Et grevepar fra Skottland, Grev Clemet og hans frue Belju, kom til Norge på 1400-tallet og slo seg visstnok ned på Devegge i Nesbyen.
Gjennom flere hundre år har folk i Hallingdal snakket om grev
Clemet og hans frue Belju som ifølge tradisjonen skulle ha flyktet
fra Skottland og valgt Nes som fristed. Det heter at fruen
tilhørte den kjente MacLeod-klanen som ennå residerer på Dunvegan
Castle, og da paret slo seg ned i Nes kalte de sitt nye hjem:
Devegge. Høsten 1967 ble det arrangert en festligsammenkomst
i Nesbyen hvor daværende «høvding» for MacLeod-klanen
Dame Flora MacLeod fra Dunvegan, møtte Deveggeslekten, og
NRK Fjernsynet laget programmet «Skotsk-norsk slektsmøte i
Hallingdal».
Den første skriftlige kilde om Deveggetradisjonen finner vi i
Fogdens Wiels beskrivelse fra 1743. Etter å ha omtalt den gamle,
praktfulle Deveggestua skriver han: En greve, fordreven fra
Skottland, navnlig Clemet, som siden fikk tilnavnet Bonde, skal
have oppbygget dette hus. Hans frue, der skal have hedt Belju,
siges at have bygd kirken, som skal være 7 år yngre end
huset,
og da kirkens bygning skal være oppført så lang tid efter, og
tillegges fruen synes det at manden på den tid må have været
død. Dette viser at de har besiddet gode midler, og historien
haver ingen urimelighed, når man observerer den sterke korrespondanse
der han været imellom de gamle norske og britiske
insuler.»
Flere historikere har fattet interesse for sagnet eller tradisjonen
om Devegge og foretatt undersøkelser, men ingen har
funnet noe bevis for at en skotsk greve bosatte seg her og ga
navn til gården. Blant andre har Rolf Scheen foretatt en del
undersøkelser. Han har selv vært i Skottland på Dunvegan
Castle, hvor MacLeod-klanen har residert i mange hundre år, og
han har blant annet skrevet til slektens historiker, The Honoray
Canon R C MacLeod ved katedralen i Newcastle, og forelagt
ham spørsmålet om det på skotsk side finnes noe som kunne
være med å løse gåten om hvorvidt det kom en grev Clemet fra
Skottland til Nes.
Scheen forteller at «den ærverdige 78 år gamle historiker» ble
meget interessert og diskuterte saken med en annen skotsk historiker,
John MacKenzie, som den gang visste mer om West
Highlands historie og tradisjon enn noe annet levende menneske.
Fra de to herrer fikk han følgende mulige konklusjon:
«Svartedauen kom ikke til Hebriderne. Drap var meget alminnelig
og Jarlen av Argylls eldste sønn drepte ca. 1430 et medlem
av den fremstående familien Fraser i en duell. Han måtte flykte
for å unngå hevn og dro først til Harris, hvor han ble forelsket
i en ung pike, Mary av MacLeod. Marys mor tilhørte Fraserfamilien,
så det kunne ikke bli tale om for hennes foreldre å tillate
ekteskap. Den unge Argyll måtte dra tilsjøs, men etter atskillige
år dristet han seg til å komme tilbake, giftet seg med Mary - og
sammen flyktet de til Norge.
For å holde seg skjult i sitt nye fedreland måtte de to ta seg
nye navn, og den unge Argyll tok navn etter sin skytshelgen St.
Clemen, som den dag idag har en kirke viet til seg i Ramsdale,
Harris. Mary laget seg et navn basert på Argyllernes familienavn
Cambel (Bella, kanskje først Cambella) Huset de bygde kalte de
opp etter hennes hjem, Dunvegan – som siden ble radbrukket til
Devegge.» Slik skriver altså den skotske historiker.
