Site hosted by Angelfire.com: Build your free website today!

Devegge-ætta

Et grevepar fra Skottland, Grev Clemet og hans frue Belju, kom til Norge på 1400-tallet og slo seg visstnok ned på Devegge i Nesbyen.

 


DUNVEGAN OG DEVEGGE

Gjennom flere hundre år har folk i Hallingdal snakket om grev

Clemet og hans frue Belju som ifølge tradisjonen skulle ha flyktet

fra Skottland og valgt Nes som fristed. Det heter at fruen

tilhørte den kjente MacLeod-klanen som ennå residerer på Dunvegan

Castle, og da paret slo seg ned i Nes kalte de sitt nye hjem:

Devegge. Høsten 1967 ble det arrangert en festligsammenkomst

i Nesbyen hvor daværende «høvding» for MacLeod-klanen

Dame Flora MacLeod fra Dunvegan, møtte Deveggeslekten, og

NRK Fjernsynet laget programmet «Skotsk-norsk slektsmøte i

Hallingdal».

Den første skriftlige kilde om Deveggetradisjonen finner vi i

Fogdens Wiels beskrivelse fra 1743. Etter å ha omtalt den gamle,

praktfulle Deveggestua skriver han: En greve, fordreven fra

Skottland, navnlig Clemet, som siden fikk tilnavnet Bonde, skal

have oppbygget dette hus. Hans frue, der skal have hedt Belju,

siges at have bygd kirken, som skal være 7 år yngre end huset,

og da kirkens bygning skal være oppført så lang tid efter, og

tillegges fruen synes det at manden på den tid må have været

død. Dette viser at de har besiddet gode midler, og historien

haver ingen urimelighed, når man observerer den sterke korrespondanse

der han været imellom de gamle norske og britiske

insuler.»

Flere historikere har fattet interesse for sagnet eller tradisjonen

om Devegge og foretatt undersøkelser, men ingen har

funnet noe bevis for at en skotsk greve bosatte seg her og ga

navn til gården. Blant andre har Rolf Scheen foretatt en del

undersøkelser. Han har selv vært i Skottland på Dunvegan

Castle, hvor MacLeod-klanen har residert i mange hundre år, og

han har blant annet skrevet til slektens historiker, The Honoray

Canon R C MacLeod ved katedralen i Newcastle, og forelagt

ham spørsmålet om det på skotsk side finnes noe som kunne

være med å løse gåten om hvorvidt det kom en grev Clemet fra

Skottland til Nes.

Scheen forteller at «den ærverdige 78 år gamle historiker» ble

meget interessert og diskuterte saken med en annen skotsk historiker,

John MacKenzie, som den gang visste mer om West

Highlands historie og tradisjon enn noe annet levende menneske.

Fra de to herrer fikk han følgende mulige konklusjon:

«Svartedauen kom ikke til Hebriderne. Drap var meget alminnelig

og Jarlen av Argylls eldste sønn drepte ca. 1430 et medlem

av den fremstående familien Fraser i en duell. Han måtte flykte

for å unngå hevn og dro først til Harris, hvor han ble forelsket

i en ung pike, Mary av MacLeod. Marys mor tilhørte Fraserfamilien,

så det kunne ikke bli tale om for hennes foreldre å tillate

ekteskap. Den unge Argyll måtte dra tilsjøs, men etter atskillige

år dristet han seg til å komme tilbake, giftet seg med Mary - og

sammen flyktet de til Norge.

For å holde seg skjult i sitt nye fedreland måtte de to ta seg

nye navn, og den unge Argyll tok navn etter sin skytshelgen St.

Clemen, som den dag idag har en kirke viet til seg i Ramsdale,

Harris. Mary laget seg et navn basert på Argyllernes familienavn

Cambel (Bella, kanskje først Cambella) Huset de bygde kalte de

opp etter hennes hjem, Dunvegan som siden ble radbrukket til

Devegge.» Slik skriver altså den skotske historiker.

