Når du har funnet ut hvilke urter som passer best for deg, kan du drikke de foreslåtte antall kopper daglig (1-4) i 3-4 uker, hvoretter du gjør et opphold på 1-2 uker før neste kur.
Brukt med sunn dømmekraft er urteteer et utmerket forebyggende middel og en metode til å lindre mange plager.
Allehånde (Pimenta dioica)
Anvendelse:
Krydderpepper eller allehånde betraktes som et fint krydder og brukes i forskjellige matretter, f.eks. supper, stuinger, kålrabistappe og potetmos. Malt brukes allehånde som krydder i både matretter og bakverk.
Aloe (Aloe vera eller ferox)
Anvendelse:
Aloe er virksom mot hudproblemer og innvollsår, da den hemmer blodforurensing og dannelsen av mavesyre. Har dessuten en smertestillende virkning ved artritis (leddgikt) og fremmer galleproduksjonen.
Anis (Pimpinella anisum)
Anvendelse:
Brukes som et husholdningskrydder, men virker også beroligende, krampeløsende, hjelper ved oppblåsthet og nervøst betingede forstyrrelser i mage og tarm, mot hoste og lette nervøse plager. Den stimulerer appetitten og fordøyelsen. Aniste er velgjørende og lindrende ved luftveislidelser, søvnløshet og katarr i svelg og strupe. Anvendes hel, knust og som pulver.
Tilberedelse:
Aniste tilberedes som uttrekk. 1 ts til 1 kopp vann. Teen siles og drikkes varm. Best etter et måltid. Kan også blandes med like deler fennikel og karve til 1 kopp kokende vann som trekker i 10 min. 2-5 kopper om dagen.
Basilikum (Ocimum basilicum)
Anvendelse:
Smertestillende, krampeløsende, beroligende ved nyre- og blærelidelser, gir gode resultater ved nervesvekkelser, fremmer melkedannelsen, er god ved vondt i magen, hudavskrapinger og rifter. Brukes også i matretter, supper, sauser og salater.
Tilberedelse:
Som krydderurt brukes planten frisk eller tørket. Til en kopp te brukes 2 ts tørket urt til en kopp kokende vann. La det trekke i 10 min. 3 kopper daglig.
Bjørkeblader (Betula pendula)
Anvendelse:
Brukes ved revmatisme, gikt, sykdommer i urinorganene og ved smertefull menstruasjon. Den fysiologiske virkning er blodrensende og urindrivende.
Tilberedelse:
1 ts blader til 1/4 liter vann. 2 kopper daglig.
Bjørnebærblader (Rubus fruticosus)
Anvendelse:
Mot diare, tarmkatarr, blødninger og hudutslett. Er urindrivende. Den fysiologiske virkning er blodrensende.
Tilberedelse:
2 ts blader med 1/8 liter vann. Største mengde pr. dag er 2 kopper. Gurglevann ved infeksjon i svelget: 2 ts til 1 kopp kokende vann får trekke i 15 min.
Blåbær (Vaccinium myrtillus)
Hele
Anvendelse:
Blåbær inneholder såkalte antocyanosider som betraktes som de viktigste aktive stoffer i planten, bl.a. på grunn av den rolle de spiller for dannelsen av synspurpur. Er derfor bra mot svekket syn, nattesyn og trette øyne, samt diare, irritert tykktarm og kretsløpsforstyrrelser i de små kar.
Tilberedelse:
Ved diare: 3 ss tørkede bær til 1/2 l kaldt vann får koke opp i 10 min. 1/2 kopp 2-3 ganger om dagen. Til spedbarn og småbarn er 3-5 ss tilstrekkelig ved diare.
Blader
Anvendelse:
Ved svak blærefunksjon, tarmkatarr, oppkast, krampe i magen og hoste.
Tilberedelse:
1 ts til 1/4 liter vann. Trekker i 15 min.
Brennesle (Urtica dioica)
Anvendelse:
Er en av de mest mineralrike, men også mest utskjelte planter som finnes. Hjelper ved stoffskifteproblemer, prostatabesvær, gikt, tarmkatarr, revmatisme og blodmangel. Er urindrivende, blodsukkersenkende ved revmatiske lidelser, ødem og mild diabetes. Er blodrensende og bloddannende. Kan også brukes som gjødselvann og er bra i brødbaking om vinteren.
Tilberedelse:
2-3 ts nesleblader overhelles en kopp kokende vann og får trekke i 10 min. Sil teen og drikk den varm, gjerne søtet med honning. Neslete er også bra til å vaske sår med og som et lindrende bad på forbrent og solbrent hud. Gjødselvann: Klipp nesleplanter av ved roten og legg dem i en tønne med lokk og ha på vann. La det stå og gjære 1-2 uker.
Bukkehorn (Trigonella foenum graecum)
Anvendelse:
Te av bukkehornsfrø har fra gammel tid vært ansett som middel mot lungesykdommer og stoffskifteproblemer. Er god ved slimdannelser i lungene og de øvrige åndedrettsorganer, ved miltlidelser og feber. Omslag av en grøt av bukkehornsfrø tilsatt litt eddik brukes mot sår, byller, svulster og verk i fingre. Omslag med bukkehornsfrø-grøt er også bra mot gikt og revmatiske smerter. Ved mandel- og halsbetennelse kan man gurgle med et avkok.
