Site hosted by Angelfire.com: Build your free website today!

Her er jeg.

Ei jente på 30 år som lever og ånder for mine to gutter,min familie, mine venner og ellers alt som jeg liker rundt meg.

Jeg er født på Gravdal Sykehus den 3 mai 1974 og ble i lofoten til jeg var cca ett halvt år gammel. Da flyttet jeg sammen med min mamma og min pappa til Mo i Rana.

16 mars 1977 ble jeg virkelig stor jente og storesøster til en flott gutt som fikk navnet Jan- Ketil. Jeg var veldig stolt over broren min selv om jeg ikke bestandig var like snill med han. Men jeg kan love dere at han har tatt igjen ettersom han ble større J

Vi alle fire flyttet til Meløy det året jeg skulle begynne i 1 klasse. Vi kom til en plass som heter Åmøyhamn og jeg kan med hånden på hjertet si at selv om det er en veldig øde og skikkelig gudsforlatt plass, så er det utrolig fint der ute og det å sitte i stua hos mamma og pappa å se sola går ned i havet om sommeren fasinerer meg like mye den dag i dag som da vi flyttet til plassen.

Jeg begynte på Åmøy Skole og der trivdes jeg godt. Vi hadde mange forskjellige lærere, men slo oss til ro med at det var vell slik det skulle være. Ble storesøster på nytt den 30 november i 1982. Da kom ett bittelite nurk til verden som senere fikk navnet Vivian. Det var nok min bror og jeg som hadde det beste og næreste forholdet i mange år, men etter hvert som Vivian vokste opp så fikk hun da lov til å være mer og mer sammen med oss når vi fant på ting.

Jeg gikk på Åmøy Skole helt til jeg skulle begynne i 7 klasse, da måtte jeg over til Enga skole og gikk fra en klasse på 3 til en klasse på 12 elever. Helt formidabelt!!! J

Og da vi begynte i 8 klasse så kom det 17 stykker til fra Halsa Skole og vi ble 29 stk som hadde det veldig mye moro sammen.

Jeg har bestandig hatt lyst tilå gå på folkehøyskole når jeg var ferdig med ”plikt” årene, og det ble til at jeg og ei veldig god venninne emigrerte til nord trøndelag/ lottobygda og begynte på Bakketun Folkehøyskole.

Kan ikke beskrive med ord hva jeg syns om det skoleåret!!!

Det var uten tvil det beste året jeg noen gang har hatt og jeg lærte utrolig mye om både meg selv og andre det året.  Det er det aller beste skoleåret jeg noen gang har hatt!!!!

                     Fikk mange gode venner og flere av dem har jeg kontakt med den dag i dag.

                   

Så dro jeg til Mo i Rana for å gå på helse/sosial. Likte meg ikke så veldig godt der så jeg var snar å dra derfra når skoleåret var omme. Jeg vendte nesa hjemover og prøvde meg på litt forskjellig før jeg atter en gang begynte på skole. Jobbet som dagmamma, var i nesten 1 år på en skole og treningssenter for psykisk utviklings hemmede.

Så begynte jeg på barnepleien i Glomfjord og skulle prøve å lære meg litt som jeg kunne ta videre med meg på veien.

Etter det året var jeg grundig lei av alt som het skole, så da ville jeg jobbe igjen. Jeg Var i noen månder på ett bofellesskap for psykisk utviklingshemmede og jeg var hjemmehjelp en stund før jeg fikk en jobb sørafor å dro av gårde.

Der nede traff jeg han som skulle bli far til mine to herlige gutter. Flyttet sammen med Geir og jobbet litt overalt i barnehager og som dagmamma før vi sa farvell til hans to søte små jenter,familien hans og våre felles venner og flyttet til meløy. Vi begynte begge to å jobbe på ett lakseslakteri og hadde endelig slått oss til ro. Men det måtte være noe med luften her oppe, eller noe jeg hadde spist… for plutselig begynte jeg å legge på meg å magen ble stor J

Den 15 februar i 1997 ble Kristian født tre uker før termin og jeg var blitt mamma, Geir hadde fått sin første sønn og Sunniva og Vivian hadde fått en lillebror.

Lykken var stor og vi bestemte oss for å kjøpe hus. Tiden gikk og jeg ble gravid igjen. Så den 9 desember noen dager etter terminen i 1999 ble Simen-Tobias født. Han ble møtt av en kjempestolt storebror og trivdes godt som siste skudd på familie treet.

Mye har skjedd siden den tid.

Jeg begynte å jobbe på Bofellesskapet på Engavågen igjen og jobbet også fast på slakteriet.

I oktober 2003 flyttet jeg fra Geir og leide meg ett hus som jeg senere har kjøpt.

Geir og jeg har ett veldig greit forhold og vi har gjort hva vi kan for at guttene våre skal ha det bra. Og det virker som vi har lyktes med den oppgaven. For guttene er blide og glade, sunne og friske. Så det virker som de har det veldig bra.

Selv har jeg det helt topp!!!

Har fått ett hus jeg trives veldig godt i, har mange gode venner og så har jeg min kjære Per som jeg er så ufattelig glad i. Elsker deg, skatten min.

Livet er herlig dere!!!!

Dette var litt om meg og hva jeg har drevet med gjennom tiden.

Tudelidu…

Hovedsiden