Adelens udiskrete sjarm...
Selv er jeg ganske urban, nokså snobbete, og litt bohem også...
Hadde historiens utvikling vært en annen, kunne jeg vært både Greve og det som verre er, men det vil jeg ikke dvele ved.
Ok, og så har jeg vel en slags "fetisj", eller kanskje snarere en preferense for gamle borger og slott, middelalder, adel, ritualer og mystikk.
Samtidig byr for eksempel losjevirksomhet og annet "broderskap" meg kraftig imot. Nok om det...
For meg var det uansett ikke unaturlig å "rappe" en Grevetittel når jeg skulle lage et nick... ;-)
Alt dette gjør nok at jeg kan bli komplett utålelig for noen, og ganske sjarmerende for andre...
Det passer sammen med nicket, syns jeg - andre kan vel mene at det har klikket for meg *ler*, men det får nå stå sin prøve...
Fiksjon og virkelighet
Selv liker jeg godt å dvele litt ved hva som faktisk skjer og hva som ikke skjer.
Jeg er spesielt glad i grensen mellom det virkelige og det uvirkelige, og ikke alltid så opptatt av hva som er hva.
En chat er et utmerket sted for dette. Det som skjer fysisk, er at en del folk sitter foran hver sin dataskjerm og taster.
Men skjer det noe mer?
Man ler, blir lei seg, blir fornærmet, sint, man føler seg krenket, man får respekt, tillit eller mistro...
Altså skjer det noe... om ikke fysisk, så i hodene til de som deltar.
Man snakker jo faktisk med folk, folk møtes, blir kjent, man knytter vennskapsbånd...
Og samtidig er man hjemme i sitt eget hus, eller på jobb, eller på ferietur i Australia...
Og; på chat kan du jo være Kong Salomo den ene dagen og Jørgen Hattemaker den andre...
Er dermed alt bare et spill? En lek? Til det ytre blir svaret ja. Men samtidig har vi allerede sagt
at det skjer noe i hodene til folk. Og folks mentale helse og velvære er ingen lek.
I en BDSM-relasjon ser man at D/s kan fungere utmerket over nett. Nettet blir kun et medium, hvor
Domen formidler sine befalinger til suben. Slik sett kan Domen sitte i Tromsø og befale suben i Buenos Aires å
slanke seg, legge på seg, vaske huset eller bilen, klippe seg eller la håret gro, gå i sølibat, trene, eller hva som helst,
per nett, eller per telefon - en kan faktisk slik fjernstyre livet til et annet menneske...
Man kan også fjernstraffe, ved å la suben påføre seg selv smerte, eller stå i skammekroken, eller ydmyke seg på en eller annen måte
Men husk: Muligheten for å støtte suben er begrenset, noen trøstens ord er det man klarer å få til - nærhet går ikke - men en virtuell klem er bedre enn ingen klem.
Alt dette forutsetter at det er en Dom/sub-binding til stede, ellers blir det jo rent patetisk.
Skremmende? Forlokkende?
Og det suben da gjør fysisk, skjer jo i virkeligheten, det er bare årsaken til at det skjer som blir eh... noe spesiell...
Så hva er hva?
Hva er fiskjon? Hva er fantasi? Hva er virkelighet?
Noe klart svar fins ikke.
I denne sammenhengen er dette heller ikke poenget.
Le Loup-Garou
Et eller annet er det med varulver...
Litt forlokkende, og litt skremmende på en gang, ikke sant? Ulver er jo usedvanlig ålreite dyr,
og Månen har en forunderlig kraft... Jeg liker svært godt å gå tur i måneskinn... Ser opp på månen
og føler meg styrket ved det... Noen ganger føler jeg for å ule...
(Nå har det ihvertfall rabla for han...) *ler*
\/----\/
Les autres Pages du Comte de Vitesse
Un autre poeme du Comte de Vitesse
La première Page du Comte de Vitesse