Tilberedelse:
Avkok lages av 2 ts frø til 1/4 liter vann. Vannet helles kaldt på og trekker 5-6 timer. Deretter koker det opp 1 minutt. Man kan drikke inntil 3 kopper om dagen, men en tilrår å søte med honning. Til omslag med bukkehornsfrø-grøt knuses frøene, blandes med vann til passende konsistens, oppvarmes og smøres på et stykke linnet som legges på det ønskede sted.
Cayennepepper (Capsicum annuum)
Anvendelse:
Inneholder bl.a. det aktive stoff capsaicin, samt vitamin C og magnesium. Et krydder med en sterk smak som stimulerer fordøyelsen. Er i familie med paprika. Brukes overalt hvor man vil ha skarpere smak i maten uten noen egentlig endring av aromaen, f.eks i brune sauser, bacalao, eggeretter og krydderblandinger. Kan også brukes mot magesår, tykktarmskatarr, for høyt/lavt blodtrykk, treg mage, kolikk og magekrampe og forebyggelse av åreforkalkning.
Dill (Anethum graveolens)
Anvendelse:
Brukes ved for mye luft i tarmene, ved melkemangel, appetittløshet, søvnforstyrrelser og ved kolikk.
Tilberedelse:
Ved fordøyelsesbesvær og dårlig appetitt; 1 ts til 1 kopp kokende vann får trekke i 10 min. 2 kopper daglig.
Dillfrø
Anvendelse:
Dillfrø minner om karvefrø og kan derfor også brukes i surkål, grønnsaklapskaus og brød- eller kakebakst. Dillfrø tilsatt ostemasse eller cottage cheese gir en god ost som kan minne om pultost. Også til te kan dillfrø erstatte karve. I likhet med fennikel gjør den maten lettere fordøyelig.
Tilberedelse:
Kokende vann helles over frøene og trekker i 10 min.
Echinacea (Echinacea angustifolia)
Anvendelse:
Planten kjennes også under navnet solhatt og er blitt brukt gjennom århundrer av Nordamerikas indianere. Man har funnet forskjellige stoffer i planten med antibiotiske og betennelsesbekjempende egenskaper. Det er et effektivt middel til forebyggelse av forkjølelse og infeksjonssykdommer.
Einebær (Juniperus communis)
Anvendelse:
Svette- og vanndrivende, desinfiserende på urinveiene ved infeksjon, mavestyrkende, hjelper mot luftsmerter og øker appetitten. Stimulerer stoffskiftet og brukes derfor mot gikt og revmatisme.
I husholdningen brukes einebær til alle stekte ting, men med måte. Når man lager surkål selv (10-12 bær pr. kg surkål), eller varmer ferdigsurkål, blir den bedre om man har i et dryss støtte einebær.
Da noen av plantens innholdsstoffer dessverre virker sterkt irriterende på nyrene, fraråder man alle med nyresykdommer å bruke einer. Gravide bør heller ikke bruke denne planten da den virker sammentrekkende på livmoren og kan fremkalle abort.
Tilberedelse:
Som nytelseste: 12 knuste einebær for hver stor kopp. Kokende vann helles over og trekkes i 10 min. Ellers: 2-3 ts knuste bær overhelles 1/4 liter kokende vann, og får trekke 10-20 min. før teen siles, og drikkes varm. 1-2 kopper om dagen.
Vanndrivende teblanding:
20 g einebær
20 g bjørkeblader
20 g gullris
20 g nesleblader
20 g løvetannrot m/blader
Einebærene og urtene knuses, og løvetannroten finsnittes. 2-3 toppete teskjeer av teblandingen overhelles 1/4 liter kokende vann og får trekke i 10 min. før teen siles.
Engelskkarse (Nasturtium officinalis)
Anvendelse:
Mot gikt og liknende revmatiske tilstander, infeksjoner, luftveiskatarr og lettere fordøyelsesvanskeligheter. Da den virker urindrivende, kan den brukes ved blodrensing og hudutslett. Tar man den på tom mave, er den bra mot lungelidelser. Den er bra som middel mot mark. Som avkok mot tannkjøttbetennelse, paradentose. Engelskkarsesaft må ikke tas under svangerskap.
Tilberedelse:
2 ts og 1/4 liter kokende vann.
Eukalyptus (Eucalyptus globulus)
Anvendelse:
Virker mot akutt og kronisk bronkitt, betennelsestilstander i nese, panne, bihule og luftrør. Inngår i salver, munnvann, hostesaft og halspastiller.
Tilberedelse:
25 g blader kokes i 1 liter vann. Dampen inhaleres med et håndkle over hodet.
Fennikel (Foeniculum vulgare)
Anvendelse:
Lindrer mot smerter og er et godt beroligende middel for småbarn. Brukes ved tarmgass, dårlig fordøyelse, mavekramper, bronkitt, hoste og øyebetennelser. Virker på fordøyelseskanalen og melkekjertlene. Godt gurglemiddel og øyebadevann.
Tilberedelse:
Ved fordøyelsesbesvær og luft i magen: 1 ts av den støtte frukten til 1 kopp kokende får trekke i 10 min. 1 kopp 2 til 5 ganger om dagen. Passer også for småbarn.
Groblad (Plantago major) - se Smalkjempe
Gullris (Solidago virgaurea)
Anvendelse:
Vanndrivende middel ved nyre- og blærelidelser. Omslag ved hudutslett og heling av sår. Gurgling ved halsbetennelse.
Tilberedelse:
1 ss finskåret urt til 1 kopp kaldt vann får koke opp og trekke i 2 min. 2 kopper daglig. Avkoket må hver gang tilberedes.
