Site hosted by Angelfire.com: Build your free website today!

Motargumenter !

                         

Her er våre argumenter mot genemodifisert mat.         

Motargument 1.

Enkelte planter og husdyr har etter hvert fått egenskaper som gjør dem ute av stand til å leve på sin opprinnelige måte og i sitt opprinnelige miljø. Foredlete planter har ofte mistet evnen til å danne frø som er brukbare. Eksempler på det er bananer og epler. Enkelte husdyr har mistet evnen til å formere seg på naturlig måte, og andre er ute av stand til å finne mat på egen hånd.

allekun utvalgte 


Motargument 2. ( sikker kunnskap )

Washington (NTB-AFP): Det er påvist sammenheng mellom en type
genmodifisert mais og menneskelig matallergi. Sammenhengen er klar, selv om
maisen ikke brukes som menneskeføde, sier amerikanske forskere.
Den genmodifiserte maisen er bare tillatt brukt som dyrefôr. Forskere
ved USAs miljøverndirektorat EPA sier at de likevel har funnet atskillige
mennesker som har fått allergiproblemer etter å ha spist matvarer lagd av dyr
som har spist slik mais.
Maisen inneholder et protein som kalles Cry9C, og som kan være et allergen,
det vil si et allergiframkallende stoff. Sannsynligheten for at Cry9C
forårsaker allergier karakteriseres som ”middels stor”, men risikoen skal
være større for barn.
Siden september i år har flere amerikanske storprodusenter av mat, blant
dem Kellogg og marvaredivisjonen av Philip Morris kalt tilbake flere
produkter lagt av genmodifisert mat. Det dreier seg blant annet om
taco-skjell og diverse snacksprodukter.
En gruppe amerikanske maisdyrkere har etter dette gått til sivilt søksmål
mot det fransk-tyske Aventis-konsernet. Saksøkerne mener Aventis må betale
erstatninger for tap bøndene har lidd som følge av striden om bruken av
genmodifisert mais i matvarer.
© NTBtekst 

allekun utvalgte 

Motargument 3. ( sikker kunnskap )

Andre er i mot også
"Mat som er genmodifisert er ikke velkommen på norske 
kjøkkenbord. 86 prosent mener vi skal holde oss unna 
genmodifisert mat. 
I en undersøkelse laget av Statens institutt for 
forbruksforskning (SIFO) er over 1000 nordmenn spurt om 
holdninger og praksis i forhold til matforbruk. På spørsmålet 
«jeg vil helst unngå genmodifisert mat» har 86 prosent svart 
at det stemmer helt eller delvis. Bare 9 prosent synes 
genmodifisert mat er ok. 
- I undersøkelsen, Tillit til mat, oppgir 69 prosent at de 
mener genmodifisert mat er utrygt. Enda flere vil unngå det, 
forteller Lisbet Berg, forsker i SIFO. 
- Mange mener økologisk dyrket mat både er sunnere og bedre 
for miljøet, men få velger det. Når det gjelder genmodifisert 
mat er det altså flere som aktivt vil unngå slik mat, for 
sikkerhet skyld, enn de som mener det er farlig. 
De norske tallene er sammenliknet med tilsvarende holdninger i 
matskandalelandene England og Belgia. 
Der er mellom 40 og 50 prosent av befolkningen skeptisk til 
genmaten." Fra Dagbladet 2000-08-09 

allekun utvalgte 


Motagrument 4. ( sikker kunnskap ) 

To utvalg kommer til motsatte konklusjoner når det gjelder
genmodifisert mat: Ekspertene sier i prinsippet ja,
legfolket sier nei. Professor ved Biologisk institutt ved
Universitetet i Oslo, Inger Nordal, understreker at matens
virkning i maven ikke gir tilstrekkelig vurderingsgrunnlag.
   Genteknologer har klart å klippe et gen fra en arktisk
flyndre og sette det inn i en potetplante, slik at poteten
ble mer frostherdig. Og de har klart å klippe et gen fra en
bakterie og sette det inn i en maisplante, slik at maisen
ble motstandsdyktig mot insektangrep.
   Et offentlig utvalg, ledet av professor Lars Walløe,
leverte den 2. oktober utredningen NOU 2000:29, kalt
«GMO-mat», der GMO står for genmodifiserte organismer.
Utvalget skulle blant annet forholde seg til et eventuelt
moratorium , det vil si at Norge innfører et tidsbegrenset
forbud mot matprodukter basert på GMO.                                                                                                                  Mot én stemme (professor Terje Traaviks) sier utvalget nei til
moratorium.
En drøy måned senere, den 15. november, møttes det såkalte
legfolkspanelet til en høring med et bredt sammensatt
«ekspertpanel», hvor bl.a. medlemmer fra Walløe-utvalget var
med. Legfolkspanelet ble utnevnt av Sosial- og
helsedepartementet for fem år siden for å målbære synet til
folk flest når det gjelder GMO-mat. I en pressekonferanse
den 16. november går panelet enstemmig inn for et ja til
moratorium.
    Både eksperter og legfolk slutter seg selvsagt til at
«Norsk mat- og ernæringspolitikk har som målsetning å legge
til rette for et best mulig kosthold for befolkningen, en
redaksjon av kostholdsrelaterte helseproblemer, en sikkerhet
for omsetning av helsemessig trygge matvarer . . .» (NOU
2000:29). 

