Malin Yasmin ble født 18. Januar 2003. Hun var 2250 gram tung, og 45 cm lang. En liten prinsesse.
Fødselen startet allerede dagen før...
17. Januar 2003 skulle jeg til kontroll på sykehuset, på grunn av høyt blodtrykk, dårlig funksjon i morkaken, og liten baby. Jeg hadde tre uker og to dager igjen til termin, og var rett og slett drittlei. Magen var stor og tung, og det var vanskelig å få sove ordentlig med halsbrann og bekkenløsning.
På do ser jeg at slimproppen har gått, og tenker ikke så mye over det. Det kan gå både en og to uker fremdeles. Men tenker at jeg kan ialfall nevne det for jordmoren på kontrollen.
Høygravid og pløsete. (Mye vann i kroppen pga svangerskapsforgiftning.
Klokken ni tropper jeg opp på sykehuset. Jeg må ligge i en time med CTG registrering, for å se hvordan babyen har det inni magen. CTGen viser at lille sprelle sover, men har det helt fint. Deretter er det inn til Jordmor Claudia. Hun veier meg, og måler blodtrykk og diverse. Jeg nevner at slimproppen har gått, og hun spør om hun skal røske livmorhalsen litt for å få fortgang i ting. Den er jeg med på. Hun sier ha det bra, og legger til: Ikke reis for langt vekk, der blir nok fødsel i løpet av uka!
Vel hjemme merker jeg at jeg blør. Panikken setter inn, og jeg ringer til mamma, som beroliger meg med at det er helt normalt å blø etter å ha blitt røsket (strippet som det heter på fagspråket). Dagen går slik den pleier. Sitter i sofaen og ser på TV, spiser litt, drikker litt, og tisser masse. Reiser en tur på plantasjen for å handle ved, så hjem og spise litt til. Syns jeg kjenner noe som skjer innimellom, men ikke noe merkverdig. Bare litt murring. Har jenvlig kontakt med mamma og tante på telefonen hele dagen. Mamma skulla være med på fødselen, men siden hun satt fast på andre kanten av fjorden, så var det greit å ha tante i bakhånd.
I femtiden merker jeg at det som skjer i magen, begynner å skje ganske regelmessig. Det er ikke vondt, det bare strammer litt. Ca femten minutter mellom hver "stramming". Avfeier det som kynnere, og fortsetter å kjede meg foran tven.
Klokken åtte er det blitt litt vondere, men ikke sånn kjempevondt. Den første norske episoden av Idol noen sinne, går med til å ta tiden på riene. Var slettes ikke sikker på om dette var rier, men vi tok tiden sånn for sikkerhet skyld. Når idol er slutt, vandrer jeg litt rundt på gulvet og puster. Begynner å bli litt vondt nå. Sambo ligger på sofaen og sover. (lader opp, kanskje?)
I ti tiden sier samboeren min, Jim Ryun, at vi burde tenke på å komme oss til sykehuset, "bare sånn for sikkerhetsskyld". Bedre å reise en gang for mye en for lite, vet du vel... Jooo, okey... Vi pakker oss ut i bilen. Jeg får en rie på trappa, og siden jeg bærer sekken selv så må jeg stoppe. VENT FOR HELVETE!!! brøler jeg og hiver sekken etter sambo.
Når vi kommer til sykehuset blir jeg lagt på CTG igjen. I tillegg så har jeg glemt halsbranntablettene mine, og akkurat der og da var det verdens undergang. Men jeg overlever. Får beskjed om at jeg må ha en UL siden babyen er så liten, for å sjekke hvordan hun takler riene. Joda, takk for den du. Ligger der med rier, og nå var det VONDT. Overlegen sjekker navlestreng og alt mulig, jooda, ser fint ut dette. Så kommer en annen lege inn, med en student på slep. Om de kunne lære denne studenten og måle blodgjennomstrømningen i navlesnoren? Joda, klart det, sier overlegen. Der ligger jeg en lang halvtime ekstra, med rier og halsbrann som ikke ligna grisen, mens denne kvisete studenten skal lære dette. Da det hele er over sier JM, så snillt av deg å la henne få lov når du hadde så vondt? Hadde jeg VALG??? Det var mer en jeg visste....
Blir ført inn på fødestue 5, en av de to med badekar. (Ikke det at jeg fikk brukt det, da... Får på ny ctg, og den skal være der en stund. Så får jeg beskjed om at det er leeeeeeeenge til jeg skal føde, sikkert ikke før utpå ettermiddagen, kveldingen neste dag. Det er for tidlig med epidural nå, men du skal få to paracet og en sovetablett... Åh, så det hjalp. Ble bare rar i huet av sovetabletten, og smertene var like smertefulle... Klokka var ca halv ett.
