Ved å faste trenner vi oss selv til å bli tålmodige, selvbehersket og i stand til å kontrollere fristelser og til å utvikle vårt personlighet. Faste innebærer ikke bare å avstå fra mat, men også fra dålige vaner o.a..

B: FASTE OG DENS SOSIALE FORDELER:

gjennom faste forstår de rike situasjonen for de fattige, sultne og de tørste, og blir mer forståelsesfulle og omtenksomee. Herav vil de bry seg om de fattige som ofte blir glemt. Det øker også fellesskapsfølelse og brorskap i sammfunnet. Som man forbedrer seg åndelig ved å adlyde Guds påbud om faste, vil de andre religiøse plikters hensikt bli virkeliggørt.

Den spesielle skatten i fastemåneden (Fitra) går til de i samfunnet som trenger det mest. Ved å gi denne veldedigheten til de fattige hjelper vi våre medmennesker i nød, for Guds kjærlighet, uten å forvente noe tilbakke. Alt dette er selvfølgelig sekundære fordeler, og det vi får fra Gud er større fordeler en noe annet. Vi håper at når vi avslutter dette livet og vender tilbakke til Gud, vil vi møte Ham i glede og lykke. Ære og takknemlighet til Ham.

C:ÅNDELIGE FORDLER:

Islam betyr absolutt underkastelse til Guds vilje. Den åndelige fordelene ved å faste er den egentlige grummen for en muslim til å praktisere den, siden det er Guds påbud å faste. Det idelle liv for oss er å lide på Guds måte. Ved å faste blir man gudgryktig og rettskaffen og herre over sin vilje. Se på Profettene og samme troende, hvordan de offeret seg selv for skaperens skyld. fordi det er virkelig og sant.

Den Hellige Koran minner oss altid på hvor de virkelige Guds tjenere, de troende, strever for Guds skyld. Guds belønning er større en hva du trodde var oppnåelig. Jo nærmere du kommer Gud, jo mer fred og glede får du. Livet på jorden holdes oppe ved hjelp av Guds lys.

Husk, Gud er vår sanne kjærlighet. Han er den eneste håpet, og livet uten Ham er mørkt. Livet i denne verden er begrenset og bare en prøve. Men livet i himmelen hos Gud er evigvarende, fylt av glede.

FASTE I ISLAM

Guds Budbringer, Muhammad,(FVMH) Islams Profet trodde sterkt på faste. Ramadan er blitt valgt til faste fordi den første delen av Koranen ble gjørt kjent i Ramadan til Profeten(FVMH) gjennom åpenbaring. Det var styrkenatten som er antatt være den 27. Ramdan. Styrkenatten er tiden da "Paradisets porter, Himmelen, åpnes og fred og velsignelse sendes ned fra Himmelen til jorden va Gud" Det er en stor mulighet for alle til å bli tilgitt og motta velsignelse og miskunn fra Himmelens og jordens skaper. Man tror at styrkenatten faller i Ramadan, men det vites ikke nøyaktig hvilken natt som er styrkenatten. Profeten(FVMH) sa: "Når styrkenatten kommer, sendes engelen Gabriel ned med en engleskare som strør Guds velsignelse over alle som tror på Gud, den allmektige, den barmhjertige".

Profeten(FVMH) sier "Det er en egen port i Paradis for de som faster": Det er derfor vi ser at frivillig fasting i andre tider har noe felles med oppriktige muslimer. Muslimers hjerte og sinn overgitt Gud alene. Faste er for Gud og Han vil gi sin belønning.

(Ord av Guds Budbringer, Muhammad(FVMH), Islams Profet)

Det er blitt fortalt at Guds Budbringer sa: Den som faster i Ramadan, i hengivenhet til Gud, hans tidligere synder blir tilgitt. Fastemåneden er fylt av velsignelse med himmelens porter åpne for alle som vender seg i hengivenhet til Gud.

KONKLUSJON

La oss vende oss mot Skaperen og be om bønn, "Herre, vi har hørt Ditt budskap og Din formaning. Vi tror på det og er klar til å adlyde Deg i alt. Vær så snill gi oss Din velsignelse og tilgi oss. Hjelp oss å gå den rette vei og bli hoss oss i all evihet". AMEN

HVORDAN FASTE

Islam pålegger faste hver dag i Ramadan fra daggry til solnedgang. I hele Ramadan faster vi altsp i hele måneden, hver dag d.v.s verken spiser eller drikker fra daggry til solnedgang. Etter solnedgang og i løpet av natten kan vi spise.