Gurkemeie (Curcuma longa)
Anvendelse:
Krydder som også virker gallestimulerende. Brukes forsiktig da den har en bitter smak. Brukes vesentlig i små kvanta for å sette farve på maten, f.eks. i sennep og karri.
Hibiscus (Hibiscus sabdariffa)
Anvendelse:
Blomsten av hibiscus brukes som en velsmakende og forfriskende tilsetning i urteteer og som selvstendig te. Dessuten hostelindrende og slimløsende (gurglemiddel).
Tilberedelse:
1/2-1 ts urter pr. kopp kokende vann. Trekketid 5-10 min. 1-3 kopper daglig.
Hjertensfryd eller melisse (Melissa officinalis)
Anvendelse:
Er svettedrivende, beroligende, krampestillende, nerveberoligende og styrkende. Mot nervelidelser og nervøst betingede underlivslidelser, nervøse magelidelser og magekrampe, menstruasjonssmerter, forkjølelse, fordøyelsesforstyrrelser, tarmkatarr, hysteri og melankoli, kronisk bronkiekatarr, nervøs hjertebanking, nervøse oppkastninger, migrene, søvnforstyrrelser og hodepine. I større doser senkes puls og blodtrykk. Stimulerer dessuten gallefloden.
Tilberedelse:
2 ts knust, tørket urt overhelles 1 kopp kokende vann. La teen trekke 10 min. under lokk før den siles. 1 kopp tre ganger daglig. Som oftest søtes den med honning for å oppnå best virkning.
Humle (Humulus lupulus)
Anvendelse:
Hjelper ved nervøs uro, søvnløshet, appetittløshet, depresjon og nervøst magebesvær. Har også gunstig virkning på menstruasjonssyklusen.
Tilberedelse:
2 ts til 1 kopp kokende vann får trekke i 15 min. 2 kopper om dagen. Ved søvnløshet drikkes 1 kopp søtet med honning en halv time før sengetid.
Teblanding mot søvnløshet:
20 g humle
20 g hjertensfryd/melisse
Trekkes som over, og drikkes lunken, søtet med honning om kvelden.
Ved søvnløshet skal det også hjelpe å lage en duftpose med humle. Fyll en liten pose av tynt gas med humlekongler og legg denne ved hodeputen.
Hvitløk (Allium sativum)
Anvendelse:
Er sterkt betennelseshemmende, blodtrykksenkende, slimløsende og markdrepende. Styrker kretsløpet og motvirker åreforkalkning. Bekjemper skadelige bakterier i fordøyelseskanalen og er et effektivt middel mot kolikk, diare, katarr i svelg og strupe samt tynn- og tykktarmskatarr. Hvitløk har i århundrer vært ansett som et godt forebyggende middel. En rekke forsøk har vist at hvitløk besitter krefthemmende egenskaper. Endelig skal vi ikke glemme hvitløkens rent kulinariske kvaliteter i retter av forskjellige slag.
Tilberedelse:
Man kan daglig innta inntil 3 ganger 1/2 ts presset hvitløksaft, som bør fortynnes. Da den kraftige hvitløkslukt sjenerer mange mennesker, kan man benytte seg av hvitløkskapsler.
Hylleblomst (Sambucus nigra)
Anvendelse:
Forkjølelsessykdommer med feber også forebyggende, bra mot influensa, hoste, bronkittbesvær, isjias, stoffskiftesykdommer og neuralgier.
Tilberedelse:
Som svettekur ved forkjølelse samt ved revmatisme drikkes daglig 3 kopper varm te. Hell 1/4 l kokende vann over 3 ts blomster. La trekke i 10 min. Til forebygging: halv styrke. Også saften fra bærene skal være god mot revmatisme. Ta 3 ss 2-3 ganger daglig. 1-3 kopper om dagen.
Ingefær (Zingiber officinale)
Anvendelse:
Ingefær er et av de helt vanlige krydder i India og andre tropiske land i Asia og Afrika. I den Østafrikanske folkemedisin har ingefær vært brukt mot hodepine, gikt, hoste og manglende melkedannelse hos kvinner. Danske forsøk har dokumentert at ingefær har god virkning på forskjellige former for gikt. Forsøkene har også vist at ingefær har andre positive medisinske anvendelsesmuligheter, f.eks. hemmer dannelsen av blodplater i arteriene. Det vil være av stor betydning for den forebyggende behandling av åreforkalkning.
Bra mot sjø- og kjøresyke. Er også blitt brukt som gammelt husråd mot hoste og heshet. Brukes ellers som krydder. Det har en skarp, stikkende smak, men svært behagelig duft. Brukes til baking, men også til potetmos, surmelk og retter som stammer fra det indiske kjøkken.
Tilberedelse:
Til å holde symptomene nede i forbindelse med gikt: 0,5-1,5 g om dagen i 3 måneder. Deretter en pause på en måned. Hjelper det kan man starte igjen med 1/2 g om dagen.
Isop (Hyssopus officinalis)
Anvendelse:
Ved brystkatarr, brystkrampe, gulsott, sykdom i kjertlene, astma, smertefull menstruasjon, stenlidelser, revmatisme, slim i lunger og fordøyelsesorganer. Utvortes til omslag ved øyenlokkbetennelse. Kan også brukes som krydder til bønner, supper og salater.
Tilberedelse:
3 ts (ca 5 g) til 1/4 liter kokende vann. Trekker i 10 min. 1-2 kopper om dagen.