Likevel kommer altså de to utvalgene frem til
motsatt konklusjon: Ekspertene sier i prinsippet ja til
GMO-mat, mens legfolket sier et foreløpig nei.
Kan dette skyldes at kunnskap om GMO (hos ekspertene)
skaper positiv holdning, og manglende kunnskap (hos
legfolket) negativ holdning? Kan det skyldes at ulikt syn på
bevisbyrde og hypotese-testing i de to gruppene, eventuelt
ulikt syn på føre-var-prinsippet? Kan det skyldes at ulike
aspekter ved GMO-mat er vektlagt i de to gruppene?
Før jeg prøver å svare, la oss se nærmere på GMO-produktene,
slik vi kjenner dem i dag. En oppdatert liste over
genmodifiserte produkter som er søkt omsatt i EU/EØS,
omfatter 32 produkter hvorav 23 dreier seg om mat/dyrefôr.
Åtte av dem er godkjent i EU, ingen i Norge. Av plantene det
dreier seg om, er det 10 ulike varianter av genmodifisert
mais, 6 av oljeraps, to av potet, to av sikori og en av hver
av soyabønne, tomat og fôrbete. I samtlige produkter er det
satt inn resistens-gener: mot ugressmiddel (83 pst.) mot
antibiotika (44 pst.) og mot insekter (22 pst.). At
prosentene tilsammen utgjør langt over 100, skyldes at en
rekke av produktene inneholder mer enn én type
resistens-gen. «Verstingen» er nok en maisplante som
inneholder alle tre typer resistens.
Talspersoner for GMO-mat, inkludert flertallet i
Walløe-utvalget, vektlegger de positive mulighetene for
forbedret matkvalitet. Det tales for eksempel om mulighetene
for å sette et gen som koder for A-vitamin inn i ris for å
minske utbredelsen av en mangelsykdom, og for muligheten til
å bedre fettkvaliteten i ulike matvarer. Men faktum er at
blant de produktene vi inviteres til å ta stilling til i
dag, glimrer nettopp slike ved sitt fravær. Det eneste
tilløp finnes i to nye potet-typer med økt stivelsesinnhold,
men også disse har med seg antibiotika-resistens.
Det har forøvrig vært interessant å følge utviklingen
innen EU i forhold til GMO-mat. De første søknadene, fra
1994, ble umiddelbart godkjent, inkludert den
trippel-resistente maisplanten. 

Siden sommeren 1999 har det imidlertid vært totalt stopp for godkjennelse av GMO-mat,
slik at EU må sies å ha et de facto-moratorium. Det hevdes
at forbruker-kritikk og - aksjonerhar medvirket til dette.
Og så til spørsmålene ovenfor. For det første, er det slik
at kunnskap om GMO gir positiv holdning og manglende
kunnskap negativ?
Legfolkspanelet representerte kanskje for fem år siden et
norsk gjennomsnitt i forhold til kunnskap om GMO. I årene
som har gått, har medlemmene opplagt fulgt spesielt godt med
i utviklingen, slik at de i dag sikkert har mer kunnskap enn
folk flest. Og den eneste pro-moratorium-personen i
Walløe-utvalget, virus-eksperten Terje Traavik, kan neppe
sies å mangle kunnskap på feltet.