NÅR ER RAMADAN

Ramadan er den niende måned i måneåret i den arabiske kalender. Ramadan kommer til forskjellige tider p.g.a måneårets rotasjon. Dagene er kortere om vinteren enn om sommeren, men siden tidspunkt for Ramadan varierer, faster du i ulike årstider, En måned i måneåret er synlig for alle. Derfor er det ingen problemer selv for de som er helt analfabeter eller lever i avsideliggende strøk, f.eks. i ørkenen. Videre er synet av månen en påminnelse til mennesket om bedre forståelse for Skapelsens mysterium og kraften bak den; for å forstå hvor mektig Han er og hvor svake vi er; å forstå at Han er Skaperen og Universets Leder og vi er de hjelpløse skapningene på jorden som er fram til Hans tilgivelse og velsignelse.

HVEM BØR FASTE

Fasten er pålagt alle med unntak av de som er fritatt(se nedenfor). Den Hellige Koran sier; "Faste er foreskrevet dere som tror; som de ble foreskrevet menneskene før dere, for at dere skal oppnå ærbarhet. "(Koran 2:187).

FRITAKELSEN FRA FASTEN

Islam er sannhetens religion som prøver å rense syndere og lede dem på livets rette vei. Derfor er det i alle religiøse plikter tatt hensyn til dem som har vanskeligheter med å praktisere dem på en eller annen måte.

DE SOM ER FRIATATT FRA FASTE ER:

1. Pasienter og de som har helse forverres ved å faste f.eks. nyopererte.

2. Gravide kvinner, nybakte mødre, hvis fasten pvirker pleie funksjonen.

3. De som er på reisefot i Ramadan.

4. Menstruerende kvinner.

NB: Når kriteriene for fritakelse ikke lenger er tilstede, må vedkommende straks begynne fasten, og etter Ramadan ta igjen de dagene de var fritatt.

5. Eldere mennesker som er for svake til å faste. Istedet fordres det at de forsørger en trengende person hver dag i Ramadan.

6. Barn og mindreårige er også fritatt faste. Mindreårige kan faste hvis forelderene samtykker.

7. Personer med pyskiske lidelser er også fritatt.

FASTENS FORSKRIFTER

Den daglige perioden for faste er fra daggry, omtrent en time og femti minutter før soloppgang til omrtrent 5-8 minutter etter solnedgang, da det kreves at du:

-ikke spiser eller drikker.

-ikke har seksuelt samvær.

-ikke sårer noen.

-ikke baksnakker eller fornærmer noen.

-ikke lyver.

-ikke vitser om religion.

-ikke dukker hele hodet, men du kan dusje.

-ikke kaster opp med vilje.

MERK

A) Uforskyldte brudd på reglene ødelegger ikke fasten forutsatt at man gjenopptar fasten så fort man blir oppmerksom på feiltakelsen. Hvis f.eks. du glemmer at du faster og begynner å drikke eller spise, og plustlig husker at du faster, må du stoppe med engang, og fasten er fremdeles gyldig. Du kan fortsette fasten.

B) I løpet av Ramadans netter kan du ha samleie med din ektefelle, men du må skylle hele kropen, kalt Ghusal på arabisk, før daggry.

C) Du kan pusse tennene, skylle munnenog kroppen når du faster.

D) Noen av reglene, som f.eks. baksnakke og lyve gjelder ellers også for den som tror på Gud. Her kan det skade fasten også.

E) Faste er å betrakte som en tilbedelse og må fullbyrdes i samsvar med Guds lov. Derfor er det viktigste formålet å lide på Guds måte og få bedre forståelse for både vår Skaper og vårt siste bestemmelsessted.

FASTE OG VELDEDIGHET

Selv om vi er forpliktet til å hjelpe fattige og trengende hele tiden, er det en spesiell skatt til de fattige i denne måneden. Veldedigheten kalles Zakat-Ul-Fitr og hver troende må gi til de fattige. Dette beløpet bør tilsvare mint prisen for 2 kg. hvete. Enten du faster eller har grunn for å la være, må du gi denne veldedigheten. Foreldere forpliktes også til å gi beløpet på vegne av de barn de forsørger. For eks. hvis du har kone og to barn må du gi fire ganger dette beløpet til de fattige, to for deg selv og din kone og to for dine barn.

Denne skatten skal betales inn til de fattige før Eid-bønnen som holdes dagen etter Ramadan. (se høytidsbønnen).

TIL HVEM SKAL VI GI VELDEDIGHET?

Det tilhører de trengende og fattige. Det anbefales i Islam at hvis du har noen fattig slektning, gi det til ham eller til noen av dine fattinge naboer eller venner. Hvis du ikke vet hvem du skal gi pengene til kan du levere dem til organisasjoners arrangement i moskeene som vil fordele det mellom de fattige.

HØYTIDSBØNNEN:

Neste dag, etter Ramadan er slutt, er en av Islams høytidsfester, kalt Eid-Ul-Fitr, som betyr avsluttningsfest.

Det er dagen for takksigelse og glede over å ha gjennomført en måneds faste i samsvar med Guds påbud.

Fasten er forbudt den dagen. Det er en speiell menighetsbønn som holdes mellom soloppgang og kl. 1200.

Etter bønnen, hilser de troende på hverandre og om mulig avlegger hvernadre et besøk.