Jernurt eller legejernurt (Verbena officinalis)
Anvendelse:
Menstruasjonsfremmende virkning. God mot gulsott og lever-, milt- og nyrelidelser, nyre- og blæresten og -grus, åndedrettsbesvær, kikhoste, dårlig ånde og for kraftig spytsekresjon. Avvaskinger med et avkok er bra mot utslett og fnatt, mens omslag med linstykker gjennomvætet med avkoket er bra til å rengjøre sår og byller. Omslaget skal skiftes 5-6 ganger om dagen. Anvendes sparsomt, bør ikke brukes av gravide.
Kamilleblomst (Matricaria chamomilla)
Anvendelse:
Kamille er en av vår mest skattede planter da den er krampeløsende, beroligende og betennelsesbekjempende. Brukes ved nervøsitet, halskatarr, hemoroider, kolikk, kvalme, brekninger, øyeplager (omslag), mavesår, søvnløshet og heling av betente sår og byller. Kamillebad- og avvasking virker beroligende og virker inn på det samlede nervesystem. Kan også brukes til skjønnhetspleie av huden. En gang i uken kan man ta et ansiktsbad med kamilleutrekk, og huden vil blomstre opp og man får en frisk ansiktsfarge. Kan også brukes til hårpleie, spesielt for blonde. Håret blir duftende og får en vakker glans.
Tilberedelse:
Te: 1-2 ts overhelles med 1 kopp kokende vann. Trekker i 10 min. før den siles og drikkes varm. Utvortes: Legges i en gaspose som trekker i kokende vann og legges på varm. Damping: Lag et uttrekk av 1 håndfull urter til 1 l kokende vann. Dekk over hode og overkropp og inhaler dampen i 10 min. Teen kan også brukes utvortes til skylling og omslag ved hud- og slimhinnebetennelse. Til karbad tar man to dobbelthåndfulle, til ansiktsbad og vask av ansikt en håndfull kamilleblomster og overheller med kokende vann og lar det trekke. Varm omslag: 1/4 liter kokende melk helles over en toppspiseskjefull kamille, trekker, siles og brukes som varme omslag. Salve: 250 g fett oppvarmes. Kom to håndfulle med kamilleblomster i. Skum opp og rør i dette, dekk til og la det stå over natten i et kaldt rom. Varmes opp neste dag og press massen gjennom et stykke gas. Dette kommes på rene glass eller i krukker og brukes bl.a. ved behandling av hemoroider.
Kanel (Cinnamomum zeylanicum)
Anvendelse:
Vanlig krydder som er mildt og aromatisk. I Vest-Europa bruker vi det nesten utelukkende i søte retter, bakverk, desserter og ikke minst til risgrøt, rømmegrøt og i forbindelse med epler. I Østen inngår derimot kanel også i annen matlaging, i sammenkokte retter og lignende. Medisinsk brukes barken som betennelsesbekjempende, sammentrekkende og stimulerende middel. Brukes ved kvalme/oppkast, oppustethet og diare. Det er blomsten som anvendes som krydder og aromatisk faktor.
Kardemomme (Elettaria cardamomum)
Anvendelse:
Det er frøene innesluttet i de gråhvite kapslene som inneholder aromastoffene. Kapselveggene er helt verdiløse. Brukes som krydder ved brødbaking og i kaker og setter god smak f.eks. på rabarbrakrem og stekte epler. Mot dårlig ånde tygges frøene. Nyttig ved oppustethet, dårlig fordøyelse og hodepine.
Karry
Indisk krydderblanding av varierende sammensetning. Hovedingrediensen er gurkemeie (Circuma longa) som gir den gule farge. I tillegg er hvit pepper, paprika, cayennepepper, koriander, muskatblomme, ingefær, kanel, kryddernelliker, kardemomme, sennep og karve. Sammensetningen av karri varierer fra den ene produsent til den andre. Ordet "karry" kommer fra tamil kari = saus, dyppelse.
Karve (Carcum carvi)
Anvendelse:
Frøene er et populært krydder, særlig i Mellom-Europa. De brukes på samme måte som anis og fennikel - alene eller i blanding med disse. Kokt sammen med kål blir det mindre lukt. Er også gode i brød og kaker og kan spises rå eller sukrete etter et krydret måltid. De gjør brødet søtere, befordrer fordøyelsen og motvirker luft i magen. Brukes også til ost, rødkål, kålsuppe, surkål, rødbeter, kokte og bakte poteter. Hakkede blad brukes i suppe og salat, og roten kokes som grønnsak. Hos oss var karvete i lange tider en vanlig drikk til maten, men ble også brukt medisinsk ved blærekatarr og forkjølelse. Er også bra ved dårlig ånde, hemoroider, svimmelhet, vanskelige og smertefulle menstruasjoner og utflod.
Tilberedelse:
3 ts knuste frø og 1 kopp kokende vann får trekke i 10 min. 3 kopper om dagen.
Kjerringrokk (Equisetum arvense)
Anvendelse:
Utvortes: omslag, bad, skyllinger og avvaskinger ved væskende sår, byller, eksem, knokkelbrudd, dårlige tenner og betennelse i mandlene. Flass i håret kan avhjelpes ved at man daglig vasker håret i kjerringrokkavkok og deretter masserer med en god olivenolje. Så forsvinner flasset fort.