Biologer fra Norges landbrukshøgskole i det nevnte
ekspertpanelet gikk i hver sin retning i synet på
moratorium: økologen, professor Eline Hågvar, var like klart
for som hennes kollega, genetikeren professor Odd Arne
Olsen, var mot . Sistnevnte profeterte forøvrig i et
Dagblad-intervju i 1994: «I løpet av fem år vil den
genmodifiserte potet kunne kjøpes her i landet». Der tok han
altså feil, poteten er fortsatt ikke godkjent, hverken her
eller i EU.
    Mitt andre spørsmål dreier seg om vitenskapelige
prinsipper for hypotese-testing. Sett at vi sammenlignet en
gruppe (og vi får velge rotter og ikke mennesker!) som fôres
med GMO-potet med en kontrollgruppe fôret med vanlig potet.
Vi kan måle ulike virkninger på disse dyrene under
eksperimentet. For å frikjenne GMO-maten må vi forkaste en
«null-hypotese» som sier at «GMO-mat har uheldig virkning» -
detvil i praksis si å legge bevisbyrden på produsentene.
Alternativt må vi, for å forby GMO-maten, forkaste en
«nullhypotese» som sier at «GMO-mat er trygg» - det vil
legge bevisbyrden på forbrukere/miljøbevegelse
(vitenskapelig testing dreier seg om å forkaste snarere enn
å bekrefte hypoteser, og forkastingskriterier er strenge
innen naturvitenskap).
    Kan det tenkes at legfolkspanelet implisitt har hatt den
første null-hypotese i tankene, og flertallet i
Walløe-utvalget den andre? Forøvrig har professor Bent
Natvig, ekspert på risikoanalyse, argumentert for at
hypotese-testingsteori er uegnet i situasjoner hvor
føre-var-prinsippet kan komme inn (se f.eks. boken «Etikk i
Universitetssamfunnet»).
Når det gjelder bruk av føre-var-prinsippet, er det,
imidlertid, klart en reell uenighet mellom Walløe-utvalgets
flertall og legfolkspanelet. Førstnevnte uttaler at
«Anvendelsen av føre-var-prinsippet er antagelig (. . .)
tvilsom i de tilfellene området er kjennetegnet av total
uvitenhet (. . .) Anvendelse av føre-var prinsippet er
antagelig mest relevant der et mer eller mindre sannsynlig,
men ikke sikkert skadescenario foreligger». Walløe-utvalgets
mindretall, som støttes av legfolket, hevder at «Anvendelsen
av føre-var-prinsippet er viktigst når kunnskapen er liten
eller fraværende ( . . .). prinsippet må kunne brukes i
tilfeller der området som en følge av liten generell
kunnskap, er kjennetegnet av uvitenhet om potensiell
helsefare.
    Mitt tredje spørsmål er hvorvidt ulike aspekter ved GMO-mat
er vektlagt i Walløe-utvalget og i legfolkspanelet. Her er
svaret ja. I Walløe-utvalgets mandat var det kun
helserisiko ved GMO-mat som skulle vurderes, mulig
miljørisiko ved dyrking av GMO-planter var ikke inkludert.
Legfolket trakk inn begge aspekter. Lars Walløe medga da
også i høringen at det kanskje var større risiko for negativ
virkning av GMO på miljøet enn på helsen.
Jeg vil nevne noen nye naturvitenskapelig dokumenterte
fakta i forhold til miljøvirkninger av GMO-produkter.
Herbisid-resistens er beviselig overført fra enkelte
GMO-planter til ugressplanter. Vi kan neppe forsikre oss mot
nye «superugress» ved massiv utsetting av
sprøytemiddel-resistente nytteplanter. For
antibiotika-resistens kjenner vi mindre til konkrete
tilfeller av overføring. Men vi vet at vi har millioner av
bakterier i tarmene, og vi vet at bakterier ikke sjelden
klarer å snappe gener. Det virker rimelig å bruke
føre-var-prinsippet, slik hele legfolkspanelet og halve
Walløe-utvalget (eksklusive formannen) ønsker.
Insekts-resistens gir skremmende økologiske perspektiver.
Et gen fra en bakterie som koder for en insektsgift,
«Bt-toksinet», er limt inn i bl.a. mais. Selvsagt
representerer insektangrep store problemer i landbruket. Men
dette nye motmiddelet er neppe presist nok, det kan ramme
også nytteinsekter, som pollinerer våre frukthager eller
holder skadeinsekter i sjakk. Det finnes indikasjoner på at
marihøner i England og monarksommerfugler i USA har nedsatt
reproduksjon og overlevelse i områder rundt åkre med
Bt-mais.

De fleste vet at vår bruk av antibiotika har ført til
resistente bakterier som dramatisk truer vår helse.
Resistensutvikling mot Bt-toksinet ligger rett rundt
hjørnet. Fra Kina, hvor enorme områder er plantet med
Bt-bomull, rapporteres det at den skadelige insektslarven
etter få år er kommet tilbake. En trenger ikke være modig
for å spå at den skadelige maispyraliden snart kan slå
grusomt tilbake mot Bt-maisen.

Vet vi hva vi vil? Én ting må være sikkert - vi kan ikke
ta avgjørelsen om GMO-mat bare ved å se på matens virkning i
maven. Den kursiverte målsetningen for vår ernæringspolitikk
gjengitt ovenfor, ender med: «(. . .) samt en sikring av at
maten er produsert på en bærekraftig og miljøvennlig måte».
Her trengs det en ny NOU - snarest - som tar hele
målsetningen inn i mandatet!

SITAT
«Det eneste tilløp finnes i to nye potet-typer med økt
stivelsesinnhold, men også disse har med seg
antibiotika-resistens»
«Sett at vi sammenlignet en gruppe (og vi får velge rotter
og ikke mennesker!) som fôres med GMO-potet med en
kontrollgruppe fôret med vanlig potet»

© Aftenposten 

                                                                                              
allekun utvalgte

                                         

Tilbake til Hovedsiden.                                                                Til toppen.