Dette er en diktside med dikt som for det meste er skrevet av meg. Jeg skal etter hvert prøve å dele dem opp i små samlinger slik at det ikke ser så langt ut. Denne siden kommer til å forandre seg mye i løpet av kort tid!!
Dette bildet var en del av min første diktside -
Sjelens sang - dikt om fred - ro - smil
--------
En morgen står du opp
trekker dyna vekk fra kroppen
En vind blåser kaldt over huden din
du får gåsehud
Du vil ikke stå opp
Ute regner og blåser det
du tenker:
-Åh, jeg kommer til å fryse
og bli forkjølet,
få lungebetennelse
eller dø.
Brødet du skulle spise
har ligget uten plast eller papir på
-nå er det helt tørt
Maten i kjøleskapet skriker mot deg:
"Spis oss!! Spis oss!! Bli fet og god!!"
Men du tenker:
-Jeg vil se ut som disse modellene
Du ser på et blad
med sylmagre kvinner
og vakre, muskuløse menn
Kjøleskapsdøra slenger du igjen
og du setter deg ned ved bordet
Blar videre i bladet
selv om du ikke har tid til det
Reportasjene handler om rike mennesker
som ikke har blitt egoistiske
selv om de er blitt rike
Du vet det er løgn
men du vil så gjerne tro det
derfor så¨gjør du det
Når du er utenfor døra
blåser et vindgufs masse regn
rett i trynet på deg.
-Faen i helvete!!
Du banner
for du frykter ikke den gud
Små stikk små stikk av virkelighet, av tilbakevendte sorger, av tonn med skittent tankegods. Skal veien stoppe her, her hvor solen svir i øynene og unger ler? Det finnes ingen rosenrød, opplyst sti, i mørket skal du finne veien, selv i blinde vil følelsen lede deg dit du skal. Følg natten, følg skriket, følg smerten, følg lengselen . Løp barbent i sommerflora, stikk av virkelighet, rull langsomt rundt i løs snø, stikk av virkelighet, se din drøm i øynene, stikk av virkelighet, se din drøm i øynene og den vil sprekke tusener av tåreperler vil dekke din hud, tusener av frigjorte tanker gjør vinden urolig. Hold fast i restene av drømmen! Biter av knust virkelighet, sprukne drømmer, stikk av virkelighet, søken etter veien, mørke, dempede stemmer, larmende applaus, bak alt det glitrende, bak alt det urent rene, bak alle smil, bak all latter finnes disse sårmerkene etter stikk, et stikk for hverdagen, et stikk for trøttheten, drømme vil jeg gjøre, men dagslyset jager alle bilder bort, tilbake står jeg, jeg uten glitter og glorie Skrivelenker
GÅ hit hvis du ønsker å publisere tekstene dine eller få tilbakemelding på dem!
Denne diktringen er jeg medlem av!
du ikke tror på.
På vei til dagens gjøremål er du.
Blikket ditt er stivt og bestemt
for du er målbevisst
mot det mål andre har gitt deg
fordi du var så pliktoppfyllende
og god
Inni deg selv har du sett at du ikke er god
du ser at de andre trodde feil
når de sa du var snill
som dagen var lang
Du tenker:
-Om vinteren er jo ikke dagen så lang.
Du smiler for deg selv
for du holder forestillingen i gang
ditt evige skuespill
slik at ingen skal mislike deg
eller se deg for godt
Når dagen er på hell
er det nemlig du som tar på deg
vampyrmasken
og skremmer vettet av folk
men nå morgenen kommer
kjenner de ikke igjen ditt grufulle fjes
de forteller deg om det fæle
de har sett
og du trøster dem
Du ofrer deg for dem
deg selv er ikke lenger så viktig
deg selv har aldri vært så viktig
du har fulgt andres råd
fordi de var så mye bedre
enn dine egne
Du har vanskelig for å tro på deg selv
du synes det er vanskelig å stole på deg selv og
dine tanker
Hender, munn og kropp
går systematisk og kjapt
til verks
Bare tankene dine er nesten frie
og får følge fuglen utenfor
hvis de vil
Det har sluttet å regne
men det er blåser fremdeles
noen barn løper rundt
med en drage på slep
og en hund løpendes i bena
igjen
du lengter etter å slippe
mas og stress
og andres forventninger av deg
Du vil le og leke
som da du var barn,
da du sprang barbent over
blomsterenger
agde blomsterkrans
gikk på epleslang
larer å dra blikket tilbake
har en jobb å gjøre
ansvar å ta
svar du kunne vært foruten
mens du selv var ute og lekte
og ble skitten
skitten av å hoppe i sølepytter
og av å ha sølekrig
med bestekameraten din.
når du kommer hjem,
i drømmen din,
får du kjeft av moren din
fordi du har skitnet deg til
Nå er det du selv
som har ansvaret
Du har det ikke lenger lett
og dagene er lange
og slitsomme
fordi du må jobbe deg gjennom den
ingenting kommer gratis
tankene er det eneste du vet
som kommer av seg selv
kjærligheten også
men den har du normalisert
og gjort kunstig
på den måten har du også
mistet den
det er din egen feil
du tør ikke slippe løs mere kjærlighet
enn den du legger utenpå
inni bobler og koker det
varmt og kilende
men du har kontroll over det
det kommer ikke ut på utsiden
du holder det inni deg
Du må holde maska
Ikke må noen tro at du er annerledes
du må være slik andre vil du skal være
Noe annet ville være utenkelig
Når du går ut
for å kommer deg hjemover
har det begynt å regne igjen
ingen barn er ute og leker
Du tenker:
-det er vel fordi mødrene deres ikke vil ha syke
barn
for du forstår ikke hvorfor ikke barn kan få leke i
regnet
du tenker fort på noe annet
for temaet interesterte deg
ikke så voldsomt
du tenker igjen på mat
på middag
du tenker igjen på at du ikke er perfekt
du ser ikke ut som en modell
du ser for deg at en salat
kan bli en middag
sofaen din hjemme er myk
og god
du skynder deg hjem
Til sofaen
og salaten,
og tankene
for de kommer du aldri unna
Du legger deg nedpå
når du er framme
slår av lyset og finner fram
et teppe
du vil bruke søvnen som
et hjelpemiddel for å glemme
men du har glemt at du kommer til å drømme
kanskje kommer du til åp ha mareritt
og det kommer du
antageligvis ikke til å glemme
problemene dine.
unnskyld,
du har jo ingen problemer
i skuespillet ditt er alt perfekt
ingen tårer eller sinne
alt er fryd og harmoni
på din scene
i ditt skuespill
du har aldri sett sorgen i øynene
derfor har den aldri
sprekt
du har aldri blitt kvitt
det sorte inne deg
fordi du aldri har innsett
at også du har lov til å være
trist
uansett grunn
du har ikke forstått
at å vise styrke er å vise sine
svakheter
åpent for andre
akseptere sine egne svakheter og andres
Du vil ikke tenke på det
nå heller
så du tar to sovepiller
og finner sengen din
en kald vind følger etter deg
under dynen
og varmen vil ikke komme
Sakte, sakte
virker sovepillene
og du sovner slik at du kan
våkne igjen
til en ny dag
du vil komme til å gjøre de samme
feilene
fordi du ikke forstår hva som er
feil
det var bare det jeg ville si
deg,
selv om du ikke hørte virkelig etter
for så langt har du sunket
og så mye har du glemt
Små stikk
Forrig
e 5
Hopp
over forrige
Neste
5
Hopp
over neste