Innvortes: blære- og lungelidelser, nyre- og blæresten og -grus, revmatisme, sår, utslett, frostknuter, hevelser eller benbrudd, stoffskiftelidelser og dårlig fordøyelse. Blodstillende ved indre blødninger og ved rikelig menstruasjon. Velgjørende virkning på hud- og bindevev. Tilberedelse:
Te: 1-2 ts overhelles 1 kopp vann og får koke opp. Trekker 15-20 min før den siles. Kan også overhelles med kaldt vann og stå tildekket natten over før den siles. 3 kopper daglig.
Omslag: To håndfulle kjerringrokk legges i en sil som henges over kokende vann. Når urtene er bløte, legges de i et stykke stoff som anbringes på det syke sted. Pakk godt inn! La det virke i flere timer eller natten over.
Setebad: 100 g kjerringrokk settes natten over i kaldt vann, oppvarmes neste dag til kokepunktet og tilsettes badevannet. Badet skal vare i 20 min. Man tørker seg ikke, men mens man ennå er fuktig tar man badekåpe på, legger seg i senga og damper av en time i senga. Badevannet skal nå opp over nyrene.
Koriander (Coriandrum sativum)
Anvendelse:
Bra mot appetittløshet, befordrer fordøyelsen, reduserer tarmluft og lindrer migrene. Kan brukes i risretter og gir en morsom avveksling i peppernøtt-lignende kaker, kanskje helst sammen med f.eks. ingefær, nellik og kanel. Men husk at disse er mye sterkere enn koriander og kan lett dominere. Er også populært i pickles, ratatouille og karriretter. Roten brukes også i karriretter og stilken sammen med bønner og i suppe. De skarpe bladene blir mye brukt i matlaging i Midtøsten og Asia.
Kvann (Angelica silvestris)
Anvendelse:
Styrkende for hjerte og nerver. Brukes ved lungelidelser, kolikk, fordøyelsesvanskeligheter, nervøsitet, krampe og svak mave.
Tilberedelse:
Som nytelseste: Smaker som kinesisk blomsterte og har en fantastisk duft. Noen friske kvann-blader klippes opp i tepotten, helles over med kokende vann, trekker 5 min. Serveres som den er eller med sukker og sitron. Ved mageproblemer og manglende appetitt: 2 ts til 1 kopp kaldt vann får koke opp og koke i 2 min. 2-3 kopper om dagen. Ved revmatisme og muskelsmerter til bad: 100 g til 1 l vann får koke opp og koke i 15 min. og tilsettes badevannet. 2 bad i uken.
Lakrisrot (Glycyrrhiza glabra)
Anvendelse:
Av denne rot får man lakris ved først å koke de friske røtter i vann, for deretter å dampe inn fuktigheten. Lakrisplanten smaksetter mat, drikkevarer, medisiner og søtsaker. Den reduserer betennelse, allergi, astma, magekatarr, magesår, revmatisme og sår hals. Den hjelper leveren med å avgifte medikamenter og gis ved leversykdom. Styrker immunforsvaret, stimulerer binyrene og virker avførende og vanndrivende. Røttene inneholder glycyrrhisin, som er 50 ganger søtere enn sukker. Unngå planten ved høyt blodtrykk. Roten forsterker også virkningen av de fleste hoste-teer.
Tilberedelse:
1 ts pr. kopp kokende vann. Trekketid: 5-10 min.
Lavendelblomst (Lavandula officinalis)
Anvendelse:
Tørkede blomster gir langvarig lukt til duftputer og potpurriblandinger. Teen virker mot angst, hodepine, tarmgass, kvalme, svimmelhet og dårlig ånde. Oljen virker utvortes hudirriterende og smertelindrende (øker blodgjennomstrømmingen) ved revmatiske plager. Tilsatt i badevannet virker den avslappende. Den virker også mot søvnløshet, depresjon, høyt blodtrykk, lymfeopphopning, dårlig fordøyelse og menstruasjonsproblemer.
Tilberedelse:
1 ts tilsettes 1 kopp kaldt vann og kokes langsomt opp. Drikk 1 kopp morgen og kveld. Som tilsetning til badevannet: 50 g til 1 l vann og kopp opp. La det trekke 30 min.
Lindeblomst (Tilia platyphyllos)
Anvendelse:
Lindeblomstene har en behagelig duft og gir en velsmakende te. Svettedrivende, aktiviserer kroppens motstandskraft, forebyggende ved forkjølelse og avslappende. Anbefales daglig i den kalde årstid.
Tilberedelse:
Skal teen brukes til svettekur ved forkjølelse, bør den være sterk. 2-4 ts overhelles 1/4 liter kokende vann som trekker 10 min. før den siles. Teen bør drikkes så varm som mulig. Som forebyggende te og som kveldsdrikk brukes 1-2 ts til 1/4 liter kokende vann. Teen drikkes varm, søtes evt. med honning.
Linfrø (Linum usitatissimum)
Anvendelse:
Virker avførende. Kan brukes som gurglevann (kaldtvannsuttrekk) ved sår hals, betennelser i munnhulen, irritasjonshoste og heshet, ved magesår og betennelse i magens slimhinner, da slimet fra frøene legger seg som en beskyttende film over sår og betente steder på magesekkens slimhinne. Grøtomslag brukes på byller og betente sår. Oljen inneholder fettsyrer som bidrar til å fjerne tungmetaller fra kroppen, minsker risikoen for blodpropp og hjelper ved næringsunderskudd.
