Sjelens stemme
Gleden
Et vindpust av farger
flyr florlett forbi
i form av en skikkelse
en skygge
av et menneske
fra en tid
en tid som brant seg fast
i dypet av menneskesinnet
Det var gleden som
fløy forbi og etterlot en vakker blomst
i hjertet ditt
En blomst bare du kan gi grobunn til
--------
Dråper
er som små speil
Annerledes
er regnet
som trommer mot vinduet
du kan aldri speile deg i det
stryker vekk tårer
fordi regnet
er dråpenes
mor
-------
Natten
får meg til å tenke
i nattens stillhet
lærer jeg meg hvordan
livet kan være
stille
puste rolig
ut
inn
og sove
-------------------
Jeg liker lyden regnet lager
Trommende på vinduet
Plaskende i grasset
REgnet forløser tankene mine fra det krampaktige
taket jeg holder dem i.
REgnet skaper
lyd, stemning, følelser i meg
Av regndråpene blir smilet mitt til
Derfor liker jeg regn
---------------------
Solen
den ser på meg
legger hodet på skakke
og spør:
Hvor har du gjort av smilet ditt?
Den sender en av solstrålene sine mot meg
---------------
Det er så stille
Hør hvor stille det er!
Sssssjj...
Vinden suser i løv
Det er høst
og
det er stille
-----------
Smil til meg!
Smil til meg
for det er varme på dine lepper,
i dine smilehull
og
øynene dine
som stråler
Du sender varme tanker
som gode vindpust
mot meg
når du legger hodet litt på skakke
og
sender en vennlig bølge over
stranden min
med et enkelt smil
----------
Sølepytten
(å være glad mens det regner)
Min forferdelig vakre sjel
ligger og vrir seg i en sølepytt
mens regnet skyller ned
Min sjel synger
traller
ler lykkelig
i sin søledam
Regnet er dens venn
og søledammen
renser vekk det forferdelig vakre
ved den
til bare det som er
ekte
blir igjen
Trillende latter
mot regnet
er ikke å være falsk
-------
Lette skritt
over nyvåt grus
og gress
Hoppe i en sølepytt
Smile
Åpne ansiktet mot solen
Puste in renset luft
Løpe bortover en eng
Svirre rundt
og rundt
og la seg falle
Ligge
med øynene lukket.
Tenke
lyst
Drømme
Hoppe bortover skyene
la skyene ta i mot hvert hopp
for å puffe deg opp i lufta
Trillende latter
i luften
Åpne øynene
og vite
at verden kan være god
--------------
I meg blomstrer en strålende blomst
En klatreblomst
Enda så langt den strekker seg
og enda så mange, lange
vonde tanker som vil dra den ned
så vokser den
og
blomstrer
hver gang noen er god
mot meg
Det er det som er evig
blomstring
------------
Fjellene er som et ekko
til natten
hvite av snø
strekker de seg mot
månen
Mørke på jord
natten så stor
henger over fjellene
og
sender lyder ut
som
fjellene sender
brått tilbake
-------------
Jeg gir deg hendene mine
mine varme hender
slik at du kan varme deg
på meg
Mine fingertupper,
jeg vet de
kan gi deg gåsehud
når de kiler
deg i nakken
eller på armen din
------------
å smile i regnet
er ikke
å være falsk
Vet du det,
du som smiler mot meg
i regnet
og
strekker en
hånd
ut
etter
tordenværet
mitt
-----------
To
sorte
fugler
flyr
i høyden
og
leker
seg
med
tankene mine
-------
| 
tekst
tekst
