TO SLAGS KJÆRLIGHET - og andre adopsjonsdikt

Legacy of an adopted child

Once there were two women,
who never knew each other.
One you can’t remember,
the other you call Mother.

Two different lives
were there to shape your one.
One was your guiding star,
the other became your sun.

The first one gave you life,
the second taught you how to live it.
The first gave you a need for love,
the second was there to give it.

One gave you nationality,
the other gave you a name,
One gave you the seed of talent,
the other gave you an aim.

One gave you emotions,
the other calmed yor fears.
One saw your first sweet smile,
the other dried your tears.

One gave you up -
it was all that she could do.
The other prayed for a child,
and God led her straight to you!

And now you ask me through your tears,
the age-old question through the years:
Heritage or environment,
wich are you the product of?

Neither, my darling, neither,
just two different kinds of love.

Anonymous

Gjendiktning ved Sverre Blaasvær:
To slags kjærlighet

På jorden lever to bestemte kvinner
Men aldri blir de kjent, disse to
Den ene er deg bare nær i minnet
Den andre kaller du for mor.

To kvinners liv er nøye føyet sammen
Ditt liv er helt, og ikke delt i to
Din vei er lys i skinn av mødrearven
Du fikk en ledestjerne og en sol.

Den første kvinnen ga deg liv, vårt barn
Og av den andre lærte du å leve
Den første gav deg kjærlighetens savn
Den andre hadde kjærlighet å dele.

Den ene gav deg nasjonalitet
Den annen satte ømt på deg et navn
Den første gav deg evner og talent
Mens andre kvinne brakte mål og navn.

Den ene gav deg følelsene dine
Den annen lindrer uro i ditt sinn
Den ene gledet seg ved første smilet
Den annen kysser tårer av ditt kinn.

For første kvinne måtte du gå tapt
Hun kunne ikke gjøre noe mere
Den annen holdt for barnet bønnevakt
Og nådde slik til deg, for Gud fikk lede.

Arv, miljø? Du spør oss gjennom gråten
om herkomsten til bildet i ditt speil
Skapt på ene eller andre måten?
Hvordan er jeg blitt til nettopp meg?

Verken arv eller miljø gir svar på gåten
men TO SLAGS KJÆRLIGHET ga form til deg.

Fra en tavle i Kaisa Hang Buhay
Foundation, Manila.

You first came in an envelope,
with letters, forms and such.
Just two tiny little pictures,
with nothing warm to touch.

You grew in our imagination,
in our hearts and in our minds.
You have brought us even greater joy,
than we ever thought we would find.

A phonecall started labour pains,
which lasted till we met.
Strangers brought together
a day we won't forget.

You bloomed as you were planted,
in our hearts, our lives our home.
Our child of chance, of plan, of will,
you are now our very own.

DIKT

Tett inni armen min ligger min lille prins,
du ligger så trygt og sover, og er det beste som finns!

Hva var det du så der i drømmen, som fikk tårene frem på ditt kinn?
Hvem trøstet deg før, du min kjære, før jeg fikk bli mammaen din?

Tankene er så mange, et svar vil jeg aldri få,
men stort er dette under, at det er JEG som får trøste deg NÅ...

Mowgly (en India-mamma)

LIVSVEVEN

Når veven har endelig stilnet

og skyttelen sluttet å slå

Vil Gud trekke teppet til side

og la oss riktig forstå

At også de mørke tråder

- såvel som de lyse bånd -

Var helt nødvendig for mønsteret

fra Mesterens mektige hånd.

(forfatter =?)

TO SLAGS KJÆRLIGHET og andre adopsjonsdikt