Tilberedelse:
Som avføringsmiddel brukes enten hele linfrø, knuste eller grovmalte. Det er ikke nødvendig å legge dem i bløt. De bør få svelle i tarmen for best virkning. 2 ss linfrø spises hver morgen og kveld. Har man kronisk forstoppelse kan det ta 2-3 dager før virkning oppnås. Til kaldtvannsuttrekk bruker man 1 ts hele linfrø som overhelles en kopp kaldt vann og trekker 1/2 til 1 time under stadig omrøring. Frøene siles vekk, og uttrekket brukes lunkent som gurgle- og munnvann. Til grøtomslag tar man knuste frø i en gaspose og legger denne i kokende vann ca. 10 min. Når posen tas opp, lar man vannet renne av, og posen legges varm på det syke området. Omslaget bør skiftes ofte.
Løk (Allium cepa)
Anvendelse:
Løk inneholder betydelige mengder C-vitamin og forskjellige mineraler og spormineraler, samt essensielle oljer. Bra for hjerte og kretsløp og motvirker åreforkalkning. Brukes også ved forstoppelse, kolikk, hoste, heshet, luftrørskatarr, halsbetennelse, hovne bein og urinproblemer. Utvortes mot insektstikk.
Løvetann (Taraxacum officinale)
Anvendelse:
Planten stimulerer fordøyelsen- og kjertlene, fremmer stoffskiftet, regulerer blodkretsløpet, er blodrensende og urindrivende. Hjelper mot galle- og leverlidelser og mot forstoppelse. Løvetann er rik på vitaminer, mineraler og sporstoffer. Nyere forskning har også vist at løvetann har innflytelse på dannelsen av gallestein. Det er ikke mulig å få fjernet eller oppløst eksisterende steiner ved en løvetannkur, men kuren kan "berolige" steinen og forhindre eller dempe gallesteinsanfallene. Da løvetann ikke har skadelige bivirkninger, kan lange kurer anbefales. Løvetann er en av de beste legeplanter vi har og egner seg bra til en kur om våren, da den stimulerer lever og nyrer til økt utskillelse. En slik vårkur er nyttig for revmatikere, leddgiktpasienter og pasienter med andre leddsykdommer.
Tilberedelse:
Vårkur: I 4-8 uker kan man morgen og kveld drikke en kopp av 1-2 ts løvetann overhelt en kopp vann. Dette kokes i 1 minutt. Deretter trekker det 10-15 min. før teen siles fra. Spiser man så i tillegg friske løvetannblader i salat, suppe og stuing, vil dette forsterke virkningen. Løvetann er et fortreffelig næringsmiddel. Som kur til utskylling av mindre gallesteiner: 2 ss finsnittet løvetann overhelles 1/2 liter vann og kokes opp. La det hele trekke 20 min. før teen siles. Avkoket fortynnes til 1,5 liter og drikkes i løpet av 15-20 min. Gjentas 2-3 ganger hver dag.
Melisse (Se Hjertensfryd)
Marikåpe (Alchemilla vulgaris)
Anvendelse:
Er en av de best sårlegende urter. Nordpå brukte samene bladene som plaster direkte på sår og hevelser. Til omslag ble hele planten kokt med fett til en slags salve, eller med rømme til en grøt som skulle lege alle sår. Ellers har planten vært brukt mot forkjølelse, gulsott, revmatisme, magebesvær, tarmkatarr, menstruasjonsproblemer og sukkersyke. Etter barsel kan den anvendes til heling av sår og til å stoppe blødninger.
Tilberedelse:
4 ts urt overhelles 1/4 liter kokende vann, trekker ca. 10 min. 2 kopper om dagen. Til skylling og andre utvortes anvendelser tilrådes dobbelt mengde urt.
Merian (Origanum majorana)
Anvendelse:
Kan brukes ved fordøyelsesproblemer og luft i magen. Utvortes ved sår som har vondt for å gro, kløende utslett og betennelser i munnen. Brukes også i farser, forskjellige supper og pizza.
Tilberedelse:
1-2 ts til 1 kopp kokende vann. Trekker i 5 min. 1-2 kopper om dagen. Utvortes til gurgling og sårbehandling.
Muskat (Myristica fragrans)
Anvendelse:
En bør skille mellom muskatnøtt og muskatblomme. Det er nøtten, hel eller malt som brukes mest. Den gir en særegen og behagelig smak til f.eks. potetmos, potetstuing, makaronigrateng, blomkålsgrateng og eggeretter.
Nellik (Syzygium aromaticum)
Anvendelse:
I europeisk matlaging inngår knust nellik i en rekke forskjellige blandingskrydder og sauser, samt brukes i kakebakst og søtere retter. Nellikoljen har smertestillende virkninger, brukes også i parfyme og i midler mot dårlig ånde. Hel nellik tåler lang oppbevaring. Flere år gammel vare er jevngod med frisk. Nellik er et middels skarpt, men sterkt og meget aromatisk krydder.
Nype (Fructus cynosbati)
Anvendelse:
Nypete er velsmakende og bør drikkes daglig som et forebyggende middel mot forkjølelse og andre infeksjonssykdommer. Ved febersykdommer virker nypete oppfriskende, og motstandskraften økes. Inneholder mye C-vitamin som er nødvendig for å få sår til å gro. Blødende tannkjøtt er ofte et tegn på C-vitaminmangel. Da nypene også inneholder fruktsyrer og pektin, virker nypete lett avførende og vanndrivende. Nyper bør inngå i teblandinger til vår- og høstkurer.
