Site hosted by Angelfire.com: Build your free website today!

Artikler

Fortsatt restriktivt - Den forrige regjeringen ønsket et totalforbud. Det synes vi er for restriktivt. Men vi ønsker også at denne virksomheten skal være begrenset. Med tanke på abort, skal det ikke ligge noe motivasjon i at et foster kan brukes medisinsk. 
Til tross for fri adgang til abort har synet på funksjonshemmede endret seg betydelig i retning av likeverd og like rettigheter. Vordende foreldre bør derfor ikke skremmes med visjoner om et «sorteringssamfunn» og advares mot fosterdiagnostikk tidlig i svangerskapet
Abortdebatten er snudd på hodet. Er det uetisk å be om svangerskapsavbrudd dersom fosteret viser alvorlige misdannelser, mens abort «uten grunn» er tillatt og oppfattet som moralsk akseptabel? 


For 30 år siden var abort ikke tillatt med mindre det var fare for kvinnens liv eller helse, eller når det var fare for at barnet kunne få en alvorlig funksjonshemning. Den gang var det imidlertid ikke nevneverdig motstand mot å få innvilget abort hvis kvinnen hadde røde hunder eller, da fostervannsprøver ble tilgjengelige, fikk påvist Downs syndrom hos fosteret. Selv i kristne kretser var det ikke bare akseptert, men sett på som et ønskelig tilbud. 
toneangivende politikere og andre mener at selvbestemt abort må være en selvfølge hvis det å få barn ikke passer inn i egen livssituasjon og karrièreplaner, men at det er uetisk å be om svangerskapsavbrudd dersom foreldrene får visshet om at barnet har så store utviklingsavvik at det vil dø kort tid etter fødsel eller ikke vil være i stand til noen gang å få et selvstendig liv.


Argumentet for ikke å tillate abort ved alvorlige utviklingsavvik er at et slikt ønske er ensbetydende med at funksjonshemmede ikke tillegges samme menneskeverd. Jeg ser ingen motsetning mellom det å være like glad i og verdsette sitt funksjonshemmede familiemedlem på samme måte som andre, og samtidig ikke ønske å sette et nytt barn til verden med den samme lidelsen. Dette gjelder også selvbestemt abort av funksjonsfriske fostre - en kan være like glad i og for det barnet en har, selv om livssituasjonen gjør at en ikke ser seg i stand til å klare et barn til.

funksjonshemningen oppdages tidlig i svangerskapet enn når barnet er en del av familien. Omtrent uten unntak er det tanken på barnet som opptar foreldrene. Det typiske utsagnet er at vi skal nok klare det, men det vanskeligste er tanken på hvordan barnet vil ha det og hvordan det skal klare seg, spesielt når vi ikke lenger er i stand til å gi det omsorg. Og det er en erfaring at modne og reflekterte foreldre som på forhånd kjenner til typen funksjonshemning, ofte har vanskeligst for å godta at barnet skal måtte leve med tilstanden. 

Foreldre som har et barn med Downs syndrom, vil også oftest sikre seg fostervannsprøve ved neste svangerskap eller avstå fra å få flere barn. Hvordan vil ikke da situasjonen føles når et foreldrepar får vite at fosteret har en tilstand som vil medføre langvarige og sterke smerter, gjentatte smertefulle operasjoner gjennom oppveksten og allikevel et liv uten noen gang å kunne bevege seg selv eller kanskje kommunisere med andre? 
Når vi ser bort fra Downs syndrom, innvilges det bare abort for tilstander som ikke er forenlig med liv uansett behandlingstilbud, og for utviklingsavvik som gir meget alvorlige funksjonshemninger og oftest en tidlig naturlig død hvis det ikke settes i verk moderne intensive behandlingstiltak.