På grunnlag av forskjellige andre opplysninger har Scheen

funnet ut at de må ha kommet til Norge omkring 1440. Han

hevder videre at den siste nordmann som skal ha kjent hemmeligheten

om grev Clemet og Bella var bestyreren ved «Det Ankerske

Arbeidshus» i Fredrikshald, Frederik Clemetsen som var

født i 1791. Han skal ha fortalt at han stammet fra grev Clemet

og at hans forfedre i mer enn 300 år vekselsvis hadde båret

navnene Clemet og Frederik. Frederik Clemetsen i Fredrikshald

hadde sin bestefar Fredrik Clemetsen på Modum, og i dette

distriktet finner vi riktignok flere gårder hvor disse navnene går

igjen.

Det er ikke usannsynlig at det kom en grev Clemet fra Skottland

til Norge omkring 1440, men det er lite sannsynlig at Devegge

har noe med Dunvegan å gjøre. Og om det skulle ha

kommet en fru «Belju» til Devegge omkring 1440, er det i alle

fall sikkert at hun ikke bygget noen kirke. Den gamle stavkirken

i Nes, som ble revet i 1860-åra, ble beviselig bygget før svartedauen.

Hvis slekten etter en grev Clemet hadde levd videre på

Devegge, burde vi også ifølge tradisjonen ha funnet navnene

Frederik og Clemet. Riktignok forekommer disse navnene i

Deveggeslekten et par ganger på 1700-tallet, men ingen av dem

som eide gården i den tiden vi kjenner fra 1528,har båret navnet

Frederik eller Clemet. I 1528 betalte Ærlen Diguegge gjengjerdskatt

av gården. I skattelistene forøvrig finner vi følgende navn:

1560, Rollfff Døuegge, 1577, Olluf Deuegge, 1618 Hallfuord

Deffuegge, 1647 Rollff Deffuegge og Knud Deffuegge, 1657

Laurids og Halvor Devegge, 1665,Sigvart Guttormsen Devegge

og Lars Rolfsen Devegge, 1695, Ole Larsen Devegge og Guttorm

Syversen Devegge, og utover 1700-tallet går navnene Ole,

Guttorm og  Syver igjen.

Intet av det foreliggende materiale kan nyttes som bevis for at

en grev Clemet og frue Belju bosatte seg i Nes og fikk mange

etterkommere i bygda, selv om mange gjerne vil tro at sagnet

medfører riktighet.

 

 

Kilde: Nesboka side 217-219. John Rønningen, 1981.


DEVEGGE-ÆTTA

 

Ein kan ikkje skrive om slekta vår utan å ta med lite om

Deveggesoga. Det handlar om denne tradisjon at eit grevepar frå

Skottland rømde til Norge i 1440 åra. Dei kom frå Hebridane,

og slo seg ned i Nes, Hallingdal. Noko av historia om dette

greveparet kan vel vera sann; men den heile og fulle sanninga

får vi truleg aldri greie på.

 

Orlogskaptein Rolf Scheen, Oslo, som arbeide mykje for å få

et oppklara denne gåta, vende seg til to skotske historikarar

for å få dei til å uttale seg om saka, og kvifor greven flykta.

Det var R. C. Mac Loed ved katedralen i Newcasle, og John Mac

Kenzie. Scheen fekk som svar at ingen trengde flykte på grunn

av Svartedauen, for den kom ikkje til Hebridane. Drap var derimot

svært vanleg.

 

Eldste guten til jarlen av Argyll hadde i 1430 ein duell med

eit medlem av den framståande familien Fraser, som då vart drepen.

For å unngå hevn måtte han flykte. Først kom han til

øya Harris på Hebridane. Her vart han kjend med ei ung jente

som heitte Mary Mac Loed, og han forelska seg også i ho Mary;

men mor til Mary var av Fraser-familien, og foreldra til den unge

jenta ga ikkje løyve til ekteskap. Unge Argyll drog då til sjøs;

men etter nokre år kom han attende til Harris, gifta seg likevel

med Mary, og saman flykta dei til Norge.