Tilberedelse:
2 ts knuste nyper overhelles 1/4 liter vann. Varmes opp og småkoker i 10 min. før teen siles og drikkes varm. Nyper passer sammen med nesten alle teurter. De forbedrer smaken og beriker teen med sine vitaminer og andre viktige stoffer.
Oregano eller Bergmynte (Origanum vulgare)
Anvendelse:
Tidligere ble oregano eller bergmynte brukt mer som medisin enn krydder. Virker stimulerende og desinfiserende på mage- og tarmkanal, er hostestillende og almen styrkende for syke barn. Bra som krydder til pizza og spaghetti, i forskjellige krydderblandinger og tomatretter.
Tilberedelse:
1 ts til 1-1 1/2 kopp kokende vann får trekke i 10 min. 1 kopp 2 ganger om dagen, søtet evt. med honning.
Paprika (Capsicum annuum)
Edelsüss og rosen
Anvendelse:
Paprikas røde farge stammer fra innholdet av en rekke carotinoider, f.eks. alfa- og betacaroten.
Pepper (Piper nigrum)
Anvendelse:
Pepper er små, bærlignende frukter av pepperfrukten. Sort pepper er den umodne uskallete frukten og hvit pepper den modne avskallete frukten. Begge brukes til krydring av mat. Vanlig i populære krydderblandinger. Smaken blir mer aromatisk og fyldig hvis pepper knuses i pepperkvern umiddelbart før bruk. Er ellers bakteriedrepende og kan derfor brukes til konservering av matvarer. Er urindrivende, stimulerende og fordøyelsesfremmende.
Peppermynte (Mentha piperita)
Anvendelse:
Mot mage- og tarmsykdommer, appetittløshet, diare, lever- og nyrelidelser, kretsløpsforstyrrelser og hodepine. Er hjertestyrkende og allment oppkvikkende. Oljen anbefales ved muskelskader, revmatisme og gikt. Dessuten vil noen dråper av oljen på et lommetørkle eller smurt under nesen åpne og lette en tett nese.
Tilberedelse:
1 ts knuste blader overhelles 1 kopp kokende vann. La teen trekke under lokk i 10 min. før den siles. 1 kopp ved behov. På grunn av det høye mentolinnholdet er peppermynte ikke egnet til spedbarn og små barn.
Ringblomst (Calendula officinalis)
Anvendelse:
Betennelseshemmende, svettedrivende og leverstimulerende. Bra mot kvalme, oppkast, byller og hovne kjertler. Motvirker sopp. Bladene brukes i salat og blomstene som fargetilsetning til ris og fiskeretter. Forskning på tungekronene viser at de har en hårreduserende virkning.
Tilberedelse:
1-2 ts til 1 kopp kokende vann får trekke i 10 min.
Rognebær (Sorbus aucuparia)
Anvendelse:
Rognebær er C-vitaminrike og brukes som gele. Bærene brukes også som gurglevann for sår hals. Virker sterkt fordøyelsesfremmende og blodrensende. Tygging av tørkede bær (2-3 om dagen) kan ha god virkning som forebyggelsesmiddel. Forstoppelse og hemoroider kan bekjempes med et blomsteravkok.
Betingelsen for å bruke rognebær er å ha sunne nyrer.
Tilberedelse:
1 ts tørkede bær tilsettes 1/4 liter vann. La det trekke i 10 timer. Kan inntas i småslurker i løpet av en dag.
Rosmarin (Rosmarinus officinalis)
Anvendelse:
Bladene brukes i omslag til å lege vannholdige svulster, samt som krydder i matlaging. Hjelper mot appetittløshet, for lavt blodtrykk, hjerte- og kretsløpsforstyrrelser, mage- og underlivssykdommer, impotens, nerve-, gikt- og infeksjonssykdommer. Krampeløsende, leverstyrkende og generelt stimulerende. Anvendes også ved astmakriser.
Tilberedelse:
1 ts tilsettes til 1 kopp kaldt vann og kokes langsomt opp. Drikk 1 liter morgen og kveld. Som tilsetning til badevannet: tilsett 50 g til 1 liter vann og kok opp. La det trekke i 30 min.
Ryllik (Achillea millefolium)
Anvendelse:
Mot hemoroideblødninger, kvalme og oppkast, appetittløshet, klimakteriebesvær og kretsløpsforstyrrelser. Virker krampestillende og normaliserer menstruasjonssyklusen. Sårmiddel, bra mot byller, nervestyrkende og kan brukes til behandling av frost- og åreknuter. Ryllikbad hjelper ved revmatiske smerter og virker styrkende.
Tilberedelse:
1 ts knust urt overhelles 1 kopp kokende vann. Trekker i 15 min. før det siles. 2-3 kopper om dagen. Kan også brukes utvortes til rengjøring av sår.
Rødkløverblomst (Trifolium pratense)
Anvendelse:
Blomstene leverer søt honning og er et rensemiddel for huden som motvirker betennelse. Er slimløsende og vanndrivende. Bra mot hoste. Amerikanske forskere mener at den virker antikoagulerende og dermed er nyttig ved blodpropp i kransarteriene. Blomstene drikkes daglig ved brystkreft, og hele planten er med i eksperimenter på ulike kreftformer.
Tilberedelse:
4-6 tørkede blomsterhoder til 1 kopp kokende vann får trekke i 15 min. Daglig 2-3 kopper, søtet evt. med honning.
