EN DAG
En dag ville jeg gå gjennom byen.
- Det kunne du vel, sier du.
Hver gang jeg gikk gjennom byen
visste jeg at jeg var der
og at alle andre var der.
- Det så du vel, ikke sant, spør du.
-------------
Av og til spurte jeg lavt inni meg
- hvordan har du det egentlig?
- hvorfor har du så tomme øyne?
- noen ganger er de også redde, - eller usikre.
- Hvorfor?
Men du trenger ikke svare på det nå.
Jeg har møtt mora di, faren din,
bestemora di,
og søstra og broren din.
En dag møtte jeg også oldefaren din
og sønnen og datteren din.
Noen av oss har fortalt hverandre
hvordan vi har det.
Vi snakket om deg også.
------------
I fjor møtte jeg deg
og den lille sønnen din.
Han smilte til meg
jeg også til ham, og jeg sa, - god dag lille du.
Han spurte hvor mange år jeg var
og du tok ham opp på armen
og forklarte omtenksomt
at slikt spør man ikke om
ikke en voksen dame.
Det er en fin unge du har.
Et lite menneske som vil suge til seg
- lærdom.
--------------
Uka etter venta vi på samme bussen.
Du hadde mye å bære på
det hadde jeg også og satte meg på benken.
Det satt en dame der fra før
med et skainett og en hånveske
på fanget.
Hun kunne vel være et sted
mellom 40 og 70 år.
Det var god plass til tre stykker.
En stund lurte jeg på om du var døv
men det visste jeg du ikke var.
Det var bare du som fikk
sitteplass på bussen.
Det trengte du virkelig.
Det må være tungt å stå
og holde to domusnett i ene handa
og ett i den andre.
Jeg sa det til deg
nå ville jeg ikke ha sagt det så høyt.
Alle så på deg.
---------
Jeg kunne ha fortalt deg om den gangen
jeg var den første
som søkte på den ledige jobben.
Men du løy for meg
- sa at den allerede var besatt.
Jeg sier ikke at jeg skulle
ha den,
men du skulle ikke ha løyet for meg.
Hvorfor gjorde du det?
Var det for å skåne meg?
eller deg?
eller ditt?
-------------
Jeg kunne ha minnet deg om da jeg kjøpte
en halvliter
og du lo av meg.
Og den gangen jeg henta P-pillene på apoteket
lo du også.
-----------
- En dag ville jeg gå gjennom byen.
- Jeg ville kjenne gata under føttene.
- Sola i ansiktet.
- Jeg ville vite at jeg var der.
- Og at alle andre også var der.
Men jeg ville ikke møte smilene
og de gode, fine spørsmålene fra
sønnen din.
Jeg ville ikke tilby deg sitteplass på benken.
Jeg ville ikke søke på den jobben,
kjøpe ølet eller hente P-pillene.
-------------
Du eldre mann som har slitt i 63 år
som har et barnebarn som halter
og sier til han at det
kreves mye - og mer enn det
hvis han vil oppnå noe.
Du pene perfekte gutt
som ikke kjenner andre enn
perfekte skapninger med merkelapper.
Du jente som er like mange år som meg
og som har lest
mange bøker om alt mulig.
Du råtne kapitalist som tenker
- profitt, arbeidskraft og ytelse.
Du dame som likner min mor.
Du som aldri har hatt det godt
med noe annet enn
vaskefilla, brøddeigen og amminga.
Det kunne du.
Du lille barn som smiler til meg.
Jeg ville ikke møte dere da.
Jeg ville gå gjennom byen
uten å bli minnet om
at jeg ikke er dere.
- En dag
- Jeg kjenner gata under føttene
sola blender meg
og jeg ser ingen av dere
men jeg veit at dere er her.
Jeg gjengjelder et smil fra et barn
vinker til en venn av meg
- En øl hadde smakt ypperlig nå.
bkh - 84