Rasens historie er mer enn 200 år gammel. Rasen stammer fra en berømt arbeidsterrier ved navn Trevelyn Old Flint. I begynnelsen ble rasen kalt for Rothbury terrier. Den første hunden som ble kalt Bedlington Terrier ble født på begynnelsen av 1800-tallet, i byen Bedlington i Nord-England. Bedlington terrieren ble brukt som rottefanger på gårdene, samt småviltjakt. Rasen ble også brukt av sigøynerne til krypskytterjakt. Den hadde den fordelen at den jaget raskt og taust.

De første Bedlington Terrierne som kom til Norge, ble importert fra Danmark i 1917, men det ble ikke drevet aktiv avl før i 1950- og 60- årene. Foruten danske og engelske importer har også hunder fra Sverige, Finnland, Holland og Tyskland dannet grunnlaget for rasens utvikling i Norge. De siste tiårene har rasen blitt sjeldnere, og fra 1990 har det ikke blitt født mer enn ca 10 valper av denne rasen pr.år i Norge.

Rasen er kjent for å være svært barnevennlig, og egner seg godt som familiehund. En Bedlington Terrier vil som regel også gå fint sammen med andre kjæledyr. Den er glad i å løpe fritt, og trenger daglige turer av rimelig lengde.

Svakheter hos rasen: Kobbertoksikose eller bedlingtonhepatitt er en spesiell sykdom hos denne rasen. Årsaken er en enzymdefekt som fører til opphopning av kobber, spesielt i leveren. Utbredelsen av denne sykdommen er angitt som middels.