Safran (Crocus sativus)
Anvendelse:
Krydderi, i Spania anerkjent som et krampeløsende og beroligende middel. Fargemiddel som gir gule fargenyanser. Giftig i større mengder.
Salvie (Salvia officinalis)
Anvendelse:
Brukes mot svettetokter, overgangsplager, betennelse og byller samt slimete diareer. Bekjemper forkjølelse, vondt i halsen, katarr, snue, hoste, almen nervøsitet, tretthet og anspenthet. Til kikhoste og influensa anbefales et avkok av salvieblader med melk. Utvortes mot tannkjøttblødninger, oppsvulmete mandler og slimhinnebetennelse i svelg og munnhule, samt behandling av sår og vask av eksem og utslett. Vaske- og badevann med tilsettelse av salvie er bra mot betennelse og byller. Brukes også som krydder i matlaging. Gravide og ammende bør ikke bruke salvie.
Tilberedelse:
1 ts tilsettes en kopp kaldt vann som langsomt varmes opp til kokepunktet. La teen trekke noen minutter før den siles. Dette kan brukes som te, gurglevann og til sårbehandling. Ved sterk svette brukes 3-4 ts salvieblader til 1/4 liter vann.
Sennep
Gul sennep (Sinapis alba)
Svart sennep (Brassica nigra)
Anvendelse:
Sennepsfrø er virksomme ved kroniske fordøyelsesforstyrrelser, svimmelhet og stimulering av blodsirkulasjonen. Brukes i behandling av bronkitt. Gitt som omslag demper det betennelse, frostknuter og revmatisme. Kan virke irriterende på livmoren. Hele sennepsfrø brukes ofte i chutneys, picles, sylteagurker m.m. Har en sterk konserverende virkning. Gul sennep dyrkes som for-, krydder- og oljeplante. Svart pepper har vært brukt som smertestillende grøtomslag, men det må ikke ligge på så lenge at det oppstår hudirritasjon. Sennepsblad har vært brukt mot forkjølelse, mest i form av fotbad.
Tilberedelse:
1/1-1 ts til hvert hovedmåltid. Nedskylles med væske.
Sikorie (Cichorium intybus)
Anvendelse:
Fordøyelsesfremmende og stoffskiftestimulerende. Ordineres ved lever- og gallesykdommer samt nervøse utmattelsestilstander. Got mot nyrestein og innvollsormer. Blader av sikorie kan tilberedes som salat med en dressing av sitron.
Tilberedelse:
20 g til 1/4 liter kokende vann. Kokes opp. En kan også ta 1 ss frisk presset saft inntil 3 ganger om dagen, gjerne fortynnet med vann eller melk. Sikorierot-te kan brukes i dagsdoser på opptil 2 kopper.
Smalkjempe - Groblad (Plantago major)
Anvendelse:
Slimløsende, bakteriedrepende, og blodstillende. Utvortes ved sår som har vondt for å gro, kløe og insektstikk. Gjerne blandet med kamille.
Tilberedelse:
1-2 ts til 1 kopp kokende vann får trekke i 15 min. 2-3 kopper om dagen.
Timian, hage (Thymus vulgaris)
Timian, vill (Thymus serpyllum)
Anvendelse:
Timian har bakteriedrepende, krampeløsende, slimløsende, fordøyelsesfremmende og stimulerende egenskaper. Vanlig krydder. Brukes som gurglevann da plantens eteriske oljer motvirker dårlig ånde. Timian hage brukes som krydder. Timian vill er ikke egnet som krydder, men brukes som te.
Tilberedelse:
1-2 ts timian overhelles 1/4 liter kaldt vann og gis et oppkok før teen siles. Teen drikkes varm, kan søtes med honning ved hoste og bronkitt. Ved magebesvær og appetittløshet drikkes teen usøtet, men varm. 3 kopper daglig. Avkok kan også brukes til gurglevann, vask og omslag på sår - gjerne et sterkere avkok enn til te.
Valmuefrø (Papaver somniferum)
Anvendelse:
Valmuefrø er de modne frø av opiumsvalmuen og brukes spesielt til bakverk. Har en fin nøttesmak og spises friske. De kan også brukes stekt i forskjellige forbindelser. I Østens kokekunst spiller valmuefrø en langt større rolle enn i våres.
Valnøttblader (Juglans regia)
Anvendelse:
Kan brukes mot infeksjoner i mage- og tarmområdet samt utvortes ved hudsykdommer, eksem, frostskader og øyebetennelse. Sammen med lindeblomst lindrer den gallelidelser.
Tilberedelse:
2 ts blader med 1 kopp kokende vann, trekker i 10 minutter. Dagsdose 2 kopper. Eller som avkok med 4 ts til 2 kopper vann. Kan drikkes i løpet av dagen i små slurker. Som tilsetning i karbad brukes 1/2 kg blader med 1,5 liter vann som koker i 45. min. Til fotbad nedsettes mengden forholdsmessig.
Øyentrøst (Euphrasia stricta)
Anvendelse:
Som navnet antyder kan det brukes som lindrende middel ved væskende og betente øyelokk og ved overanstrengelse av øynene. Virker forøvrig fordøyelsesfremmende, sammentrekkende og betennelseshemmende ved gulsott, magebesvær og nesekatarr.
Tilberedelse:
Innvortes: 1 ts til 1 kopp vann får koke opp og trekke 2 min. Daglig 1 kopp, fordelt over hele dagen. Til utvortes behandling av sti på øyet en te av like deler øyentrøst og kamille.