På grunnlag av forskjellige andre opplysninger har Scheen
funnet ut at de må ha kommet til Norge omkring 1440. Han
hevder videre at den siste nordmann som skal ha kjent hemmeligheten
om grev Clemet og Bella var bestyreren ved «Det Ankerske
Arbeidshus» i Fredrikshald, Frederik Clemetsen som var
født i 1791. Han skal ha fortalt at han stammet fra grev Clemet
og at hans forfedre i mer enn 300 år vekselsvis hadde båret
navnene Clemet og Frederik. Frederik Clemetsen i Fredrikshald
hadde sin bestefar Fredrik Clemetsen på Modum, og i dette
distriktet finner vi riktignok flere gårder hvor disse navnene går
igjen.
Det er ikke usannsynlig at det kom en grev Clemet fra Skottland
til Norge omkring 1440, men det er lite sannsynlig at Devegge
har noe med Dunvegan å gjøre. Og om det skulle ha
kommet en fru «Belju» til Devegge omkring 1440, er det i alle
fall sikkert at hun ikke bygget noen kirke. Den gamle stavkirken
i Nes, som ble revet i 1860-åra, ble beviselig bygget før svartedauen.
Hvis slekten etter en grev Clemet hadde levd videre på
Devegge, burde vi også ifølge tradisjonen ha funnet navnene
Frederik og Clemet. Riktignok forekommer disse navnene i
Deveggeslekten et par ganger på 1700-tallet, men ingen av dem
som eide gården i den tiden vi kjenner fra 1528,har båret navnet
Frederik eller Clemet. I 1528 betalte Ærlen Diguegge gjengjerdskatt
av gården. I skattelistene forøvrig finner vi følgende navn:
1560, Rollfff Døuegge, 1577, Olluf Deuegge, 1618 Hallfuord
Deffuegge, 1647 Rollff Deffuegge og Knud Deffuegge, 1657
Laurids og Halvor Devegge, 1665,Sigvart Guttormsen Devegge
og Lars Rolfsen Devegge, 1695, Ole Larsen Devegge og Guttorm
Syversen Devegge, og utover 1700-tallet går navnene Ole,
Guttorm og Syver igjen.
Intet av det foreliggende materiale kan nyttes som bevis for at
en grev Clemet og frue Belju bosatte seg i Nes og fikk mange
etterkommere i bygda, selv om mange gjerne vil tro at sagnet
medfører riktighet.
Kilde: Nesboka side 217-219. John Rønningen, 1981.
Ein kan ikkje skrive om slekta vår utan å ta med lite om
Deveggesoga. Det handlar om denne tradisjon at eit grevepar frå
Skottland rømde til Norge i 1440 åra. Dei kom frå Hebridane,
og slo seg ned i Nes, Hallingdal. Noko av historia om dette
greveparet kan vel vera sann; men den heile og fulle sanninga
får vi truleg aldri greie på.
Orlogskaptein Rolf Scheen, Oslo, som arbeide mykje for å få
et oppklara denne gåta, vende seg til to skotske historikarar
for å få dei til å uttale seg om saka, og kvifor greven flykta.
Det var R. C. Mac Loed ved katedralen i Newcasle, og John Mac
Kenzie. Scheen fekk som svar at ingen trengde flykte på grunn
av Svartedauen, for den kom ikkje til Hebridane. Drap var derimot
svært vanleg.
Eldste guten til jarlen av Argyll hadde i 1430 ein duell med
eit medlem av den framståande familien Fraser, som då vart drepen.
For å unngå hevn måtte han flykte. Først kom han til
øya Harris på Hebridane. Her vart han kjend med ei ung jente
som heitte Mary Mac Loed, og han forelska seg også i ho Mary;
men mor til Mary var av Fraser-familien, og foreldra til den unge
jenta ga ikkje løyve til ekteskap. Unge Argyll drog då til sjøs;
men etter nokre år kom han attende til Harris, gifta seg likevel
med Mary, og saman flykta dei til Norge.