 

Mary var ætta frå Norge, og det var gjennom kong Olav Svarte av

Man som var gift med dottera til Mao Railt Armuinn. Ho var

arving til Dunvegan Castle på øya Skye; og Olav Svarte var i slekt

 med Harald Hårderåde, truleg son hans. Olav og kona frå

Dunvegan fekk to søner med norske namn. Tormod og Torguil, og

dei er stamfedrane til kvar si grein av Mao Loed-klanen. Torguil

(Torkild) til Lewisgreina og Tormod til Harrisgreina. Dei rådde

over store områder, som øyane Harris, Lewis og Skye.

 

For å halda seg skjult i det nye fedrelandet, måtte dei to unge

ta seg nye namn. Robert Argyll kalla seg Clemet etter sin

skytshelgen,- St. Clemens som enno har ei kyrkje vigd til seg

i Ramsdale, Harris. Mary tok namn etter det gamle familienamnet,

-Cambell som Argyllerætta brukte tidlegare. Ho kalla seg vel

først Cambella, og deretter Bella eller Beia. Garden som Clemet

rydda fekk då namnet Dunvegan etter heimen og slotsborga til fru

Bella.

 

Dette greveparet kom truleg hit til landet omkring 1440. Det

stemmer godt med ein familietradisjon frå Oslo som seier at grev

Clemet var til stades på Akershus slott i året 1449 då ein svensk

adelsmann vart krona til konge over Norge. Det var Karl Knutson

Bonde. Han var konge i Norge berre eit år; men tre ganger kom

han att som konge i Sverige. Det var ei fru Hilda Severinsen som

kunne fortelja om denne tradisjon i slekta si - til Rolf Scheen.

 

Kilde: Devegge – ei slekt frå Nes i Hallingdal. Ole Ulrik Schack, 1991.


Kart over Skottland

 


Klanen Macleod

 

Gallisk navn: MacLeód (Hør uttale)

Motto: Hold fast

Badge: Juniper

Område: Skye og Harris

Navnets opphav: Gallisk MacLeòid (Sønn av Leod, fra norsk ljot, stygg)

Pipesekk-musikk: MacLeod's Praise

 

History
Descended from the Norse kings of Man and the North Isles, the clan of MacLeod comprised two main branches, the MacLeods of Skye and the
MacLeods of Lewis. The MacLeods of Skye established the seat at Dunvegan, which remains the chief's seat to this day.

The name of this branch of the MacLeod clan, "Siol Tormod" from Tormod, grandson of Olaf the Black, who founded the clan. Tormod's son supported Robert the Bruce in the War of Independence but, by and large, the MacLeods retained their own spirit of independence through the tortuous politics of fourteenth and fifteenth century Scotland.

The survival of the clan during the reign of James V was due mainly to the 8th chief of Dunvegan, Alasdair Crotach, or "Hump-Back" as he was known. It was during his chieftainship that the famous fairy tower of Dunvegan was built - now hailed as one of the finest monuments in the Hebrides. He was also renowned as a patron of the arts, encouraging such activity as piping and pibroch music.

Another notable chief, Ruaraidh Mor, the 15th chief, continued the work of Alasdair Crotach and succeeded in establishing Dunvegan as the cultural centre of the isles. His name lives on in the shape of a great drinking horn which plays an integral part in the rite of passage of every MacLeod chief. The horn, which holds one and a half bottles of claret must be downed in one draft "without setting down or falling down".

One of the clan's most treasured relics is the Fairy Flag of Dunvegan. It is said to have been woven by fairies and to possess magical properties. It has been kept at Dunvegan for centuries and is said to bring luck and fortune to the Clan MacLeod.

 

Kilde: http://www.scotclans.com/clans/Macleod/history.html

 

 

Dunvegan Castle

 

MacLeod-klanens crest (mønster)

 

MacLeod-klanens ”badge”

 

 

MacLeod-klanens Arms of the ACMS

 


Linker

 

http://www.clan-macleod.com Masse nyttig informasjon om klanen, inkludert en studie av slekten.

 

http://www.dunvegancastle.com/ Informasjon om Dunvegan Castle

 

http://www.macleod-family-tree.co.uk/ Familietreet til MacLeod-klanen, av Anna MacLeod-Adams.