I tre tiden på natta våkner jeg fullstendig. VONDT som bare det... JM kommer inn og spør om jeg vil ha klyster. JA TAKK. Går på do, og påstår at jeg kan sette det selv... Etter fem minutters prøving må jeg kapitulere og ringe JM. Jeg må si at det å holde inne klyster mens du har vonde rier var en interessant opplevelse.
Etter jeg har fått "gjort fra meg" kommer jeg inn på fødestua. Der er tante kommet! Husker ikke når sambo ringte henne. Ligger der og prater mellom riene, og pinholder fast i senga når riene kommer, og de kommer tett... Klokken fire får jeg beskjed om at anestesilege er bestillt, han skal bare gjøre ferdig en operasjon først. Han kom i halv seks tiden, og før klokken seks var jeg så og si smertefri. Det vil si, jeg kjente ennå riene, men det tok de verste toppene. Kvart på syv kjenner jeg et PANG midt under ei ri, mens sambo er ute og røyker. DER GIKK VANNET! Gliser jeg til tante. Hun får angst og drar som en tulling på JM. Vips hadde jeg 10 cm. Hadde ingen pressrier, men fikk beskjed om å presse forsiktig siden hodet til babyen lå litt høyt oppe i bekkenet.
Ti over syv får jeg beskjed om å presse ordentlig. Og gjett om jeg gjør! *puste pese* Hjertelyden til baby er ustabil under pressingen, og tar seg ikke godt nok opp i pausene. Jeg blir beordret over på siden, men klarer ikke presse i den stillingen. JM som holdt kneet mitt oppe, slipper det bare, og jeg føler at babyens hode skulle knuse. HOLD DAAAAA!!! Etter litt om og men får jeg snu meg tilbake i halvt sittende stilling. De skrur opp dryppet, og jeg hører de mumler ordet keisersnitt (min store skrekk). Jeg presser det jeg er god for. Tante kikker ned og sier: Jeg tror hun har sort hår, med grøtete stemme. IKKE SI SÅNNT DA! Brøler jeg... Jeg presser videre og klokken 07.32 sklir hun ut! Min lille Malin Yasmin. 2250 gram, 45cm og 32 HO. Det ingen fortalte meg før lenge etterpå, var at hjertelyden datt helt ut et øyeblikk, og det var derfor jeg ikke fikk henne opp på magen med en gang. De måtte få liv i henne først...
Hun hadde lavt blodsukker og ble på nyfødtintensiven i elleve dager. Litt liten og umoden for "alderen", og klarte ikke oppretholde kroppstemperaturen. Dessuten måtte hun ha mat i sonde for å oppretholde blodsukkeret.
En pitteliten nyfødt Malin. Bare fem timer gammel...
Nå er Malin Yasmin snart tre og et halvt år gammel, og stor jente. Hun har store brune øyne etter sin far, og smilehull i det ene kinnet etter sin mormor. Hun får flere og flere trekk etter meg desto mer hun vokser.
Og hun er fremdeles verdens vakreste lille prinsesse. Ingrid Alexandra, Gå hjem å vogg! ;)
Gullkornene kommer som perler på en snor for tiden. Denne samtalen fant sted 20.06.2006.
Malin: Mamma?
Annelin: Ja?
Malin: Du har stor mage, du!
Annelin: Javel? Har jeg det?
Malin: Ja! Kjempestor! Masse mat inni der!
Annelin: (småfornærma) Jo, takk skal du ha...
Malin: Værsågod! 
En nydelig brudepike, og en tøff brudesven 22.07.2006
Malin er ei riktig lita dolle-jente. Hun elsker å pynte seg med diverse sminkegreier og kjoler og sko. Den fiiineste kjolen hun eier må være Belle Kjolen. (Fra skjønnheten og udyret). Den fikk hun av Tante Helen, og den er nærmest oppbrukt nå. Som du får se på videoene nederst på siden er den mer en askepottkjole i filler enn en Ballkjole... Men Malin elsker den, og svinser derfor rundt i den tilnærmet daglig.
Hun er også veldig glad i musikk. Hun liker egentlig det meste, men for tiden er det dansemusikk det går i. Hey Mama, Dragostea din Tei osv.
Sett på denne videoen før du går videre. Den er nemlig soundtrack til videoklippene med Malin som danser.
(filmet med digitalkamera uten lyd)
Upload videos at Bolt.
Januar 2007:
Malin har nå rukket å bli hele fire år gammel. Det som står mest i hodet på henne nå, er DISNEY PRINSESSER! En av de lykkeligste dagene i hennes liv var da hun fikk sin første bokpakke fra DisneyPrincess bokklubben! Hun har også fått sin egen hjemmeside, og den finner du her: www.malinyasmin.piczo.com Jeg kommer ikke til å oppdattere noe særlig mer om henne her inne, siden hun nå har sin egen side. Så dere får heller følge med der. ;)