Mary var ætta frå Norge, og det var gjennom kong Olav Svarte av
Man som var gift med dottera til Mao Railt Armuinn. Ho var
arving til Dunvegan Castle på øya Skye; og Olav Svarte var i slekt
med Harald Hårderåde, truleg son hans. Olav og kona frå
Dunvegan fekk to søner med norske namn. Tormod og Torguil, og
dei er stamfedrane til kvar si grein av Mao Loed-klanen. Torguil
(Torkild) til Lewisgreina og Tormod til Harrisgreina. Dei rådde
over store områder, som øyane Harris, Lewis og Skye.
For å halda seg skjult i det nye fedrelandet, måtte dei to unge
ta seg nye namn. Robert Argyll kalla seg Clemet etter sin
skytshelgen,- St. Clemens som enno har ei kyrkje vigd til seg
i Ramsdale, Harris. Mary tok namn etter det gamle familienamnet,
-Cambell som Argyllerætta brukte tidlegare. Ho kalla seg vel
først Cambella, og deretter Bella eller Beia. Garden som Clemet
rydda fekk då namnet Dunvegan etter heimen og slotsborga til fru
Bella.
Dette greveparet kom truleg hit til landet omkring 1440. Det
stemmer godt med ein familietradisjon frå Oslo som seier at grev
Clemet var til stades på Akershus slott i året 1449 då ein svensk
adelsmann vart krona til konge over Norge. Det var Karl Knutson
Bonde. Han var konge i Norge berre eit år; men tre ganger kom
han att som konge i Sverige. Det var ei fru Hilda Severinsen som
kunne fortelja om denne tradisjon i slekta si - til Rolf Scheen.
Kilde: Devegge – ei slekt frå Nes i Hallingdal. Ole Ulrik Schack, 1991.
Gallisk navn: MacLeód (Hør uttale)
Motto: Hold fast
Badge: Juniper
Område: Skye og Harris
Navnets opphav: Gallisk MacLeòid (Sønn av Leod, fra norsk ljot, stygg)
Pipesekk-musikk:
MacLeod's Praise
History
Descended from the Norse kings of Man and the North Isles, the clan of MacLeod
comprised two main branches, the MacLeods of Skye and the MacLeods of Lewis. The MacLeods of Skye established
the seat at Dunvegan, which remains the chief's seat to this day.
The name of
this branch of the MacLeod clan, "Siol Tormod" from Tormod, grandson
of Olaf the Black, who founded the clan. Tormod's son supported Robert the Bruce in the War of Independence but, by and large,
the MacLeods retained their own spirit of independence through the tortuous
politics of fourteenth and fifteenth century Scotland.
The
survival of the clan during the reign of James V was due mainly to the 8th
chief of Dunvegan, Alasdair Crotach, or "Hump-Back" as he was known. It
was during his chieftainship that the famous fairy
Another
notable chief, Ruaraidh Mor, the 15th chief, continued the work of Alasdair
Crotach and succeeded in establishing Dunvegan as the cultural centre of the
isles. His name lives on in the shape of a great drinking horn which plays an
integral part in the rite of passage of every MacLeod chief. The horn, which
holds one and a half bottles of claret must be downed in one draft
"without setting down or falling down".
One of the
clan's most treasured relics is the Fairy Flag of Dunvegan. It is said to have
been woven by fairies and to possess magical properties. It has been kept at
Dunvegan for centuries and is said to bring luck and fortune to the Clan
MacLeod.
Kilde: http://www.scotclans.com/clans/Macleod/history.html
Dunvegan Castle
MacLeod-klanens crest
(mønster)
MacLeod-klanens
”badge”
MacLeod-klanens Arms of the ACMS
http://www.clan-macleod.com Masse nyttig informasjon om klanen, inkludert en studie av slekten.
http://www.dunvegancastle.com/ Informasjon om Dunvegan Castle
http://www.macleod-family-tree.co.uk/ Familietreet til MacLeod-klanen, av Anna MacLeod-Adams.